Holdningene våre er ikke konstante – de er under konstant endring, selv om endringen ofte tar tid.
Holdninger er lært og kan dermed omlæres (endres)
Holdninger blir definert som lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men for å kunne endre holdninger er det en forutsetning å vite hva slags logisk nivå holdningen befinner seg på – hva forbrukeren psykologisk sett er “opphengt i”.
- Har du positive holdninger til Mitsubishi, fordi Dan Børge Akerø presenterte bilen over en helside i en periode? (Reaksjonsnivå – De positive sidene ved Dan Børge har “flyttet” seg over til bilen – Klassisk betinging)
- Har du positive holdninger til Mitsubishi, fordi du høstet gode erfaringer med en Mitsubishi Galant du leide under en ferietur i Nederland ? (Handlingsnivå – Positiv forsterkning – Instrumentell betinging.
- Har du positive holdninger fordi du vet ganske mye de tekniske finessene ved bilen og mener den derfor representerer “value for money” ? (Kompetanse/trosnivå: Innsiktslæring – kunnskapsfunksjonen)
- Har du positiv holdning til Mitsubishi fordi du synes selskapet har en attraktiv image (Identitetsnivå: selvbilde – egodefensiv funksjon) osv. osv (Blindheim og Sætrang -91).