Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 5 av 7 artikler om Holdninger
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Holdningene våre er ikke konstante – de er under konstant endring, selv om endringen ofte tar tid.

Holdninger er lært og kan dermed omlæres (endres)

Holdninger blir definert som lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men for å kunne endre holdninger er det en forutsetning å vite hva slags logisk nivå holdningen befinner seg på – hva forbrukeren psykologisk sett er “opphengt i”.

  • Har du positive holdninger til Mitsubishi, fordi Dan Børge Akerø presenterte bilen over en helside i en periode? (Reaksjonsnivå – De positive sidene ved Dan Børge har “flyttet” seg over til bilen – Klassisk betinging)
  • Har du positive holdninger til Mitsubishi, fordi du høstet gode erfaringer med en Mitsubishi Galant du leide under en ferietur i Nederland ? (Handlingsnivå – Positiv forsterkning – Instrumentell betinging.
  • Har du positive holdninger fordi du vet ganske mye de tekniske finessene ved bilen og mener den derfor representerer “value for money” ? (Kompetanse/trosnivå: Innsiktslæring – kunnskapsfunksjonen)
  • Har du positiv holdning til Mitsubishi fordi du synes selskapet har en attraktiv image (Identitetsnivå: selvbilde – egodefensiv funksjon) osv. osv (Blindheim og Sætrang -91).

For å kunne endre holdninger er det viktig å vite hva slags logisk nivå det er hensiktsmessig å kommunisere på: Er det Mitsubishis image (identitetsnivå) du er hekta på, hjelper det lite at Toyota – forhandleren tilbyr deg behagelige prøveturer for å overbevise deg om Toyotas fortreffelighet. Det hjelper lite å informere deg om alle de tekniske spissfindighetene. Han må møte det på det nivået din holdning er knyttet opp i. Over tid må han vise deg at Toyota og Toyata – kulturen er mer attraktiv enn Mitsubishi – verden. Slik vil han kunne endre din holdning til Mitsubishi (Sætrang og Blindheim -91).

Er det de følelsesmessige assosiasjonene til Dan Børge Akerø, som nå binder deg til Mitsubishi, kunne det være en strategi å sverte Akerøs navn og rykte. En annen strategi på samme nivå ville være å knytte Toyota til en kjendis eller en begivenhet som for deg er enda mer attraktiv enn Dan Børge (Blindheim og Sætrang -91).

Sosialiseringsprosessen står sentral i alle endringsprosesser

Sosialiseringsprosessen har ikke bare en sentral rolle i å skape våre holdninger. Sosialiseringsprosessen står også sentral i alle endringsprosesser, da vi har en tendens til å adoptere de holdningene våre referansegrupper har for å bli sosialt aksept og få anerkjennelse fra dem. På samme måte som vi har en tendens til å adoptere referansegruppenes holdninger, vil vi vegre oss for å adoptere nye holdninger som vil medføre sanksjoner fra de samme referansegruppene.

Atferdsendring før holdningsendring

I følge Blindheim og Sætrang er den vanligste forståelsen at holdningene styrer atferden vår, og at vi må forandre holdningene før vi kan forandre atferden. Men det trenger ikke å være slik. Flere observasjoner og teorier viser at historien like gjerne kan være motsatt: At vi endrer våre holdninger som et resultat at vi begynner å oppføre oss annerledes. 

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Holdninger

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Multikomponentmodellen (holdninger)Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Holdninger
  • Enkomponent-modellen (holdninger)
  • Trekomponentmodellen (holdninger)
  • Multikomponentmodellen (holdninger)
  • Holdningsendringer
  • Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)
  • Attribusjonsteori