Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Hva er et miljøproblem?

Når vi snakker om miljøproblem sikter vi til:

“Menneskeskapte prosesser og resultater som påvirker miljøet negativt”

Typiske menneskeskapte prosesser som påvirker miljøet negativt er:

  • Skogrydding
  • Jordbruk
  • Jakt og fiske
  • Bygging av infrastruktur, boliger og næringseiendom
  • Gruvedrift
  • Vareproduksjon
  • Transport

Disse menneskeskapte prosessene skaper resultater som kan påvirke miljøet negativt i form av:

  • Forurensing av vann, jord og luft
  • Utslipp av gasser og gifter
  • Forbruk av ikke-fornybare ressurser

Slike menneskeskapte prosesser og resultater fører til miljøproblemer og negative miljøeffekter i atmosfæren, vannet og jorden i form av sur nedbør, ørken, tørke, ekstrem vær, nedbryting av ozonlaget og global oppvarming for å ha nevnt noen av de negative miljøeffektene.

Miljøproblemene som oppstår kan være lokale, regionale eller globale.


Lokale miljøproblemer

Lokale miljøproblemer er miljøproblemer som oppstår lokalt og ikke påvirker det globale klimaet og miljøet. Lokale miljøproblem oppstår nært utslippskilden og er normalt miljøproblemer som kan luktes og ses med det blotte øye. Eksempler på lokale miljøproblemer er:

  • utslipp fra trafikk i byene og store industrianlegg.
  • forurensning av vann og jord fra industrien.
  • overbeskatning av en art gjennom jakt og fiske.
  • nedhugging av skog.

På 1970-tallet arbeidet norske myndigheter aktivt med å få regulert regional forurensing som et svar på Storbritannia sin avfallsdumping i havet og luftforurensingen fra de store industrilandene i Europa som skapte sur nedbør, fiskedød og skogskader i store deler av Sør-Norge når luft- og havstrømmene førte utslippene til norskekysten.

Lokale miljøproblemer kan som oftest løses lokalt og nasjonalt gjennom tiltak fra myndighetene, næringslivet og lokalbefolkningen. Løsningen er her ofte bruk av påbud, forbud, utslipstillatelser, skatter og avgifter, og bruk av bedre teknologi.

global-oppvarmingMyndighetenes politikk og tiltak

Siden forurensning ikke reguleres av markedsøkonomi mekanismene må myndighetene sette inn tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at vi får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

I Norsk miljøpolitikk bruker myndighetene en rekke direkte virkemidler som f.eks. påbud, forbud og utslippstilatelser, og følgende retningslinjer står sentralt i deres politikk:

1. «Føre var» – prinsippet

Er man i tvil om noe bør gjøres, skal man la tvilen komme miljøet til gode.

2. «Forurenseren skal betale»

De som forurenser skal betale forurensningen. Det er derfor innført miljøavgifter på en rekke områder og på produkter som forurenser og belaster miljøet. Tankegangen ble lansert av den engelske økonomen Pigou allerede på 1920 – tallet, men fikk sin renessanse på 1970 -tallet.

3. «Kostnadseffektivitet»

Miljøtiltakene som iverksettes må belaste bedriftene og samfunnet med minst mulig kostnader.

Siden miljøavgifter anses som mer kostnadseffektive enn direkte regulereinger, regner man med å få en økning i miljøavgiftene i tiden fremover mot århundreskifte.

4. «Styringseffektivitet»

Har man valget mellom ulike tiltak for å nå miljømålene man har satt seg, bør man velge det tiltaket som med størst sikkerhet når målet.

5. Ingeregrering i den økonomiske politikken

Miljøpolitikken skal i størst mulig grad interegreres i den øvrige økonomiske tenkningen og målingen. Siden slitasje på naturen og miljøet ikke kommer frem i nasjonalregnskapet, prøver man å korrigere de tradisjonelle målemetodene med å lage et «grønt bruttonasjonalprodukt» hvor miljøslitasjen er inkludert i kapitalslitet og ved å supplere nasjonalregnskapet med miljøindikatorerer, dvs. opplysninger om miljø- og ressurssituasjonen.

Globale miljøproblemer

De fleste miljøproblemene er imidlertid ikke bare lokale, da de påvirker hele det globale klimaet og miljøet.

Kom på dagsorden midt på 1980-tallet

Globale miljøproblemer kom for alvor på dagsorden etter atomulykken ved Tsjernobyl i Ukraina i 1986 spredte radioaktive stoffer inn over Skandinavia, Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet. I tillegg ble et «ozonhull» på størrelse med USA oppdaget over Antarktis i 1985. Det var forårsaket av utslipp av KFK-gasser fra industriland i nord. Likeledes ble det klart at CO2 utslippene har økt den globale oppvarmingen kraftig.

Krever globale avtaler, reguleringer og samarbeid

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss