Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 5 av 13 artikler om Atferd

Antropologi betyr “kunnskap om mennesker“, mens sosialantropologi kan defineres som “kunnskap om relasjoner mellom mennesker i en bestemt kultur“. Sosialantropologi er et fag innen samfunnsvitenskapen som studerer de sosiale og kulturelle sidene ved et menneskelig samfunn. Sentralt i antropologien står begrepene samfunn, kultur og symboler.

Sosialantropologien studerer mennesket som et “stammemedlem” i et større kultur og prøver derfor å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker vår atferd. Fokuset er her rettet mot hvordan ulike kulturelle verdier, regler, normer, roller, lover, politikk, koder, artifakter og symboler påvirker og styrer vår atferd. Det legges stor vekt på at mennesker i alle samfunn skaper symboler for å kommunisere med andre eller for å beskrive, tolke og forstå seg selv og sin omverden.

Stedsrelatert kunnskap

Gjennom å studere en bestemt kultur prøver antropologien å gi oss et detaljert bilde av hvordan menneskene i denne kulturen lever. Legg her merke til at antropologi alltid er knyttet til spesifikke steder. I sosialantropologien studerer vi aldri “hva vil det. det si å være et menneske“. Vi studerer spørsmål som “hva vil det si å være et menneske i en liten norsk sørlandsby?


Oppgaver

Når det gjelder hva en sosialantropolog gjør i praksis skriver Utdanning.no på sidene sine:  “En sosialantropolog samler inn informasjon om menneskers levesett og studerer sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og kulturelle ytringer“.

Sosialantropologen arbeider med de sosiale og kulturelle sidene i et menneskelig samfunn. De forsøker å forstå hvilke verdier medlemmer i et samfunn påvirkes av og handler ut i fra. Sosialantropologer har derfor stor kunnskap om hvordan mennesker kommuniserer og lever sammen i ulike kulturer og samfunn.

Kulturrelativisme

Kulturrelativisme er det dominerende forskningsprinsippet i antropologien: “Man skal som forsker prøve å forstå en annen kultur på kulturens egne premisser, ikke ut ifra ens egen bakgrunn“.

Den motsatte tilnærmingen kalles etnosentrisme: Å vurdere andre kulturer ut ifra sin egen. 

Metode

I motsetning til sosiologi som benytter seg ofte av kvantitativ metoder, benytter antropologien seg av kvalitative metoder. Feltarbeid, deltakende observasjoner og et etnisk perspektiv er de vanligste metodende for å finne svar sosialantropologiske spørsmål. Ofte bor forskeren blant folk over lang tid for å få en dypere forståelse av de sosiale prosessene som binder kulturen sammen.

Ved å sammenligne sine egne data med livsforhold andre steder får sosialantropologene et fruktbart komparativt studie. I sosialantropologien er man opptatt av å tenke på tvers av livsområder – som familieliv, økonomi, politikk, sosial status, religion og så videre. Den dype innsikten faget gir i uvante tenkemåter og levesett legger grunnlaget for kritiske og alternative perspektiver på eget samfunn.

Mens sosialantropologi i dag er det vanlige begrepet og navnet på universitetsfaget i Norge, brukes betegnelsene kulturantropologi, etnologi og etnografi nærmest synonymt i andre land.

Aktualitet og bruk

Kunnskap om variasjoner, sammenhenger og endringer i et samfunn og en kultur blir stadig viktigere i vår tidsalder. Sosialantropologi som fag har her mye å tilby. Sosialantropologi er av den grunn stadig flere studerer for å få økt innsikt omkring menneskelig atferd.

Du leser nå artikkelserien: Atferd

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SosiologiAtferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Menneskelig atferd
  • Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd
  • Psykologi
  • Sosiologi
  • Sosialantropologi
  • Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon
  • Arv og miljø
  • Sosialiseringsprosessen
  • Læring
  • Menneskelig modning
  • Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden
  • Behov
  • Motivasjon (motiv)