Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 17 av 26 artikler om Genetikk


Hjernens funksjon

Hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Ikke ved at vi er de eneste som har en hjerne, da alle dyr har en hjerne. Forskjellen er at menneskets hjerne er mange ganger større enn noen andre dyrs hjerne i forhold til kroppsstørrelsen.

Dette er essensielt, da alle sanseceller som vi bruker til å fange opp stimulus rundt oss er koblet direkte til hjernen som tolker og gir disse sanseinntrykkene mening. Alt vi vet og kan ligger lagret i hjernen, sammen med vår “sjel“, “verdensbilde” og selvbilde. Uten hjernen er vi ikke i stand til verken å tenke, kommunisere eller utføre noen som helst form for atferd. Vi vil kort sagt dø uten en hjerne, da det er hjernen som styrer alle kroppsfunksjonene og sikrer at kroppen fungerer som en finjustert maskin.

Størrelsen på og egenskapene til hjernen er arvelig bestemt, og varierer derfor fra individ til individ sammen med intelligensen.  

Hjernens oppbygning

80 % av hjernen består av vann, resten er i hovedsak nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Selv om hjernen kun utgjør rundt 2 % av kroppsvekten, bruker den 25 % av oksygenet og sukkeret vi tar opp i kroppen. Sammenlignet med dyr har menneskehjernen har en unik evne til å lagre, kombinere og bearbeide informasjon.

hjernen

Hjernen kan deles opp i:

  • Reptilhjernen: den eldste og mest primitive delen av hjernen. Vi finner den i hjernestammen. Har sentre for sult, tørst, søvn, seksualitet og regulering av kroppstemperatur.
  • Pattedyrhjernen: kalles også det limbiske systemet. Regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne, seksualitet, stress
  • Hjernebarken: dekker storhjernen. Hjernens ”hovedsentral”. Den mest avanserte delen av hjernen, står for tenkning og beslutningstaking. Mottar informasjon fra hele kroppen, bl.a. sanseorganene.

Hjernebarken

Funksjonene til hjernebarken er:

  1. å motta og organisere sanseinntrykk
  2. å tolke sanseinntrykkene
  3. å koordinere motorstyringen

Hjernebarken er laget av grå materie, og dekker storhjernen og lillehjernen. De forskjellige fliker av hjernebarken dele behandle oppgaver basert på sanseinntrykk eller motoriske funksjoner. Hjerneskade kan skade funksjonene til hjernebarken, redusere en persons kognitiv evne.

Hjernebarken dekker utsiden av hjernen og skaper et mønster av dype furer langs toppen av storhjernen og cerebellum. Tykkelsen av hjernebarken varierer fra 2 til 5 mm dypt, og er tynnest på lillehjernen. Hjernebarken er hjernens grå materie. Den grå materie nevroner har en myelin skjede som fungerer som isolasjon, slik at en økning i frekvensen av nevrale overføring.

Motta sanseinntrykk er en av de viktigste funksjonene til hjernebarken. Vision mottas på baksiden av hjernebarken, en del av hjernen som er kjent som occipital lobe. Som med all sanseinformasjon, er den siden av hjernen som tolker sanseinntrykk motsatt hvor inngangs oppfattes av personen. Det auditive cortex ligger ved siden av hvert øre. Somatosensoriske cortex mottar alle sanseinntrykk fra touch.

Etter at de forskjellige partiene av den cerebrale cortex har mottatt ett sanseinntrykk, må de tolke den. Tolkning gjør elektriske signaler til en sensasjon som tolkes.

Koordinerende motorstyring er den siste primære funksjon av hjernebarken. Denne delen av hjernebarken er formet som en hodebøyle som strekker seg mellom ørene. I dette området, kontrollerer hjernen alle frivillige bevegelser fra planleggingsstadiet til selve utførelsen.

Storhjernen

Hoveddelen av hjernen kaller vi storhjernen eller cerebrum. Storhjernen er delt i to halvdeler, såkalte hemisfærer, som kommuniserer med hverandre, blant annet gjennom hjernebjelken (corpus callosum). Hjernebjelken fungerer som en signalbro mellom de to hemisfærene. De to halvdelene har litt forskjellige funksjoner. Det hevdes at høyre hjernehalvdel i større grad styrer våre kreative evner, mens praktiske funksjoner, som for eksempel det å snakke, styres av venstre halvdel.

Hver hjernehalvdel er inndelt i fire lapper. Hver lapp, eller lobus som de også kalles, opptrer i par, med et speilbilde av seg selv i motsatt hjernehalvdel.

4 lapper
Kilde: NHI – https://nhi.no/kroppen-var/organer/hjernen-og-nervesystemet/?page=all
  • Frontallappen (“pannelappen”) har ansvar for korttidshukommelsen, og sørger for at flere idéer kan vurderes opp mot hverandre samtidig. Deler av frontallappen er viktig for å styre frivillige bevegelser, mens en annen del er viktig for at tanker skal gjøres om til ord og tale
  • Parietallappen (“isselappen”) er viktig i bearbeidelsen av sanseinntrykk, og i forbindelse med lesing og matematiske oppgaver
  • Temporallappen (“tinningelappen”) sørger for bearbeiding av hørselsinntrykk og musikk. Området under temporallappen er viktig for hukommelsen
  • Occipitallappen (“bakhodelappen”) inneholder et synssenter som sørger for at synsinntrykk blir vurdert opp mot minner som er lagret i hjernen, og synsinntrykkene blir på den måten bearbeidet og vurdert

Tolkningen skjer gjennom høyre og venstre hjernehalvdel

Neurologisk forskning har gitt oss teorier om at ulike bearbeidelsesprosesser foregår i henholdsvis høyre- og venstre hjernehalvdel i forbindelse med tolkningen av det vi lærer. Kort sagt kan vi si at venstre og høyre hjernehalvdel har som formål:

  • Den venstre hjernehalvdel – “bokholderen” – holder orden på språk og tall hos 97 % av alle mennesker. Hos 3 % er denne egenskapen knyttet til høyre hjernehalvdel.
  • Den høyre hjernehalvdel – “bohemen” – ivaretar vår kreativitet, musikalitet, osv.

Når vi synger, er det den venstre hjernehalvdel som holder orden på teksten, mens den høgre hjernehalvdel holder orden på melodien.

Følgende prosesser foregår i venstre hjernehalvdel:

  • Verbale – bruk av ord for å definere, beskrive, betegne.
  • Analytiske – skiller ut og vurderer enkelte deler.
  • Symbolske – bruker tegn for å presentere noe, + for å legge sammen, $ for dollar osv.
  • Utdrag – tar ut en liten del som representerer hele.
  • Sekvenser – gjør ting etter hverandre i tid.
  • Rasjonelle – slutter ut fra fornuft og fakta.
  • Digitale – bruker tall og numeriske verdier.
  • Logiske – trekker slutninger ut fra sannsynlige sammenhenger,
  • Matematiske teoremer, a priori argumenter.
  • Lineære – tenker i rekker og kjeder, hvor et tankeledd følger på det neste og fører til en sammenfallende konklusjon.

Det sies om personer som er tiltrukket av og trives best med slik tenkning at de har en konvergerende tenkestil.

Følgende prosesser foregår i høyre hjernehalvdel:

  • Ikke-verbale – våken oppmerksomhet uten ord.
  • Syntetiserende – sammenfattende til helheter.
  • Konkrete – forholder seg til ting som de er her og nå.
  • Analogiske – ser likheter mellom ting, overfører sammenhenger.
  • Tidløse – ikke avhengig av tid.
  • Ikke-rasjonelle – tenker ikke i fornuft eller fakta, avventende.
  • Spatiale – ser hvor ting rommessig befinner seg i forhold til hverandre og i helheten.
  • Intuitive – spontan innsikt, ofte basert på ufullstendige mønstre, gjetninger, følelser eller visuelle (synsmessige) forestillinger.
  • Helhetlige – ser hele mønstre, strukturer og sammenhenger på en gang, som kan føre til avvikende slutninger.

Tankestilen til personer som liker å bruke sin høyre hjernehalvdel, kalles divergerende.

Kolb (1984) sammenlikner venstre hjernehalvdels lineære måte å arbeide på med en digital computer. Datamaskinen er flink til å bearbeide det materiale den får servert dersom den er programmert til det. Denne forståelsen kan imidlertid komme til å forbli en teoretisk forståelse som kanskje ikke så lett lar seg overføre til bruk i den konkrete situasjon som individet befinner seg i. En plan som ser bra ut på papiret er ikke nødvendigvis alltid gjennomførbar i praksis, f.eks. fordi den består av analytiske sekvenser som ikke helt klarer å fange opp alle sider ved en kompleks situasjon.

Ved erfaringslæring bearbeider hjernen det verbale eller tallmessige materiale med venstre hjernehalvdel og individets følelsesmessige og helhetlige oppfatning av konteksten med den høgre, på en slik måte at begge blir integrert. Vi kan illustrere dette gjennom en enkel analogi: du kan lese, skrive og snakke om salt, men først når du har sett og smakt salt, vet du hva salt er. Da har du integrert din intellektuelle forståelse av salt med din opplevelsesmessige; erfaringslæringen har gitt deg en mer utfyllende kunnskap om hva salt er.

Psykologisk forskning bekrefter (Kolb 1984) at hjernen kan oppfatte omgivelsene på to helt atskilte, likeverdige og dialektisk motsatte måter.  Tenkning og føling er to separate prosesser.  I motsetning til tidligere aksepterte psykologiske teori som mener at affektive attributter er en følge av kognitive analyse, viser Zajonc (1980) at i en rekke tilfeller skjer affektive reaksjoner før den kognitive analysen.

I motsetning til mer tradisjonelle læringsmetoder, går erfaringslæring bevisst inn for å utnytte kapasiteten til begge hjernehalvdeler og til å gi den lærende en helhetlig forståelse.  Slik den blir lagt opp gjennom øvelser, gir erfaringslæringen både en verbal kognitiv forståelse og en opplevelsesmessig erfaring.  Dette gjør at læringen blir både teoretisk og praktisk brukbar for studenten.

“Hypothalamus”

Hypothalamus” er en liten struktur som kontrollerer flere av kroppens hormoner via hypofysen. Hypothalamus er en sentral struktur fordi den kontrollerer hvordan vi oppfører oss i mange situasjoner via hormonene strukturen skiller ut. F.eks. styrer dette systemet kroppens termostat, følelsen av sinne, søvn, matlyst og kjønnsdrift.

“Det limbiske system”

Det limbiske system” er en struktur i det indre av hjernen din som ser ut til å være viktige for blant annet minner og følelser.

“Hippocampus”

Hippocampus” fungerer som et kartotek og sørger for at visse minner blir lagret i ulike deler av hjernen, for så å kunne hentes fram igjen når det er nødvendig.

Hukommelse

En viktig oppgave for hjernen er å huske de stimuli vi har tolket for senere bruk og finne frem til denne kunnskapen neste gang vi trenger den. 

Vi kan definere hukommelse som 3 del-prosesser: 1) innkode, 2) lagre og 3) kalle frem erfaringer og informasjon. 

Innkoding er at informasjon fra sansene blir overført til hjernen. Lagring er å beholde den informasjonen over tid. Gjenfinning er prosesser som gir oss adgang til informasjon som er lagret. 

hukommelse-prosesser

Tre typer hukommelse

Det er vanlig å dele inn hukommelsen i tre hovedformer:

  1. Sensorisk register – kan sammenlignes med input i datamaskinen.
  2. Kortid/arbeidshukommelse – kan sammenlignes med computerens prosessor.
  3. Langtidshukommelse – kan sammenlignes med harddisken i maskinen.

Utfordringen med å få folk til å huske noe er å bringe informasjonen (sanseinntrykket) vi har gitt dem fra det sensoriske minne som er et midlertidig minne som brukes i forbindelse med organiseringen og tolkningen av sanseinntrykket. Det meste av informasjonen i det sensoriske minnet forsvinner raskt, men noe av informasjonen går inn i korttidshukommelsen (også kalt arbeidsminnet), før informasjonen senere kanskje vil bli overført til langtidshukommelsen hvis informasjonen anses som viktig nok for oss.

hukommelse-typer

For nærmere informasjon om hvordan vi husker og gjenfinner informasjonen vi lagrer viser vi til artikkelen om “hukommelse” hvor vi går grundig igjennom dette.

Lillehjernen og hjernestammen

Lillehjernen, også kalt cerebellum, er plassert i bakre skallegrop og knyttet til hjernestammen som er hjernens forbindelse med ryggmargen og resten av kroppen. Oppstår det skader her blir signalene som sendes ut og mottatt til hjernen forstyrret eller hindret. Hjernestammen styrer også en rekke livsnødvendig funksjoner som hjerte, pust og blodtrykk. Hjernestammen er også viktig i forbindelse med søvn, balansen og at syns- og hørselsinntrykk skal koordineres med muskler og bevegelser.

Kilde:

  • Kolb, mfl. Organisasjons- og ledelsespsykologi – basert på erfaringslæring, Oslo 1986.
  • Wikipedia. Hentet 02.05.19: https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerne
  • Utforsksinnet.no. Hentet 01.05.18: https://utforsksinnet.no/det-somatiske-nervesystemet-egenskaper-og-funksjoner/
  • NMI. Hentet 05.07.20: https://nhi.no/kroppen-var/organer/hjernen-og-nervesystemet/?page=all
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Genetikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << NervesystemetSansesystemet (våre 7 sanser) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Arv og miljø
  • Darwin sin evolusjonsteori
  • Menneskets evolusjonsprosess
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Fingeravtrykk er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Nervesystemet
  • Hjernen
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Emosjoner (følelser)
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Stress
  • Menneskelig modning