Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 21 artikler om Organisasjonskultur

    Denne artikkelen er del 22 av 31 artikler om Sosialiseringsprosessen

Familien, venner, kolleger og andre smågrupper (primærgrupper) har størst påvirkningskraft på oss i sosialiseringsprosessen vi går igjennom siden fødselen av. 

Hva er en venn?

Wikipedia beskriver en venn slik:

“Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.”

Det finnes imidlertid mange typer venner, så la oss starte med å se på hva slags typer venner som finnes.


Aristoteles tre vennskapstyper

Aristoteles (sitert i Doyle og Smith 2002) deler vennskap i tre kategorier:

  1. Nyttevennskap
  2. Lystvennskap
  3. Det gode vennskap

Nyttevennskap

Nyttevennskap er basert på å oppnå noe i form av nytte eller få en ønsket oppnåelse ut av vennskapet. Når det ikke lenger er mulig å oppnå en form for nytte, vil vennskapet avsluttes.

Lystvennskap

Ved lystvennskap ønsker man å oppnå glede for seg selv, og ikke nødvendigvis for den andre parten i vennskapet. Vennskapet er basert på gode følelser for sin egen del. Når de gode følelsene forsvinner, forsvinner vennskapet.

Det gode vennskap

Den siste typen er definert som det gode vennskap. Her er fokuset på gjensidige gode følelser, og man ønsker hverandre godt. Vennskapet eksisterer fordi det er gjensidig, og
ikke grunnet noe form for ønsket måloppnåelse.

Hva inneholder et vennskap?

Vennskap er abstrakt og det kan være vanskelig å si om en relasjon er et vennskap. I denne vurderingen kan fire momenter brukes for å se om en relasjon som et vennskap.

  1. Avhengighet og påvirkningsevne – det må være en felles avhengighet mellom partene, og man må kunne påvirke hverandre.
  2. Samarbeid – personene må samarbeide over en lengre periode.
  3. Frivillighet – det må være en form for frivillighet.
  4. Følelser – vennskapet må være bygget på følelser. Det bygger på tillit, støtte og er dekket av emosjoner.

Hvordan bør et vennskap være?

Det finnes selvfølgelig ingen oppskrift for hvordan et vennskap bør være, men Wikipedia gir allikevel en beskrivelse av hvordan en venn bør være som de fleste av oss kan være enige i.

“En venn er en person som er lojal, ærlig og tillitsfull uansett hva som skjer. En venn er en person som du kan stole på alltid vil fortelle sannheten uansett hvor vanskelig det kan være”.

Legg merke til at dette utsagnet er normativt. Det forteller ikke bare hva en venn faktisk er, men gir en norm eller regel om hvordan en venn skal oppføre seg.

Hvorfor har vennene så stor påvirkningskraft?

Årsaken til at vennene har så stor påvirkningskraft på oss skyldes våre sosiale behov.

Vennene dekker vårt behov for et sosialt fellesskap med andre som har det samme verdigrunnlaget og interessene som oss.

De er gjerne på samme alder og har samme økonomi som oss. Vi treffer dem daglig og prater om det som opptar oss. Vi besøker dem, og de besøker oss. Vi snakker det samme språket og bruker de samme “slanguttrykkene”. Vi liker den samme musikken. Vi kler oss noenlunde likt o.s.v.

Vi studerer kort sagt de andre gruppemedlemmenes livsstil og forbruksmønster, før vi sakte men sikkert tar over disse sosiale mønstrene og utvikler et sett felles ubevisste normer og preferanser som gjelder i vennegruppen.

Årsaken til at vi gradvis velger å adoptere disse verdiene, normene og preferansene skyldes at vi alle ønsker å få anerkjennelse og akseptert av våre venner. For å få dette må vi ikke bryte med våre venners sosiale normer og forventninger til oss. Gjør vi det vil de reagere med sanksjoner istedenfor anerkjennelse og aksept, noe som er en av de største iboende redslene ethvert menneske har. Hvilke forventninger de har til oss avgjøres av situasjonen og vår rolle i gruppen.


Bandwagon – effekt

Ovennevnte forhold vil ofte resultere i det psykologene kaller en “bandwagon” – effekt. Bandwagon – effekten kan litt forenklet forklares slik:

Jo flere av våre venner som har et produkt, desto større vil sannsynligheten være for at vi anskaffer oss et tilsvarende produkt.

Enkelte ganger kan det nærmest bli oppfattet som asosialt å ikke ha et visst produkt som våre venner har. For å delta i gruppens sosiale liv er det nødvendig at vi anskaffer oss produktet.

Bandwagon – effekten kan i denne sammenheng defineres som:

Det “sosiale trykk” referansegruppens utøver på oss.

Man skal imidlertid være klar over at signalene fra aspirasjonsgruppene enkelte ganger har større betydning enn signalene fra primærgruppen. Forutsatt at primærgruppen deler aspirasjonsgruppens verdier og normer, og at disse ikke er negative. Dersom alle dine venner kjører BMW 320i fordi de ikke har råd til å kjøpe seg en 323i eller 325i, kan du oppnå mer anerkjennelse i primærgruppen ved å kjøpe deg en BMW 325i, enn en BMW 320i (Sætrang & Blindheim -91).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Organisasjonskultur

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)Referansegruppe >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kultur
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Familien (Primærgruppen)
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Referansegruppe
  • Sosiale klasser
  • Subkultur
  • Hvordan studere og påvirke organisasjonskulturen?
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser
  • Verdi og verdier
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Vinnerkultur
  • 4 forutsetninger for en prestasjonskultur
  • 9 grep for å bygge en prestasjonskultur
  • Effektiv gruppekultur
  • Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ReferansegruppeTostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Sosiale klasser
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Familien (Primærgruppen)
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd