Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 11 av 16 artikler om Språklige virkemidler

En metafor er:

“et symbol er noe som står for noe annet – ofte noe som er mye dypere og mer sammensatt enn symbolet selv”.

Metaforer er en sammenligning uten sammenligningsord (som, liksom eller lik). Vi snakker med andre ord om ord, språklige uttrykk eller billedspråk som brukes med overført betydning eller billedlig betydning. Det vil si at vi skriver eller snakker om én ting for å uttrykke noe annet. Eksempler på metaforer er:

  • Skogens konge (elgen)
  • Å holde hjulene i gang (sørge for at en bedrift eller et samfunn fungerer som det skal)
  • Å gå på trynet (å mislykkes)
  • Vannvogna (å slutte å drikke alkohol)
  • Alfa og omega (metafor for først og sist)

Ved å bruke metaforiske sammenligninger kan vi få sagt mye med få ord.

For Aristoteles innebærer metaforen at man «låner» et begrep fra et området der det «egentlig» hører hjemme, en forestilling som henger sammen med antikk teori om et naturgitt forhold mellom et ord og det ordet står for, sier Jan Grue. 

Vanligvis innebærer en metafor at ordet eller uttrykket forholder seg til to betydningsområder, og at det skapes en forbindelse mellom dem (Jan Grue). Grammatisk framstår metaforen på flere måter (Wikipedia):

  • som subjekt og predikativ: «Han er en uslepen diamant».
  • som genitivskonstruksjon: «telefonkablenes nervefibre»
  • som sammensetning: «skuggevev»
  • som substantivfrase: «den blinde glassveranda»
  • som apposisjon: «den stripete, skitne hyenen, skumringen»
  • som setning: «Vindene kaster seg rundt og flykter».

Både metaforer, humor og lek hjelper oss med å gripe fatt i saker som er for kompliserte, gåtefulle eller truende til å hanskes med på en mer direkte måte (Bolman/Deal-94).

Metaforer kan også brukes for å gjøre det fremmede velkjent og det velkjente fremmed, eller for å plassere oss selv og andre på et sosialt kontinuum. Metaforer komprimerer kompliserte saker til forståelige bilder, og de kan påvirke våre holdninger, vurderinger og handlinger (Bolman(Deal-94).

Det er vanlig å bruke metaforer for å uttrykke abstrakte forhold ved å sammenligne med noe konkret og velkjent, for eksempel menneskekroppen eller kroppslige erfaringer (Jan Grue). Jo mer komplisert og ukjent et forhold  er for tilhørerne, jo mer egnet er det å bruke metaforer. Metaforer er kort sagt et av de mest effektive språklige virkemidlene vi har i slike situasjoner. Pass bare for å ikke bruke metaforer for ofte.

Kilder:

  • Bolman & Deal, 1994 – Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse
  • Grue, Jan – SNL.no. Hentet fra: https://snl.no/metafor
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Metafor
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Språklige virkemidler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KlisjéSammenligning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Språklige virkemidler
  • Stereotypier
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Ordvalg
  • Slang og sjargong
  • Allusjon og intertekst
  • Gjentakelse
  • Humor
  • Ironi og sarkasme
  • Klisjé
  • Metafor
  • Sammenligning
  • Kontrast
  • Personifikasjon
  • Rim
  • Allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme