Komposisjon

Når vi setter flere deler eller elementer sammen til en helhet sier vi at vi komponerer. Komposisjon betyr m.a.o. sammensetting (flere ulike elementer som settes sammen til en enhet). I en komposisjon inngår som regel følgende elementer: Overskrift/banner Underoverskrift Ingress Brødtekst Illustrasjon Logo/avsender Bakgrunn Knapper/linker For å kunne si at man har komponert en god kommunikativ hjemmeside, finnes det syv grunnprinsipper som må følges og være ivaretatt: Balanse Kontrast Bevegelse Proporsjon Rytme Harmoni/dynamikk Enhet/helhet Antall elementer En viktig rammebetingelse for typografisk komposisjon er at den skjer i et todimensjonalt plan med en gitt størrelse og med bestemte proporsjoner. Det betyr at det på en flate kan pakkes sammen mye informasjon som leseren blir presentert for samtidig. Det setter krav til organiseringen. Typografisk komposisjon handler om å presentere det mangfoldet av elementer som et trykt budskap vanligvis består av, på en slik måte at de oppfattes som sammenhengende eller samhørende, som ett budskap. Her ligger det en slags motsetning: Komposisjonen skal fremstå som en helhet samtidig som elementene skal være distinkte og skille seg fra hverandre. I utgangspunktet må altså elementene skilles fra hverandre for å skape visuell struktur, og de to viktigste typografiske grepene som brukes for å skape skille mellom elementene i typografien er: avstand og kontrast: skriftkontrast, flatekontrast, bildekontrast. Dernest må disse avstandene og kontrastene utformes på en slik måte og elementene plasseres slik i forhold til hverandre at de fremstår som en helhet. Avstander og kontraster må ha et innbyrdes størrelsesforhold som gjør at de oppleves som deler av et helhetlig system. Det kan man oppnå f.eks. ved at avstander og kontraster gjennomgående har samme proporsjon og samme rytme – de må være i slekt med hverandre, de må ha en indre sammenheng. Ulike proporsjoner bør m.a.o. ikke blandes i en og samme komposisjon. Det betyr altså ikke at alle avstander skal være like; det betyr bare at ulikhetene i avstandene skal bygge på noelunde samme proporsjon. De kan f.eks. enten være harmoniske eller dynamiske, men helst ikke begge deler. Det samme gjelder for kontraster i skrift og farge. Proporsjon betyr forhold og i denne sammenhengen tenker vi på forholdet mellom de ulike størrelsene i komposisjonen: avstander mellom linjer og grupper, kontrasten mellom skriftstørrelse og skriftform osv. Komposisjon handler ikke bare om at man skiller elementene fra hverandre, at man skaper struktur, at man bruker avstand og kontrast, men hvordan man gjør det. Elementene må dessuten plasseres slik i forhold til hverandre at de er i balanse og/eller på annen måte knyttet til en felles referanse. At elementer balanserer i forhold til hverandre i typografien er selvfølgelig en slags mental illusjon som bygger på eller assosierer med erfaringer om gjenstander i en fysisk verden. Et asymmetrisk tre linjefall illustrerer på en enkel måte en slik visuell balanse. En felles referanse kan ganske enkelt være at flere linjer har samme venstre- eller høyremarg, at de er plassert symmetrisk i forhold til hverandre eller at de står horisontalt på linje. Kilder: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID592&kID115&eid23