Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 26 artikler om Genetikk

Charles Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer. Dette konseptet kalles biologisk evolusjon og var noe Darwin begynte å tenke på da han var på en femåring reise ombord HMS Beagle. På denne reisen observerte han variasjoner i arter på ulike hav, øyer og kontinenter. Han utviklet ikke sin evolusjonsteori da han var til sjøs, men det var under denne reisen at han begynte å fundere på dette.

Darwin var ikke den første til å presentere en evolusjonsteori, men han var den første til å legge frem signifikante bevis i den retningen.

Darwin ventet imidlertid i 20-år fra sin reise før han turde å publisere sin evolusjonsteori, i frykt for kirken og almenheten.

Å indikere at mennesket kom fra apene var noe han viste ville vekke forargelse og sinne blant mange, spesielt hvis han ikke hadde bevis for sine påstander. I dag er Darwin`s evolusjonsteori allment akseptert av alle forskere.


Darwins teori har fire hovedprinsipper

Det første sier at verdens dyre- og plantesamfunn er dynamisk, som vil si at de forandrer seg over tid.

Det andre er at evolusjon er gradvis og vedvarende. Nye arter utvikler seg som følge av sakte og stødige miljøforandringer. Når plutselige og dramatiske miljøforandringer skjer så vil en arts evne til å tilpasse seg bli satt på prøve. Noen arter tilpasser seg og overlever, mens andre arter ikke gjør det og dør ut.

Det tredje er at alle organismer stammer fra et felles opphav. Over tid har naturlig seleksjon sørget for ulike arter som hver er tilpasset sitt økosystem.

Det fjerde og siste er at naturlig seleksjon ikke bare sørger for tilpasning under miljøforandringer, men det forsøker også å holde status quo under relativt stabile miljøbetingelser.

Adopsjon og naturlig seleksjon

Det er særlig to konsepter som er viktig i Darwins evolusjonsteori: adapsjon og naturlig seleksjon.

Adapsjon er evnen generasjoner har til å tilpasse seg effektivt til miljøforandringer, mens naturlig seleksjon er prosessen hvor noen variasjoner i arten blir overført fra en generasjon til den nesten, mens andre ikke blir det. Darwin fikk ideen om naturlig seleksjon da han leste et essay av Malthus. Dette essayet handlet om at verdens matforsyning vokser saktere enn populasjonen av levende ting, noe som fører til konkurranse.

Teorien om evolusjon gjennom naturlige seleksjon baserer seg på tre forutsetninger:

  • Reproduksjon: Hvert individ produserer i gjennomsnitt flere avkom enn hva som er nødvendig for å erstatte individet når det dør.
  • Arv: Avkom ligner mer på foreldrene enn tilfeldig valgte individer i populasjonen.
  • Variasjon: Individene i en populasjon er ikke identiske, men varierer i egenskaper, blant annet grunnet genetiske forskjeller individene imellom.

Konkurranse og variasjon

Konkurranse og variasjon er to aspekter av naturlig seleksjon som er viktige for om et dyr og dets avkom vil ha reproduktiv suksess. Konkurranse referer til den konkurransen som oppstår mellom individer av en art som bor i samme miljø om terretoriummat og make.

I forhold til variasjon skiller vi mellom genotype og fenotype.

Genotype er den individuelle organismens genetiske utrustning (som er ulik alle andres, bortsett fra ved monozygote tvillinger), mens fenotype er fysiske egenskaper og atferd som er produsert av interaksjoner mellom et individs genotype og miljøet. Variasjoner i fenotype vil under miljøforandringer være adaptivt for en art fordi det hindrer ekstinksjon.

Evolusjonsfaktorer

Moderne evolusjonsteori skiller ofte mellom seks ulike faktorer, kalt evolusjonsfaktorer, som anses som tilstrekkelige for å forklare evolusjonære endringer innen arter (Wikipedia):

  1. Naturlig seleksjon fører til at de best tilpassede individene i en populasjon har en større sannsynlighet for å overleve og for å forplante seg. Gjennom generasjonene fører et slikt utvalg til endringer i individenes egenskaper – til en tilpasning.
  2. Seksuell seleksjon foregår på samme måte, men her er det ikke tilpassethet til miljøet som er avgjørende, men dyktigheten i å finne kjønnspartnere. Resultatet er sekundære kjønnskarakterer som til og med kan være dårlige tilpasninger til miljøbetingelsene.
  3. Mutasjoner er spontane endringer i genomet.
  4. Rekombinasjon betegner blandingen av genene til to foreldre når disse forplanter seg med hverandre.
  5. Migrasjon er inn- eller utvandring av individer til eller fra en annen populasjon, som kan ha vært tilpasset til avvikende miljøbetingelser.
  6. Gendrift er tilfeldige endringer i sammensetningen til populasjonens genbasseng. Dermed kan også ufordelaktige egenskaper spre seg i populasjonen.

De første to faktorene fører til tilpasning (adaptasjon) og forutsetter variabilitet blant individuelle organismer i populasjonen. Faktorene 3–5 tilfører populasjonen denne variabiliteten, men er uforutsigbare (stokastiske). Gendrift forutsetter – i likhet med seleksjon – variabilitet, men kan delvis (spesielt i små populasjoner) motvirke seleksjonen.

Bruk av evolusjonsteorien

Evolusjonsteorien er viktig for å forstå hvordan nye arter oppstår, men også for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør. Mye av vår atferd er basert på biologiske faktorer, og dermed er evolusjonsteorien ikke bare viktig for biologien, men også for psykologien. Evolusjonsteorien gir oss forklaring på vår biologiske utvikling, men ingen god forståelse av menneskehetens tankemønstre, holdninger og atferd.

For å gi deg et bilde av menneskets evolusjon de siste 4 millioner årene vil vi gå igjennom menneskets evolusjonsprosess i en egen artikkel.

Hvem var Charles Darwin?

Charles Robert Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, også kalt darwinisme, men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi.

Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring.

Gjennombruddet til denne teorien skjedde i september 1838, mens han leste Thomas Malthus’ Essay on the Principle of Population. Han skjønte da at individene i enhver populasjon måtte konkurrere om knappe ressurser, og at denne prosessen – sammen med variabilitet og arv – kunne lede til evolusjonære endringer. Denne prosessen ligner meget på dyre- eller planteavl, også omtalt som kunstig seleksjon, bare at den foregår over veldig store tidsperioder. Darwin valgte derfor å kalle prosessen naturlig seleksjon.

Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Boken, som kom ut i 1859 og het Artenes opprinnelse, revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet.

Kilde: 

  • http://the-awesomeness-of-awareness.blogspot.com/2013/05/darwin-sin-evolusjonsteori.html
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjonsteori
  • https://snl.no/utviklingslæren
Du leser nå artikkelserien: Genetikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Arv og miljøMenneskets evolusjonsprosess >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Arv og miljø
  • Darwin sin evolusjonsteori
  • Menneskets evolusjonsprosess
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Fingeravtrykk er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Nervesystemet
  • Hjernen
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Emosjoner (følelser)
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Stress
  • Menneskelig modning