Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

Markedsøkonomiens far

adam-smithAdam Smith ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof. Han tok sin utdannelse ved Oxford og University of Glasgow, hvor han også var foreleser.

I 1759 publiserte Smith sitt første hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments), som raskt ble oversatt til flere språk, og gjorde Smith til en av tidens mest kjente filosofer.

Hans andre hovedverk; An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations) publiserte Smith i 1776.

Denne boken gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien. De landene som tidlig la Adam Smiths ideer til grunn for sin politikk og etablerte en rettsstat som beskyttet eiendomsretten og inngåtte kontrakter, utgjør i dag «den rike verden».

Når Adam Smith døde i 1790 bad han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.

Adam Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer. Regnes idag som den største av de klassiske økonomene og samfunns-, markeds- og sosialøkonomiens grunnlegger.

Hans økonomiske tenkning var farget av hans interesse av moralfilosofi, og er ikke uten svakheter. Smith forvirret både seg selv og generasjoner av økonomer ved at de mislykkes i å finne gode teorier for relative priser, det generelle prisnivået og endringer i velferden.

Selv om Smith sin verditeori er tydelig forvirret klarte han allikevel å formulere et grunnlag som bl.a. David Ricardo bygget videre på.

Annonse:

Frie markeder skaper høyest mulig økonomisk vekst

Adam Smiths budskap gikk imot den merkantilistiske tenkningen som lenge hadde rådet når han skrev boken. 

En hovedtanke etter den rådende merkantilistiske oppfatningen var at nasjonenes velstand kunne måles i deres beholdning av sølv, gull og metaller. I den aller første setningen i innledningen til sitt store verk ga Adam Smith uttrykk for et helt annet syn. Han sier her at det er arbeidskraftens produktivitet som er kilden til nasjonenes velstand. Hans anbefaling om å organisere det økonomiske liv i funksjonsdyktige markeder var en sentral forutsetning for å øke velstanden, på grunn av den produktivitetsvekst markeder ville foranledige. Han anbefalte avvikling av de stengsler som var lagt på adgangen til fri næringsutøvelse. Adam Smith argumenterte mot det bestående system av rettigheter og privilegier (Bakke, 2001).

Smith så at markedet ofte mislyktes i å frembringe de ideelle sosiale forhold, men hevdet samtidig at statlig innblanding fikk større negative følger enn om markedskreftene fikk fritt spillerom.

Annonse:

Den usynlige hånd”

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: