Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 9 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


80 % av hjernen består av vann, resten er i hovedsak nerveceller, blodårer, bindevev og fett. Selv om hjernen kun utgjør rundt 2 % av kroppsvekten, bruker den 25 % av oksygenet og sukkeret vi tar opp i kroppen. Sammenlignet med dyr har menneskehjernen har en unik evne til å lagre, kombinere og bearbeide informasjon.

hjernen

Hjernen kan deles opp i:

  • Reptilhjernen: den eldste og mest primitive delen av hjernen. Vi finner den i hjernestammen. Har sentre for sult, tørst, søvn, seksualitet og regulering av kroppstemperatur.
  • Pattedyrhjernen: kalles også det limbiske systemet. Regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne, seksualitet, stress
  • Hjernebarken: dekker storhjernen. Hjernens ”hovedsentral”. Den mest avanserte delen av hjernen, står for tenkning og beslutningstaking. Mottar informasjon fra hele kroppen, bl.a. sanseorganene.

Hjernen er koblet til nervesystemet som mottar sanseinntrykkene fra sansene våre. Dette nervesystemet kan deles opp i:

  • Sentralnervesystem – hjerne og ryggmarg. De fleste beslutninger tas i hjernen
  • Det perifere nervesystemet – nerver utenfor sentralnervesystemet. Sender beskjeder mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen

nervesystemet

nervesystemet-inndeling

Hjernebarken

Funksjonene til hjernebarken er:

  1. å motta og organisere sanseinntrykk
  2. å tolke sanseinntrykkene
  3. å koordinere motorstyringen

Hjernebarken er laget av grå materie, og dekker storhjernen og lillehjernen. De forskjellige fliker av hjernebarken dele behandle oppgaver basert på sanseinntrykk eller motoriske funksjoner. Hjerneskade kan skade funksjonene til hjernebarken, redusere en persons kognitiv evne.

Hjernebarken dekker utsiden av hjernen og skaper et mønster av dype furer langs toppen av storhjernen og cerebellum. Tykkelsen av hjernebarken varierer fra 2 til 5 mm dypt, og er tynnest på lillehjernen. Hjernebarken er hjernens grå materie. Den grå materie nevroner har en myelin skjede som fungerer som isolasjon, slik at en økning i frekvensen av nevrale overføring.

Motta sanseinntrykk er en av de viktigste funksjonene til hjernebarken. Vision mottas på baksiden av hjernebarken, en del av hjernen som er kjent som occipital lobe. Som med all sanseinformasjon, er den siden av hjernen som tolker sanseinntrykk motsatt hvor inngangs oppfattes av personen. Det auditive cortex ligger ved siden av hvert øre. Somatosensoriske cortex mottar alle sanseinntrykk fra touch.

Etter at de forskjellige partiene av den cerebrale cortex har mottatt ett sanseinntrykk, må de tolke den. Tolkning gjør elektriske signaler til en sensasjon som tolkes.

Koordinerende motorstyring er den siste primære funksjon av hjernebarken. Denne delen av hjernebarken er formet som en hodebøyle som strekker seg mellom ørene. I dette området, kontrollerer hjernen alle frivillige bevegelser fra planleggingsstadiet til selve utførelsen.

Hukommelse

En viktig oppgave for hjernen er å huske de stimuli vi har tolket for senere bruk og finne frem til denne kunnskapen neste gang vi trenger den. 

Vi kan definere hukommelse som 3 del-prosesser: 1) innkode, 2) lagre og 3) kalle frem erfaringer og informasjon. 

Innkoding er at informasjon fra sansene blir overført til hjernen. Lagring er å beholde den informasjonen over tid. Gjenfinning er prosesser som gir oss adgang til informasjon som er lagret. 

hukommelse-prosesser

Tre typer hukommelse

Det er vanlig å dele inn hukommelsen i tre hovedformer:

  1. Sensorisk register – kan sammenlignes med input i datamaskinen.
  2. Kortid/arbeidshukommelse – kan sammenlignes med computerens prosessor.
  3. Langtidshukommelse – kan sammenlignes med harddisken i maskinen.

Utfordringen med å få folk til å huske noe er å bringe informasjonen (sanseinntrykket) vi har gitt dem fra det sensoriske minne som er et midlertidig minne som brukes i forbindelse med organiseringen og tolkningen av sanseinntrykket. Det meste av informasjonen i det sensoriske minnet forsvinner raskt, men noe av informasjonen går inn i korttidshukommelsen (også kalt arbeidsminnet), før informasjonen senere kanskje vil bli overført til langtidshukommelsen hvis informasjonen anses som viktig nok for oss.

hukommelse-typer

Det sensoriske registeret

Verden oppleves gjennom sansene våre. Ulike følelsesmottakere (reseptorer) blir aktivert slik at vi kan få tilgang til det som skjer utenfor hodet vårt. Disse sanseinntrykkene sendes så til hjernen for prosessering.

Det sensoriske registret bli kjennetegnet av:

  • Stor kapasitet.
  • Kort varighet.

selektivt-minne

Korttidshukommelse

Andre store hinder som må overvinnes er korttidshukommelsen. Informasjon som når korttidshukommelsen blir aktivt prosessert og kan nå langtidshukommelsen.

Korttidshukommelse er en evne til å huske (gjenta eller bevare) informasjon i relativt ubearbeidet form i kort tid, for eksempel i 30 sekunder etter at den er mottatt. Noe som bl.a. er nødvendig for den videre forståelse og bearbeiding av sanseinntrykket. Korttidshukommelsen er svært begrenset, både i tid og omfang. 

Korttidshukommelsen er som regel uendret det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen som ofte svikter ettersom man blir eldre.

Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelse vansker kan altså skyldes problemer på alle disse tre stadiene.

Vi kan skille mellom innlæring av kunnskap og innlæring av ferdigheter. Fakta-kunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og svømming tar lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart.

Opplevelsesmessig er det stor forskjell på å huske et telefonnummer vi nettopp har slått opp, og når vi skal huske noe vi lærte på skolen for lenge siden. Det første er et eksempel på at korttidshukommelsen fungerer. Informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må kunnskapen “overføres” til langtidshukommelsen.

I de senere år har begrepet arbeidsminne (working memory) blitt brukt for å forklare hvordan informasjon fra ulike sanser kan integreres. Undersøkelser har vist at personer kan ha begrenset korttidshukommelse for en sansemodalitet, mens de kan gjengi informasjon normalt fra en annen sansemodalitet. Dette tyder på at det kan være flere områder for midlertidig lagring av informasjon i hjernen.

Arbeidsminne

Tidligere så man på korttidshukommelsen som et foreløpig minne før informasjon ble lagret i langtidshukommelsen. I dag ser de fleste heller på korttidsminnet som et arbeidsminne, et system med begrenset kapasitet som foreløpig lagrer og prosesserer informasjon – og som arbeider sammen med både den sensoriske hukommelsen og langtidshukommelsen.

Dette arbeidsminnet kan altså bare holde på en begrenset mengde informasjon om gangen. Men hvor mye? De fleste mennesker klarer uten problemer å huske fem siffer etter hverandre i en kort stund (bildet), men øker vi antallet siffer til ti eller mer blir det mer problematisk for de aller fleste. Psykologen George Miller forsket mye på korttidshukommelsen, og han formulerte en regel for hvor mye informasjon vi klarer å ha i arbeidsminnet. De fleste mennesker kan ikke holde på mer enn fem til ni meningsfulle enheter i ca. 20 sekunder. Dette blir kalt Millers regel om 7 + eller – 2.

Man kan imidlertid gjøre korttidshukommelsen mer effektiv. En vanlig måte å gjøre det på er å chunke, eller gruppere, enhetene man skal huske. Det betyr at man setter sammen individuelle enheter til større enheter. Tenk bare etter hvordan du husker telefonnummer. Det er mye lettere å huske 99 69 85 31 enn 99698531!

Arbeidsminne sine oppgaver kan oppsummeres slik:

  • Den sørger for at du er oppmerksom på det som skal læres.
  • Den overvåker og regulerer læringen.
  • Den sørger for at det du hører og leser blir kodet inn i langtidshukommelsen.
  • Den koder informasjon inn i langtidshukommelsen.
  • Den henter frem informasjon fra langtidshukommelsen.
  • Den sørger for at informasjon er tilgjengelig under problemløsing og læring.

Langtidshukommelse

Med langtidshukommelse menes det lager av informasjon som finnes i minnet. Forskning viser at det er lite sannsynlig at det kun finnes ett ”lager” for hukommelse, derimot tilsier variasjonen i informasjon at det sannsynligvis er flere systemer. Støtte for at det finnes flere systemer kommer blant annet fra forskning på mennesker med hjerneskade. Det har imidlertid vært diskutert hvor mange slike systemer det kan være .

Ved forskning er det funnet sterk støtte for at man kan skille mellom korttids- og langtidhukommelse, fordi man har funnet dobbel dissosiasjon for dette. Med det menes at noen pasienter har skadet korttidshukommelse, men intakt langtidshukommelse, mens andre pasienter viser det motsatte mønsteret. Man antar da at de ulike formene for hukommelse er knyttet til ulike deler av hjernen. Det kan finnes flere kompontenter innen langtidshukommelse.

Ett skille går på hvorvidt minnene er bevisste eller ikke. Dette kalles deklarativ og non-deklarativ hukommelse, eller også kalt henholdsvis eksplisitt og implisitt hukommelse. Det er verdt å merke seg at det sterke skillet mellom deklarativ og non-deklarativ hukommelse nok er en overforenkling. Dette ser man på bakgrunn av forskning på amnesipasienter (Wikipedia).

Non-deklarativ hukommelse kommer til uttrykk i atferd og involverer ikke bevisst erindring. Enkelte mener at non-deklarativ hukommelse igjen deles opp i to systemer.

Det perseptuelle representasjonssystem kan sees på som en samling av domenespesifikke moduler som operer på perseptuell informasjon. Et annet system er prosedural hukommelse, som referer til noe man kan gjøre, et eksempel på dette er å lære å sykle. Andre former for non-deklarativ hukommelse er: klassisk betinging, operant betinging, habituering og sensitisering.

Deklarativ hukommelse kan også deles opp i flere undersystemer. Tulving (1972) foreslo at man kan skille mellom:

  1. episodisk hukommelse
  2. semantisk hukommelse.

Episodisk hukommelse refererer til minner som i biografisk kontekst i form av hendelser og episoder (f.eks. å huske en spesifikk middag hos bestemor), mens semantisk hukommelse refererer til generell kunnskap vi har om verden, uten at vi kan sette det i en biografisk kontekst (f.eks. hva dyr er eller hva ulike ord og uttrykk betyr). Ved hjelp av hjerneavbildingsteknikker har det blitt indikert at ulike hjerneområder er knyttet til henholdsvis episodisk og semantisk hukommelse (Wikipedia).

Mange tenker på episodisk hukommelse som en ”film” som kan spille på en indre skjerm, men i psykologien har man lenge visst at gjenhenting av minner er en konstruktiv prosess. Det betyr at når man tenker tilbake på ting som har skjedd, blir minnene påvirket av den konteksten man er i for øyeblikket. Dette har blant annet betydning i rettsvesenet, når det gjelder vitners hukommelse av hendelser. Også når det gjelder å se for seg hva som vil skje i framtiden bruker vi episodisk hukommelse. På bakgrunn av det vi mener har skjedd med oss tidligere, gjør vi en vurdering av hva som kan eller ikke kan skje.

Det er likheter mellom disse formene for hukommelse. Tulving (2002) mener episodisk hukommelse i evolusjonær historie stammer fra semantisk hukommelse, men at det er et nyere hukommelsessystem og derfor mer sårbart. Episodisk hukommelse ligner autobiografisk hukommelse, men er ikke det samme. Førstnevnte relateres til mer trivielle hendelser i tilværelsen, og huskes i et kortere tidsrom. Til sammenligning relaterer autobiografisk hukommelse seg til hendelser som er viktig for personens forståelse av seg selv, og disse minnene kan være mange tiår gamle (Wikipedia).

Den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus (1850–1909) var en av de første til å studere hukommelsen empirisk. Han oppdaget blant annet en systematisk endring i glemming av lært informasjon og i effekten av å lære på nytt. Han oppdaget den såkalte glemmingskurven, uttrykt med følgende formel:

R = e^{-t/S}

hvor R er gjenkallelse, S er den relative styrken til minnet t er tid.

En typisk grafisk fremstilling vil vise at det meste av glemmingen vil inntreffe de første timene og dagene etter innlæring. Etter denne perioden er det relativt lite informasjon som glemmes.

De siste årene har man også i større grad forsket på emosjonenes betydning for hukommelsen. Det finnes mange teknikker som kan benyttes for å forbedre såvel korttids- som langtidshukommelsen.

Hva husker vi lettest?

Erfaring og forskning viser at folk lettest husker:

  • Det som er lystbetont
  • Det som stemmer overens og forsterker deres eksisterende meninger og holdninger
  • Det som lar seg sterotypisere
  • Logisk oppbygde påstander/resonnementer
  • Enkle budskap
  • Det som skiller seg ut og “sjokkerer”
  • Det som appellerer til følelsene og vedkommendes selvbilde/identitet
  • Det som står først og sist i annonsen. De viktigste poengene bør derfor presenteres i begynnelsen eller i slutten av presentasjonen.

Forskere som har studert hjernens evne til å lære og huske nye stimuli, antyder at vi etter 24 timer vil ha glemt omkring 80% av detaljene vi leste/lærte. Noe i praksis betyr at selv om vi klarer å nå frem til mottakerne med vårt budskap og får dem til å tolke det i overenstemmelse med våre ønsker, så vil de ha glemt nesten alt vi fortalte dem neste dag. Markedsførere og andre som ønsker at forbrukerne skal huske et bestemt budskap må derfor forenkle budskapet så mye at det holder at kun 20% av den opprinnelige informasjonen huskes ( i det håp at de 20% som huskes utgjør kjernen i budskapet). Å få noen til å huske et bestemt er med andre ord ikke bare vanskelig, men også en komplisert og risikofylt prosess.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << PersepsjonTanker (tenking) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Indre drivkrefter som styrer våre beslutninger og atferd
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen