Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 9 av 27 artikler om Grunnleggende markedsføring

De fleste mennesker har i dag akseptert markedsføring som en nødvendighet, selv om man protesterer mot overdrivelser og påfunn av forskjellig art.

Markedsføring i et større perspektivMange ser på markedsføring som en uunngåelig ting. Dette er ikke riktig. Markedsføringen i sin nåværende form er kun et resultat av at vi lever i et konkurransesystem, som har som mål å regulere forholdet imellom bedriftene, og mellom bedriftene og samfunnet.

I andre økonomiske systemer, som f.eks. i det statsosialistiske systemet, hvor staten eier alle produksjonsmidlene og ofte hele eller store deler av distribusjonsapparatet, forekommer ikke markedsføring slik vi kjenner den.

Når Norge skulle velge økonomisk system rettet man oppmerksomheten mot hvilke system som ville gi den største effektiviteten, uttrykt i høyest mulig levestandard. Valget ble konkurranse systemet, fordi land med de mest utpregede konkurranse systemene, kan vise til den høyeste levestandarden og de høyeste vekstratene i verden. Vårt valg var dessuten basert på våre forutsetninger – et velutviklet næringsliv og en fra før høy levestandard. Disse forutsetningene er ikke tilstede i land som er i begynnelsen av sin økonomiske utvikling (U-land).

Mange økonomer mener derfor at U-land kan oppnå en hurtigere utviklingstakt ved å benytte en mer detaljert og sentral styring enn vi har. Årsaken er forbruksutviklingen. Når levestandarden er lav, rettes etterspørselen mot dekning av de grunnleggende behovene. Dette er en meget enkel behovstruktur som det er forholdsvis enkelt å beregne størrelsen på.

Problemene begynner først når levestandarden øker. Når de nødvendigste behovene er dekt, rettes etterspørselen mot andre varer og tjenester hvor behovene ikke føles like sterkt. Det gjør at varene ikke lenger blir så standardiserte og antall varianter øker betraktelig. Noe som gir en labil etterspørsel. I slike situasjoner fungerer detaljstyring dårlig. Ved labil etterspørsel er det umulig å vite på forhånd hva som kommer til å bli etterspurt, og i hvilke kvanta. Ved labil etterspørsel er den beste løsningen å la markedet selv bestemme hva som skal bli tilbudt.

I vårt system er det myndighetene som fastsetter rammebetingelsene, men det er de individuelle beslutningene til produsentene og forbrukerne som skaper selve systemet og dets virkemåte.

Utgangspunktet er at det skal være en mest mulig likevekt mellom tilbud og etterspørsel, og at det skal skje et reelt bytteforhold. Imidlertid er det ikke lett til å få til en slik likevekt. Både forbrukerne og produsentene står i prinsippet fritt til å gjøre som de vil. Det gjør at etterspørselen kan snu “over natta“.

Du leser nå artikkelserien: Grunnleggende markedsføring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdi- og samfunnsorientering (markedsføring og ledelse)Marked >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er markedsføring?
  • Markedsføringshjulet
  • AMSTAK og RIKE modellen
  • Markedsføringens historie
  • Produktorientert og produksjonsorientert (markedsføring og ledelse)
  • Salgsorientert (markedsføring og ledelse)
  • Markedsorientert (markedsføring og ledelse)
  • Verdi- og samfunnsorientering (markedsføring og ledelse)
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Marked
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Verditilbud
  • Markedssystem
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Nettverksbyggende markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Inbound markedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.