Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 32 artikler om Filosofi & vitenskap

Lese tid (240 ord/min): 8 minutter

Hva er filosofi?

Filosofi, kommer fra det greske ordet philosophia  som betyr “kjærlighet til visdom“. Begrepet kommer fra antikkens greske filosofer, hvor de mest kjente filosofene er Socrates, Platon og Aristoles som levde i antikkens Hellas. Siden da har filosofien utviklet seg videre og blitt påvirket av forskjellige kulturer, samfunn og teknologiske fremskritt.

Filosofi er et omfattende og komplekst felt som søker å forstå grunnleggende spørsmål om eksistens, kunnskap, verdier, fornuft, bevissthet og språk gjennom tenking og samtaler. Filosofi skiller seg fra andre måter å adressere slike problemer på ved å benytte seg av en kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter. Filosofi går ut på å stille kritisk spørsmål til de mest grunnleggende spørsmål:

  • «Hvorfor er jeg født og hva er meningen med livet?»
  • «Hva er kunnskap?»
  • «Hva er sannhet?»
  • «Hva gjør en handling verdifull?»
  • «Hva er tid?»

Opprinnelig omfatter begrepet ethvert forsøk på å forstå og forklare verden eller naturen og dens prosesser, og på å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel.

Definisjon >> Filosofi

Filosofi er:

Å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon.

Å definere begrepet mer konkret er vanskelig. Filosofering er å forsøke å finne begrunnede svar på spørsmål om natur, samfunn og menneskets forhold til verden gjennom tenking og samtaler.

I antikkens Hellas var en filosof en som søker kunnskap ved logisk spekulasjon og observasjon framfor å stole på overleverte mytiske eller mytologisk tradisjoner.

Til å begynne med skilte vi ikke mellom de ulike formene for viten fra hverandre, men benevnte all viten som filosofi. Filosofi er dermed begynnelsen på vitenskapen. Forskjellen mellom filosofi og vitenskap kan forklares slik:

Når et problem kan stilles så konkret og presist at vi klart ser hvordan det kan besvares, for eksempel ved vitenskapelige metoder, opphører det ofte å være et filosofisk problem.

Problemstillingen omkring hva filosofi er ble imidlertid gradvis spesifisert allerede i oldtiden ved at ulike enkeltvitenskaper ble skilt ut fra filosofien; først ute var matematikk og naturvitenskap, som ble skilt ut som egne kunnskapsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem.

Filosofi er ingen grunnvitenskap

Filosofi er ikke en grunnvitenskap. Dette fordi så snart en problemstilling er klart formulert og metoder utarbeidet, forlater spørsmålet filosofien og blir enten en del av en enkeltvitenskap eller en helt ny vitenskap. 

Russell (1964) sier at filosofisk kunnskap ikke skiller seg radikalt fra vitenskapelig kunnskap. Forskjellen mellom filosofi og vitenskap ligger imidlertid i at filosofien grunnleggende opererer kritisk, mens vitenskap dreier seg om å dokumentere “bevis”. Filosofiens oppgave blir da å foreta kritiske undersøkelser av de prinsippene som anvendes både i vitenskapen og dagliglivet.

Undring

En vanlig oppfatning er å forstå menneskets evne til undring som filosofiens opphav. Næss (1999:10) skriver for eksempel i boken Livsfilosofi at:

«Filosofien begynner med undring og slutter med undring – dyp undring.»

Men hva er egentlig undring? Å gi en god definisjon er vanskelig, men i artikkelen: «Barnets undring – et oversett potensial», gir Opdal (1993:11) følgende karakteristikk av undring:

“Undring er en slags uro med hensyn til det foreliggende er det slik det ser ut som, eller må det kan hende oppfattes på en helt annen og ny måte? Den kommer til uttrykk som en problematisering av det vi ellers tar for gitt; av våre begreper, våre resonnementer og våre grunnleggende antagelser”.

I følge Opdal, inntreffer undring i det man tar et skritt tilbake og tenker gjennom det som ellers virker selvfølgelig i tilværelsen. For å tydeliggjøre hva han legger i ordet undring foretar han et skille mellom det å være nysgjerrig og det å undre seg. I dagligspråket brukes ofte ordene nysgjerrighet og undring om hverandre, men i følge Opdal er det en forskjell på det å være nysgjerrig og det å undre seg. Denne forskjellen har å gjøre med å stille dagligdagse, vitenskapelige og tekniske spørsmål på den ene siden, og reise et filosofisk problem på den andre siden. Når man spør for eksempel hva klokken er, eller hvilket material klokken er laget av, spør man i følge Opdal ut fra sin nysgjerrighet. Reiser man imidlertid et spørsmål om hva tid er, er det undring som ligger til grunn for spørsmålet.

Aktivitet og øvelse

Nå er det imidlertid ikke slik å forstå at filosofi bare handler om å undres. Filosofi er også evnen til dannelse. Filosofi er ikke bare en teoretisk disiplin om det sanne, gode og det skjønne, men også en praktisk disiplin og øvelse som handler om hvordan vi kan bli bedre til å leve. Denne måten å forstå filosofi på, som en praktisk aktivitet og øvelse samt et middel til å finne seg selv eller danne seg selv er ikke ny i et historisk perspektiv. Vi finner den allerede hos Sokrates.

Filosofi som metode

Filosofi kan også forstås som metode på linje med analytisk filosofi. Den logiske eller vitenskapelige tenkemåte er et ideal på grunn av sin struktur, retning eller innstilling som gir oss en bedre forståelse av noe.

Det karakteristiske ved vitenskapelig tenkning er at den er reflekterende, det vil si trinnvis og resonnerende og at nye oppdagelser oppstår ved at tenkningen går utover det observerbare, og den undersøker grunner for, og konsekvenser av våre handlinger (Bostad, 2006).

Filosofi kjennetegnes av en søking etter oppklaring, en reflektert forståelse av tilværelsen og hvordan tingene henger sammen. Filosofisk tenkning kan sies å ha tre metodiske kjennetegn som Breivik og Løkke (2007:26) oppsummerer på følgende måte:

  1. Filosofisk tenking er kritisk og godtar ikke stilletiende det som sies, uansett hvem som sier det, men vurderer grundig om det er riktig.
  2. Filosofisk tenking er systematisk og legger vekt på å argumentere så klart og presist som mulig, unngå selvmotsigelser, trekke gyldige og nødvendige slutninger osv.
  3. Filosofisk tenking er kreativ og søker å oppdage og undersøke nye perspektiver, stille spørsmål ved etablerte sannheter og forutsetninger osv.

Hovedgrener av filosofi

Det har vært vanlig å skille mellom praktisk og teoretisk filosofi helt siden Aristoteles tid. Siden renessansen er også faget filosofihistorie vært en del av filosofien.

Målet for de praktiske vitenskapene er handling (regler for viljen), mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv (regler for forstanden).

Logikken behandler de formelle forutsetningene (premisser) for at slutningen (konklusjonen) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon.

Metafysikk

Metafysikk er studiet av virkelighetens grunnleggende natur, inkludert spørsmål om eksistens, væren, tid, rom, årsak og virkning. Den undersøker hva som eksisterer, hva det vil si å eksistere, og hvordan det som eksisterer er ordnet. Eksempler på metafysiske spørsmål inkluderer:

  • Hva er en gjenstands essens?
  • Finnes det en gud eller en høyere makt?
  • Hva er forholdet mellom sinn og kropp?

Epistemologi:

Epistemologi er studiet av kunnskap, tro og rasjonell begrunnelse. Den utforsker spørsmål om hva kunnskap er, hvordan vi får kunnskap, og hva som skiller sann kunnskap fra falske tro. Eksempler på epistemologiske spørsmål inkluderer:

  • Hva er kunnskap?
  • Hvordan kan vi vite at noe er sant?
  • Hva er de forskjellige former for kunnskap?

Etikk

Etikk, eller moralfilosofi, er studiet av hva som er rett og galt, godt og ondt, og hva vi bør gjøre. Den utforsker spørsmål om moralens natur, grunnlaget for moralske verdier, og prinsipper for riktig handling. Eksempler på etiske spørsmål inkluderer:

  • Hva gjør en handling moralsk riktig?
  • Er moral objektiv eller subjektiv?
  • Hvordan bør vi leve våre liv?

Politisk filosofi

Politisk filosofi undersøker grunnlaget for politiske samfunn og institusjoner, rettferdighet, frihet, rettigheter og myndighet. Den utforsker hva som gjør en stat legitim, og hvordan samfunnet bør organiseres. Eksempler på politisk-filosofiske spørsmål inkluderer:

  • Hva er rettferdighet?
  • Hva er de beste prinsippene for å organisere et samfunn?
  • Hva er forholdet mellom individets rettigheter og statens autoritet?

Estetikk

Estetikk er studiet av skjønnhet, kunst og smak. Den utforsker hva som gjør noe vakkert eller kunstnerisk verdifullt, og hvilke kriterier vi bruker for å vurdere kunst. Eksempler på estetiske spørsmål inkluderer:

  • Hva er kunst?
  • Hva gjør en opplevelse estetisk?
  • Kan skjønnhet være objektivt vurdert?

Logikk

Logikk er studiet av prinsipper for korrekt resonnement. Den utforsker strukturen av argumenter, gyldighet og sannhet, og reglene for deduktiv og induktiv slutning. Eksempler på logiske spørsmål inkluderer:

  • Hva gjør et argument gyldig?
  • Hva er forskjellen mellom deduktiv og induktiv resonnement?
  • Hvordan kan vi identifisere logiske feilslutninger?

Rettsfilosofi

Rettsfilosofi er en kompleks og omfattende gren av filosofien som fokuserer på ulike aspekter av loven og rettferdighet. Moderne debatter inkluderer spørsmål om internasjonal rett, globale menneskerettigheter, teknologiske fremskritt og deres innvirkning på loven, samt hvordan man kan håndtere nye former for urettferdighet og utnyttelse.

Religionsfilosofi

Religionsfilosofi er en gren av filosofien som utforsker spørsmål knyttet til religion, inkludert eksistensen og naturen til Gud, forholdet mellom tro og fornuft, analysen av religiøse erfaringer, innholdet av religiøse tekster og doktriner, og den etiske og praktiske betydningen av religiøs tro. Dette feltet kombinerer teologiske spørsmål med filosofiske metoder, og er preget av både kritisk analyse og spekulativ tenkning.

Historisk utvikling

Antikken

Filosofien begynte i antikkens Hellas med tenkere som Thales, Pythagoras, Heraklit, Parmenides, Sokrates, Platon, og Aristoteles. Disse filosofene la grunnlaget for vestlig filosofi ved å undersøke spørsmål om natur, eksistens, kunnskap, og moral.

Middelalderen

Middelalderens filosofi var preget av teologiske spørsmål og integrasjon av gresk filosofi med kristen tenkning. Viktige filosofer inkluderer Augustin, Thomas Aquinas og Avicenna, som utforsket forholdet mellom tro og fornuft, og utviklet skolastisk metode.

Renessansen og opplysningstiden

Renessansen gjenoppdaget klassisk filosofi og la vekt på humanisme og vitenskapelig undersøkelse. Opplysningstiden introduserte nye ideer om fornuft, frihet, og menneskerettigheter, med tenkere som Descartes, Locke, Hume, Kant og Rousseau.

Moderne filosofi

Moderne filosofi har utviklet seg til å omfatte en rekke skoler og bevegelser, inkludert eksistensialisme, analytisk filosofi, pragmatisme, fenomenologi, strukturalisme og poststrukturalisme. Viktige moderne filosofer inkluderer Nietzsche, Heidegger, Wittgenstein, Sartre, Foucault og Derrida.

Filosofiens innflytelse på andre fagområder

  • Vitenskap : Filosofi har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av vitenskapelig metode og epistemologi. Filosofiske spørsmål om bevis, hypoteser og empirisk verifikasjon har bidratt til metodologiske tilnærminger innen naturvitenskapene.
  • Psykologi : Filosofiske diskusjoner om bevissthet, identitet, fri vilje og moral har formet grunnleggende teorier innen psykologi. Psykologer som Sigmund Freud og Carl Jung var påvirket av filosofiske ideer.
  • Politikk : Politisk filosofi har påvirket utformingen av moderne politiske systemer og institusjoner. Ideer om rettferdighet, frihet og demokrati fra filosofer som John Locke, Karl Marx og John Rawls har formet politisk teori og praksis.
  • Jus : Filosofi har bidratt til utviklingen av rettsteori og juridisk etikk. Spørsmål om rettferdighet, rettigheter, og lovens natur har vært sentrale i utformingen av rettslige systemer og praksis.
  • Kunst og litteratur : Estetikk har påvirket kunstkritikk, kunsthistorie og litteraturteori. Filosofer som Immanuel Kant og Arthur Schopenhauer har skrevet inngående om kunstens rolle i menneskelig erfaring og samfunn.

Viktige filosofiske bevegelser

  • Rasjonalisme og empirisme : Rasjonalisme hevder at kunnskap kan oppnås gjennom fornuft og intellektuelle innsikter (Descartes, Spinoza, Leibniz). Empirisme hevder at kunnskap kommer fra sanseerfaring (Locke, Berkeley, Hume).
  • Eksistensialisme : Eksistensialisme fokuserer på individuell frihet, ansvar og meningsskaping i en tilsynelatende meningsløs verden (Kierkegaard, Sartre, Camus).
  • Analytisk filosofi : Analytisk filosofi legger vekt på klarhet, logisk analyse og språkets rolle i filosofiske problemer (Russell, Wittgenstein, Quine).
  • Kontinental filosofi : Kontinental filosofi omfatter en rekke tradisjoner som fokuserer på historie, kultur og kritisk teori (Heidegger, Derrida, Foucault).

Filosofi er en disiplin som kontinuerlig utvikler seg og utforsker nye spørsmål i lys av skiftende kulturelle, vitenskapelige og teknologiske kontekster. Den gir verktøy for kritisk tenkning og et rammeverk for å forstå og reflektere over grunnleggende aspekter ved menneskelig tilværelse.

Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
  • Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
  • Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
  • Filosofisk samtale
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Klassisk idelære
  • Metafysikk
  • Moral og etikk
  • Religionsfilosofi
  • Rettsfilosofi
  • Politisk filosofi
  • Estetikk
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Viten
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Fenomenologi
  • Vitenskap
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Descartles metoderegler
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.