agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 10 av 48 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

Annonse

Markedsøkonomiens far

adam-smithAdam Smith ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof. Han tok sin utdannelse ved Oxford og University of Glasgow, hvor han også var foreleser.

I 1759 publiserte Smith sitt første hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments), som raskt ble oversatt til flere språk, og gjorde Smith til en av tidens mest kjente filosofer.

Hans andre hovedverk; An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations) publiserte Smith i 1776.

Denne boken gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien. De landene som tidlig la Adam Smiths ideer til grunn for sin politikk og etablerte en rettsstat som beskyttet eiendomsretten og inngåtte kontrakter, utgjør i dag «den rike verden».

Når Adam Smith døde i 1790 bad han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.

Adam Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer. Regnes idag som den største av de klassiske økonomene og samfunns-, markeds- og sosialøkonomiens grunnlegger.

Hans økonomiske tenkning var farget av hans interesse av moralfilosofi, og er ikke uten svakheter. Smith forvirret både seg selv og generasjoner av økonomer ved at de mislykkes i å finne gode teorier for relative priser, det generelle prisnivået og endringer i velferden.

Selv om Smith sin verditeori er tydelig forvirret klarte han allikevel å formulere et grunnlag som bl.a. David Ricardo bygget videre på.

Frie markeder skaper høyest mulig økonomisk vekst

Adam Smiths budskap gikk imot den merkantilistiske tenkningen som lenge hadde rådet når han skrev boken. 

En hovedtanke etter den rådende merkantilistiske oppfatningen var at nasjonenes velstand kunne måles i deres beholdning av sølv, gull og metaller. I den aller første setningen i innledningen til sitt store verk ga Adam Smith uttrykk for et helt annet syn. Han sier her at det er arbeidskraftens produktivitet som er kilden til nasjonenes velstand. Hans anbefaling om å organisere det økonomiske liv i funksjonsdyktige markeder var en sentral forutsetning for å øke velstanden, på grunn av den produktivitetsvekst markeder ville foranledige. Han anbefalte avvikling av de stengsler som var lagt på adgangen til fri næringsutøvelse. Adam Smith argumenterte mot det bestående system av rettigheter og privilegier (Bakke, 2001).

Smith så at markedet ofte mislyktes i å frembringe de ideelle sosiale forhold, men hevdet samtidig at statlig innblanding fikk større negative følger enn om markedskreftene fikk fritt spillerom.

Annonse

Den usynlige hånd”

Smiths teori om den “usynlige hånd” er en beskrivelse av hvordan markedskreftene sørger for at når den enkelte handler etter sin egeninteresse så vil konkurransen som en “usynlig hånd” lede til en harmonisk utvikling og tilstand som er til det beste for alle.

De frie markedskreftene uten statlig innblanding ville ifølge Smith føre til naturlige priser og en optimal fordeling av ressursene slik at forbrukerne får de produktene de etterspør til den lavest mulig pris, og man oppnår maksimal økonomisk vekst.

Smith mente at siden kapitalistene hadde profittmaksimering som sitt overordnede mål ville fri konkurranse mellom dem ville føre til stabile priser og -overskudd. Skulle fortjenesten bevege seg over det normale i en næring eller handelsområde vil nye investorer oppsøke markedet og den økte konkurransen ville sørge for at prisene og fortjenesten ble presset nedover til et stabilt nivå.

Statens rolle

Men til tross for hans aktive forsvar av de frie markedskreftene, innrømte han at statlig innblanding ville være nødvendig på visse områder. F.eks. skoler, bygging av vei og importvern.

Annonse

Smith`s verditeori

Adam Smiths verditeori kan sammenfattes slik:

Det som har størst nytteverdi (f.eks. vann) har ofte liten bytteverdi, og det som har stor bytteverdi (f.eks. diamanter) har ofte liten eller ingen nytteverdi. Bytteverdien bestemmes av prisen på den varen man kan få i bytte.

Smith mente at relative priser ble bestemt av produksjonskostnadene, men at markedsprisen (korttidsprisen) ble bestemt av tilbudet og etterspørselen. Den naturlige prisen (langtidsprisen) ble derimot bestemt av produksjons-kostnadene. Likevel hevder han iblant at den naturlige prisen også er avhengig av både tilbud og etterspørsel.

Smith forsøkte å konstruere en arbeidsverditeori for å forklare relative priser (naturlige priser), men ente opp med en produksjonskostnadsteori:

   Naturlig pris på arbeid
+ Naturlig pris på kapital
+ Naturlig pris på jord
= Naturlig pris

Produksjonteorien viser at verdien av et produkt bestemmes av prisene på alle produksjonskostnadene (Produktets verdi = lønn + profitt+ jordleie).

Distribusjonteori (Fordeling av produksjonsresultatet)

Smith teori om profitt

Smith sa at profitt er betaling til kapitalistene for å «opprettholde arbeidsstyrken og produksjonsredskapene gjennom en tidkrevende produksjonsprosess».

Profittens størrelse over tid kan bli redusert av tre ulike grunner:

  1. Mangel på arbeidskraft. Konkurranse blant kapitalistene gir økte lønninger som igjen fører til fallende profitt.
  2. Konkurransen på produktmarkedet. Er det et produktmarked som gir større avkastning enn ett annet, vil dette produktmarkedet trekke til seg flere produsenter. Det økter konkurranse og gjør at markedsprisen faller, noe som igjen gjør at profitten minsker. Profitten vil derfor være lik i alle bransjer.
  3. Konkurranse blant investorer. Ved begrensede muligheter for investeringer øker kapitalsparingen og profitten minker tilsvarende.
Annonse


Oppsummering av Smiths viktigste teorier

  • Sparing av kapital er avgjørende for landets velferd, men han mente at det bare var kapetalistene som var i stand til å spare penger. Arbeidsklassen tjente for lite, og godseierne brukte alt til luksusforbruk.
  • Arbeidernes produktivitet er avhengig av arbeidsfordeling og spesialisering. Samlebåndprinsippet var etter hans mening det som gav størst effektivitet, og han var den første som påpekte «stordriftsfordelene». Dvs. at jo større markedet er, og jo større bedriften er jo mer rasjonellt kan man drive.
  • Arbeidskraft som produserer produkter som kan omsettes er produktiv arbeidskraft. Arbeidskraft som produserer tjenester er uproduktiv arbeidskraft. Den uproduktive arbeidskraften gjelder det å minimere, det eneste som fremmer vekst er produktiv arbeidskraft mente Smith.
  • Produksjonen i et land kan kun øke ved å øke andelen av produktiv arbeidskraft. Dette kan gjøres ved å omskolere uproduktiv arbeidskraft eller sette arbeidsledige i produktivt arbeid.
  • Velferd skapes gjennom oppspart kapital, produktiv arbeidskraft, arbeidsdeling og  spesialisering.
  • Jo mer som går til kapitalvarer isteden for forbruksvarer, desto større blir den økonomiske veksten.
  • Han kom ikke med noen god inntektsfordelingsteori, men konkluderte med at lønn =  eksistensminimum.
  • Siden arbeiderne stilte vesentlig svakere en arbeidsgiverne ved en eventuell streik, foreslo han at det ble innført et slags lønnsfond (streike kasse) for å sikre utbetalinger av lønninger i tider med streik.

Kilder:

  • Bakke, Erik (2001) – Magma.no: https://www.magma.no/adam-smith-den-seirende-ideolog
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den klassiske periodenThomas R. Malthus (1766-1834) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi