Innholdsfortegnelse
Hva er et miljøproblem?
Når vi snakker om miljøproblem sikter vi til:
“Menneskeskapte prosesser og resultater som påvirker miljøet negativt”
Typiske menneskeskapte prosesser som påvirker miljøet negativt er:
- Skogrydding
- Jordbruk
- Jakt og fiske
- Bygging av infrastruktur, boliger og næringseiendom
- Gruvedrift
- Vareproduksjon
- Transport
Disse menneskeskapte prosessene skaper resultater som kan påvirke miljøet negativt i form av:
- Forurensing av vann, jord og luft
- Utslipp av gasser og gifter
- Forbruk av ikke-fornybare ressurser
Slike menneskeskapte prosesser og resultater fører til miljøproblemer og negative miljøeffekter i atmosfæren, vannet og jorden i form av sur nedbør, ørken, tørke, ekstrem vær, nedbryting av ozonlaget og global oppvarming for å ha nevnt noen av de negative miljøeffektene.
Tre typer miljøproblem
Miljøproblemene som oppstår kan være:
- lokale miljøproblemer
- regionale miljøproblemer
- globale miljøproblemer
Disse tre miljøproblem typene kan kort forklares slik:
Lokale miljøproblemer
Lokale miljøproblemer er miljøproblemer som oppstår lokalt og ikke påvirker det globale klimaet og miljøet. Lokale miljøproblem oppstår nært utslippskilden og er normalt miljøproblemer som kan luktes og ses. Eksempler på lokale miljøproblemer er:
- utslipp fra trafikk i byene og store industrianlegg.
- forurensning av vann og jord fra industrien.
- overbeskatning av en art gjennom jakt og fiske.
- nedhugging av skog.
De lokale miljøproblemene var de miljøproblem typene vi først fokuserte på.
På 1970-tallet arbeidet f.eks. norske myndigheter aktivt med å få regulert regional forurensing som et svar på Storbritannia sin avfallsdumping i havet og luftforurensingen som kom fra de store industrilandene i Europa. Dette skapte sur nedbør, fiskedød og skogskader i store deler av Sør-Norge når luft- og havstrømmene førte utslippene til norskekysten.
Lokale miljøproblemer kan som oftest løses lokalt og nasjonalt gjennom tiltak fra myndighetene, næringslivet og lokalbefolkningen. Løsningen er her ofte bruk av:
- påbud
- forbud
- utslipstillatelser
- skatter og avgifter
- ny og bedre teknologi
Myndighetenes politikk og tiltak
Siden forurensning og miljøproblemer ikke kan reguleres av markedsøkonomiens innebygde mekanismene må myndighetene sette inn tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt og redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.
I Norsk miljøpolitikk bruker myndighetene en rekke direkte virkemidler som f.eks. påbud, forbud og utslippstilatelser, mens politikken formes av følgende retningslinjer:
1. «Føre var» – prinsippet
Er man i tvil om noe bør gjøres, skal man la tvilen komme miljøet til gode.
2. «Forurenseren skal betale»
De som forurenser skal betale forurensningen. Det er derfor innført miljøavgifter på en rekke områder og på produkter som forurenser og belaster miljøet. Tankegangen ble lansert av den engelske økonomen Pigou allerede på 1920 – tallet, men fikk sin renessanse på 1970 -tallet.
3. «Kostnadseffektivitet»
Miljøtiltakene som iverksettes må belaste bedriftene og samfunnet med minst mulig kostnader.
Siden miljøavgifter anses som mer kostnadseffektive enn direkte regulereinger, regner man med å få en økning i miljøavgiftene i tiden fremover mot århundreskifte.
4. «Styringseffektivitet»
Har man valget mellom ulike tiltak for å nå miljømålene man har satt seg, bør man velge det tiltaket som med størst sikkerhet når målet.
5. Ingeregrering i den økonomiske politikken
Miljøpolitikken skal i størst mulig grad interegreres i den øvrige økonomiske tenkningen og målingen. Siden slitasje på naturen og miljøet ikke kommer frem i nasjonalregnskapet, prøver man å korrigere de tradisjonelle målemetodene med å lage et «grønt bruttonasjonalprodukt» hvor miljøslitasjen er inkludert i kapitalslitet og ved å supplere nasjonalregnskapet med miljøindikatorerer, dvs. opplysninger om miljø- og ressurssituasjonen.
Globale miljøproblemer
De fleste miljøproblemene er ikke bare lokale, da de påvirker hele det globale klimaet og miljøet. Forurensingen industrien og samfunnet forøvrig slipper ut i luften følger luftstrømmene som går rundt hele jorden og påvirker derfor hele verden. Det samme gjelder alt avfall og forurensing som slippes ut i havet. Disse miljøproblemene er mer komplekse enn de lokale og krever andre tiltak og virkemidler enn de lokale.
Kom på dagsorden midt på 1980-tallet
Globale miljøproblemer kom for alvor på dagsorden etter atomulykken i Tsjernobyl (Ukraina) i 1986 som spredde radioaktivt avfall over Skandinavia, Storbritannia og store deler av det europeiske kontinentet. I tillegg ble et «ozonhull» på størrelse med USA oppdaget over Antarktis i 1985. Det var forårsaket av utslipp av KFK-gasser fra industriland i nord. Likeledes ble det klart at CO2 utslippene har økt den globale oppvarmingen kraftig. Disse hendelsene gjorde at folk flest ble klar over at de alvorligste miljøproblemene ikke er lokale, men globale.
