Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 16 artikler om Innovasjonkilder

    Denne artikkelen er del 8 av 18 artikler om Innovasjonsmodell


Hva er brainstorming ( idédugnad ) ?

Brainstorming, eller idedugnad på norsk, er en idegenereringsteknikk som ble popularisert av Alex Faickney Osborn i boken Applied Imagination som kom ut i 1953. Teknikken er spesielt mye brukt i kreative workshops for å komme opp med nye ideer.

Brainstorm er et ideras hvor vi spinner videre på hverandres ideer. Brainstorming kombinerer en avslappet, uformell tilnærming til problemløsning med lateral tenking. Teknikken går ut på at vi samler en gruppe mennesker og velger ut et tema vi ønsker ideer til, før vi ber deltakerne komme med sine umiddelbare tanker og ideer omkring dette temaet.

Antall deltakere

En brainstorming øvelse kan gjøres individuelt eller i en gruppe. Når det gjelder gruppeøvelser mente Osborn at en brainstorming gruppe ikke bør bestå av flere enn 12 personer, da flere deltakere gjør det vanskelig for alle å delta. Noe som lett medfører at mange forholder seg som passive tilskuere istedenfor aktive deltakere. 

Trinn 1: Forbered gruppen

For å få til en effektiv brainstorming rundt et problem må vi først forberede gruppen som skal delta på brainstormingen. Det første vi må ta stilling til er hvem som skal delta på brainstorming økten. Et rom fullt av likesinnede vil ikke generere så mange kreative ideer som en variert gruppe. Det gjelder derfor å sette sammen en gruppe mennesker med svært ulik personlighet, fagkunnskaper, interesser og demografi, slik at vi får frem mange forskjellige tankesett gjennom økten.

Dernest må vi sette sammen et stimulerende og komfortabelt møtemiljø for økten. Her gjelder det å forsikre oss om at rommet er godt belyst, riktig temperert og at vi har alle verktøyene, ressursene og forfriskningene vi trenger til økten.

Hvor mye informasjon og forberedelse gruppen trenger før brainstormingen starter er avhengig av formålet med økten, deltakernes brainstorming erfaring, personlighet og kompetanse. Prep er imidlertid, men den må heller ikke overdrives slik at forberedelsene ødelegger øktens kreativitet og spontanitet.

Trinn 2: Velg referent

Velg så en person som skal registrere og visualisere alle ideene som kommer frem i økten. Denne personen skal ikke nødvendigvis være møtelederen, da det kan være vanskelig å registrere og bidra samtidig.

Trinn 3: Oppvarming

Hvis folk ikke er vant til å jobbe sammen er det en god ide å starte med en eller flere oppvarmingsøvelser som bryter isen og skal stimulere de kreative prosessene til de enkelte deltakerne.

Tegne epler — oppvarming. I et grid på 10 x 10 ruter på et stort ark, skal hver og en i gruppen suksessivt tegne en representasjon av ”eple”, der ingen representasjon skal være lik noen av de andre.

Tjene penger på en sau/gris/ku/hest — oppvarming. Velg et dyr — alle skal individuelt komme opp med så mange ideer som mulig for hvordan man kan tjene penger på dyret.

Trinn 3: Presentér problemet

Definer tydelig problemet økten skal løse, og forklar deltakerne eventuelle kriterier ideene må oppfylle. Gjør det klart at møtets mål er å generere så mange ideer som mulig.

Gi folk god ro på begynnelsen av økten til å skrive ned så mange av sine egne ideer som de kan. Be dem deretter dele sine ideer med resten av gruppen, slik at alle kan bidra og bygge videre på de ideene som kommer opp.

Trinn 4: Del og bygg videre på ideene

Når alle har delt ideene sine, starter vi gruppediskusjonen for å utvikle hverandres ideer og bruke dem til å lage nye ideer. Å bygge videre på andres ideer er et av de mest verdifulle aspektene ved gruppebrainstorming.

Alle ideene skrives ned og visualiseres

Alle tanker og ideer blir skrevet ned av referenten på en tavle eller ark. En mye brukt teknikk er å samle ideene i et tankekart på en tavle eller ark, der temaet eller problemstillingen står i sentrum og ideene noteres rundt. Andre velger å skrive ned eller tegne på Post-it lapper som henges opp på en vegg. Hvor god du er til å tegne spiller ingen rolle, da prinsipp tegninger andre forstår vekker nye ideer hos dem som ser tegningen.

Utsett dommen

Vi vet aldri hvor de gode idéene kommer fra. Vi hører derfor på alle, lar alle tømme seg og komme med sine ideer, uavhengig av hvor ville eller dumme de selv måtte tro ideen sin er. Vi utsetter dommen og prøver heller heller å bygge videre på hverandres ideer.

Folk har en tendens til å være mer oppmerksom på sine egne ideer enn andres. En metode for å oppmuntre medlemmene til å ta hensyn til andres ideer er å få dem til å liste opp ideene eller be dem om å gjenta andres ideer.

Fokus på kvantitet

Målet er å få frem flest mulig ideer, uten tanke på ideens kvalitet. Tanken er at jo flere ideer vi får, jo større er også muligheten til at vi kommer opp med en radikal og effektiv ide. I en god brainstorming økt genereres det opptil 100 ideer på 60 minutter. Veiv de åpenbart dårlig ideene raskt ut og bygg videre på de beste.

Ingen kritikk

Siden målet er å komme opp med flest mulig ideer på kortest mulig tid får alle beskjed om at det ikke er lov til å kritisere ideene og tankene som blir fremmet. Dette for å få alle til å føle seg trygge, positive og stimulere de kreative evnene alle er i besittelse av. Det siste vi ønsker er negative personer i gruppen som prøver å drepe ideene andre kommer med. I en brainstorming økt er kritikk IKKE lovlig, da dette dreper kreativiteten istedenfor å stimulere den.

Tanken er at dess større mengde ideer dess større er muligheten for å nå nytenking og mulige effektive løsninger.

Ett spørsmål om gangen

Osborn mente at idédugnader kun bør ta opp et spesifikt spørsmål om gangen; han mente at økter med flere spørsmål var ineffektive. Har vi flere spørsmål som vi ønsker å generere ideer til er det bedre å gjennomføre flere idedugnader istedenfor å samle dem i en lang økt.

Hold fokus på temaet

Prøv å holde diskusjonen målrettet, så vi ikke begynner å komme opp med ideer som ikke omhandler det vi ønsker ideer om.

Oppmuntr til ville ideer

Jo mer utradisjonelle ideene er, jo bedre. Dette fordi utradisjonelle ideene får oss til å se problemstillingen fra andre vinkler og lys. Ville ideer gir ofte opphav til kreative sprang. Når vi tenker på ideer som er sprøe har vi en tendens til å tenke på hva vi virkelig ønsker uten begrensninger fra teknologi eller materialer.

Bygg videre på hverandres ideer

Å være positiv og bygge videre på andres ideer skaper en rekke nye ideer. I samtalen prøver vi å bruke “og” i stedet for “men“.

Kombiner og forbedr ideene

De gode ideene kan komme frem gjennom at vi kombinerer de ulike ideene som er foreslått, noe som kan uttrykkes gjennom formelen: «1+1=3». Møtelederen spør derfor hvordan hele tiden hvordan vi kan kombinere de ulike ideene som allerede er foreslått.

Ikke følg ett tanketog for lenge. Forsikre deg om at økten genererer et stort antall forskjellige ideer, og utforsk individuelle ideer i detalj. Hvis et teammedlem trenger å “stille inn” for å utforske en idé alene, kan man gi dem friheten til å gjøre dette.

Ikke hastverk

Selv om arbeid under press i utgangspunktet har en tendens til å føre til flere løsninger, er kvaliteten (originaliteten og effektiviteten) vanligvis lavere enn hvis mer tid brukes på oppgaven.

Ta pauser

Tillat stillhet under brainstorming øvelsen, slik at medlemmene får tid til å tenke gjennom ideene.

Ta regelmessige pauser, spesielt hvis øvelsen går over 45 minutter. Dette er viktig, da kreativitet ikke kan jobbes frem under press eller utmattelse. Kreativitet krever en uthvilt hjerne og stimuli som får tankene til å gå i utradisjonelle retninger.

Hold deg til reglene

Følg brainstorming-reglene og slå ned på deltakere som bryter dem. Brytes brainstorming-reglene vil resultatet normalt bli at vi ender opp med middelmådige ideer.

Brainstorming teknikker

Fremgangsmåten og reglene vi har beskrevet over er den generelle metoden og de generelle reglene som gjelder for alle idedugnader. La oss avslutte denne gjennomgangen med en oppsummering av noen av de vanligste brainstorming teknikkene vi kan benytte oss av for å komme opp med en mengde ny, originale og effektive ideer på:

Tøm hodet — brainstorming. Gi deltagerne problemstillingen, og så kjøres ganske enkelt brainstorming på post-it-lapper, individuelt. Dette bidrar til å eliminere forankringsskjevheten og oppfordrer alle på teamet til å dele sine egne ideer. Det gir også mer tid til å tenke over ideene sine, noe som er spesielt nyttig for de introverte deltakerne. Individuell idédugnadsteknikk som denne vil ofte gi oss mer unike ideer enn når gruppen kommer med emneideer sammen. Denne brainstormingsteknikken fungerer best for team som ser ut til å bli sterkt påvirket av de første ideene som ble presentert under et møte.

Del ideene, uten å kommentere — refleksjon/brainstorming. I mindre grupper skal hver person vise de andre ideene sine fra forrige runde. Det skal skje uten mye forklaring, bare som ren deling. De som hører på oppfordres til å skrive på nye lapper dersom noen av ideene de ser trigger nye ideer hos dem.

Negativ brainstorming — brainstorming : Samme problemstilling, men nå skal deltagerne komme opp med dårlige løsninger. De verste måtene å svare på problemstillingen på. Så kjører vi samme delingsrunde som i punktet over.

Hva ville X ha gjort? : Spør gruppen hvordan sjefen din, en kjent person eller f.eks. presidenten i USA ville ha håndtere situasjonen. Å sette seg i nye sko kan gi teamet et annet perspektiv, og hjelpe dem med å se mulighetene fra ferske ideer. Når du brainstormer spørsmål som dreier seg om mulige handlinger fra en tredjepart, frigjør vi ideer som ikke er begrenset til deltakerne. Det er en av de øvelsene for grupper som gir alle et annet synspunkt. Denne teknikken fungerer best for team som finner på å komme over de samme ideene for repeterende prosjekter.

Endring av attributter : Vi trenger ikke nødvendigvis å tenke på oss selv som en helt annen person for å se en ny vinkel. Hva om det bare var ett attributt ved oss som var annerledes – vår rase, kjønn eller til og med vekt kan utgjøre en forskjell i hvordan vi ser en utfordring. Hver gang vi endrer et attributt, åpner underbevisstheten en ny dør som kan føre til svaret vi leter etter.

Lag gode ideer av dårlige — brainstorming : Hver deltager skal velge seg en av sine dårlige ideer, og bruke dem til å finne på en god løsning.

Inkluder både individuelle og gruppetilnærminger : En metode som hjelper medlemmene å integrere ideene sine i gruppen er hjerneskrift. Det er her medlemmene skriver ideene sine på et papir og deretter gir dem videre til andre som legger til egne ideer.

Round Robin : Hver person i en sirkulær gruppe skriver ned en idé, og overfører deretter papiret til neste person, som legger til noen tanker. Dette fortsetter til alle får tilbake det originale papiret. På dette tidspunktet er det sannsynlig at gruppen vil ha omfattende utdypet hver ide.

Idébok : Gruppen kan også lage en “idébok” og legge ut en distribusjonsliste eller ruteanvisning foran på boken. På den første siden er en beskrivelse av problemet. Den første personen som mottar boken, lister opp ideene sine og ruter deretter boken til neste person på distribusjonslisten. Den andre personen kan logge nye ideer eller legge til ideene til den forrige personen. Dette fortsetter til distribusjonslisten er utmattet. Deretter holdes et oppfølgende “lest opp” møte for å diskutere ideene som er logget i boken. Denne teknikken tar lengre tid, men den gir enkeltpersoner tid til å tenke dypt om problemet.

Mash-up, kombiner problem med annet konsept — brainstorming : Møtelederen gir deltagerne enkeltord, som de i lys av problemstillingen igjen skal idégenerere rundt. Bruk kort tid på hvert ord, og kjør flere ord i øvelsen.

Bildeassosiasjon, kombiner problem med bilder — brainstorming : Det samme som punktet over, men bruk bilder i stedet for ord.

Metode for kartlegging av teamideer : Prosessen starter med et godt definert tema. Hver deltaker brainstormer først hver for seg, så blir alle ideene slått sammen til ett stort idékart. I denne konsolideringsfasen kan deltakerne oppdage en felles forståelse av problemene når de deler betydningene bak ideene sine. Under denne delingen kan nye ideer oppstå av foreningen, og de blir lagt til på kartet også. Når alle ideene er fanget, kan gruppen prioritere og / eller iverksette tiltak.

Bytte grupper, bra for å bryte opp mønster, og få ny input : Dette kan du gjøre når du ser det passer i løpet av workshopen. Kanskje oppstår behovet av seg selv, eller du kan planlegge å gjøre det når du går fra en øvelse til en annen.

Plasser ideer på original/verdifull-akse — evaluering : Gi hver gruppe et stort ark, der du har laget et diagram med to akser: ”original” på den ene, og ”verdifull” på den andre. Be deltagerne ta med seg lappene (ideene) sine fra den siste øvelsen, og sammen i gruppen plassere dem i diagrammet. Du kan kjøre samme øvelse med andre akser — ”gjennomførbar/original”, ”verdifull/tidshorisont”, osv.

Lag alternative konsepter av kombinasjon av originale/verdifulle ideer — evaluering/konseptutvikling : Gruppene ser på ideene de har plassert som både svært originale og verdifulle i diagrammet, og ser hvilke som kan bygge på hverandre til større og mer innholdsrike konsepter. Disse nye og større ideene (konseptene) tegnes ut på store ark, og klargjøres for presentasjon.

Mind the Gap : Enten vi innser det bevisst eller ikke, er problemet vi sliter med et gap. Vi vet hvor vi er (punkt A) og hvor vi vil komme oss (punkt Z), og det er den gapet mellom de to som må fylles ut. Skriv ned alle trinnene som er nødvendige for å komme dit, slik at vi får en håndgripelig oppgaveliste som er mye lettere å takle.

Omvendt brainstorming

Omvendt brainstorming hjelper oss å løse problemer ved å kombinere brainstorming og reversering teknikker for å komme frem til enda mer kreative ideer.

Kjernen i metoden er å snu en situasjon eller en problemstilling på hodet og deretter finne ut av hva man skal gjøre for å unngå at situasjonen oppstår.

For å bruke denne teknikken starter vi med ett av to “omvendte” spørsmål:

I stedet for å spørre: “Hvordan løser eller forhindrer vi dette problemet?” spør vi: “Hvordan kan vi muligens forårsake problemet?

Og i stedet for å spørre “Hvordan oppnår vi disse resultatene?” spør vi: “Hvordan kunne vi muligens oppnå den motsatte effekten?

Fremgangsmåte

  1. Identifiser problemet eller utfordringen tydelig, og skriv det ned.
  2. Vend problemet eller utfordringen ved å spørre: “Hvordan kan vi muligens forårsake problemet?” eller “Hvordan kan vi muligens oppnå den motsatte effekten?”
  3. Brainstorm det omvendte problemet for å generere ideer for omvendt løsning. La ideene til idédugnad flyte fritt. Ikke avvis noe på dette stadiet.
  4. Når du har brainstormet alle ideene for å løse det omvendte problemet, går vi over til å gjøre om disse ideene til løsningsideer for det opprinnelige problemet eller utfordringen.
  5. Evaluer disse løsningsidéene. Kan vi se en potensiell løsning? Kan vi se attributter til en potensiell løsning?

Kilder:

  • Osborn, A.F. (1963) Applied imagination: Principles and procedures of creative problem solving (Third Revised Edition). New York, NY: Charles Scribner’s Sons.
  • Parker, Jeanette; Begnaud, Lucy (2004). Developing Creative Leadership. Portsmouth, NH: Teacher Ideas Press. p. 20. ISBN 978-1563086311.
  • https://www.designkit.org/methods/28
  • Linda Christin Halvorsen (2016). Hentet 21.11.19: https://blogg.bekk.no/kreativ-workshop-en-fasiliteringsguide-20c64a0b2a14
Du leser nå artikkelserien: Innovasjonkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Workshop (arbeidsmøte, arbeidsseminar og arbeidsgruppe)Foreløbig vurdering av ideen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Teknologidrevet innovasjon (teknologideterminisme)
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon
  • Automatisering
  • 3D-printing
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Big Data – kilde til innovasjon og konkurransefortrinn
  • Blockchain
  • Virtuell virkelighet (Virtual Reality – VR)
  • Kunstig intelligens
  • Maskinlæring
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Workshop (arbeidsmøte, arbeidsseminar og arbeidsgruppe)
  • Brainstorming ( Idédugnad )
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Du leser nå artikkelserien: Innovasjonsmodell

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Workshop (arbeidsmøte, arbeidsseminar og arbeidsgruppe)Foreløbig vurdering av ideen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonsmodell
  • Aktivitets- og Stage-Gate-modellen
  • Identifisere forbedringsområdene for innovasjonen
  • Idéfasen til entreprenøren
  • Ideprosessen – starten på en ny innovasjon
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Workshop (arbeidsmøte, arbeidsseminar og arbeidsgruppe)
  • Brainstorming ( Idédugnad )
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Konsept og konsepttest
  • Innovasjonen og entreprenørens research fase
  • Idevurdering og økonomisk analyse av potensialet
  • Beslutningsfasen til entreprenøren
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Prototype
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • Lanseringsstrategi