Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 15 artikler om Feilkilder

Siden de kvalitative- og kvantitative metodene er grunnleggende forskjellige, vil også feilkildene være forskjellige.

Mens de vanligste feilkildene ved kvantitative undersøkelser ligger i valg av problemstilling, instrument og behandlingen av forskningsinstrumentet, ligger feilkilden ved de kvalitative undersøkelsene først og fremst i valg av problemstilling og hos selve intervjueren eller observatøren, alt ettersom hvordan kvalitativ metode vi snakker om.

Forutsatt at vi har valgt riktig problemstilling, kan vi ved kvalitative undersøkelser konsentrere oss om selve intervjueren eller observatøren når vi skal lete etter de potensielle feilkildene ved resultatene våre.


Den lineære kommunikasjonsmodellen

Ettersom forskningsresultatet fra et kvalitativt studium vanligvis bygger på studier av ulike kommunikasjonsprosesser mellom en eller flere undersøkelsesenheter, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i en tradisjonell lineære kommunikasjonsmodell når vi skal kartlegge de potensielle feilkildene (se modellen under).

kommunikasjonsmodell
Figur – Den lineære kommunikasjonsmodellen

I en kvalitativ undersøkelse representerer hver enkelt steg i denne kommunikasjonsprosessen en potensiell feilkilde ved resultatene.

Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser

Problemstillingen (informasjonskilde)

Problemstillingen vi studerer er alltid den potensielt største feilkilden ved resultatene våre. Er problemstillingen skrevet og/eller operasjonalisert feil eller unøyaktig vil vi ende opp med å studere feil fenomen eller feil forhold ved fenomenet. Vi starter derfor alltid letingen etter potensielle feilkilder ved resultatene våre ved å sjekke om problemstillingen er skrevet og operasjonalisert korrekt i forhold til hva vi faktisk ønsker å studere.

Intervjueren/observatøren (senderen)

Kvaliteten av resultatene vi kommer frem til via en kvalitativ undersøkelse er i stor grad avhengig av hvilken kompetanse og erfaringer intervjueren eller observatøren (senderen) har. Benytter vi metoder og analyser vi behersker dårlig i en kvalitativ undersøkelse vil resultatene vi kommer frem til være være beheftet med mange potensielle feilkilder. Hvilke er avhengig av hvilke metoder og analyseverktøy vi benytter oss av.

Budskapet (spørsmålene)

Er problemstillingen feil eller unøyaktig står vi også i fare for å stille feil spørsmål for å belyse problemstillingen. Og selv om problemstillingen skulle være korrekt og nøyaktig er det ikke sikkert at vi klarer å stille de rette spørsmålene for å hente inn informasjonen fra vi trenger for å belyse problemstillingen. For å finne potensielle feilkilder ved resultatene våre må vi derfor alltid sjekke hvilken informasjon vi har hentet inn og hvilken vi har utelatt i studiene våre.

Koding og dekoding

En forutsetning for å hente inn korrekt informasjon er at vi har stilt spørsmålene på en måte som det ikke er mulig å misforstå og at vi selv er istand til å tolke svarene og observasjonene på korrekt måte. Misforstår dem vi studerer spørsmålene vi stiller dem for vi også feil informasjon fra dem.

Første bud i så måte er å sjekke at vi ikke benytter oss av ledende spørsmål som påvirker dem vi studerer til å gi et svar vi ønsker at dem skal gi. Spørsmålene bør i størst mulig grad være åpne og ikke lukket, slik at folk kan svare akkurat slik de ønsker. Her finnes det imidlertid enkelte unntak, da åpne spørsmål omkring et vidt emne kan gjøre at det blir vanskelig å sammenligne svarene vi får siden svarene vil omfatte et svært bredt område og kanskje områder som ikke inngår i problemstillingen vi studerer. En grundig gjennomgang av intervjuguiden, evt. observasjonsguiden, er her nødvendig.

Når vi selv skal vurdere hva folk vi studerer egentlig svarer og mener om en ting må vi se på hvordan spørsmålet ble stilt, hva vedkommende faktisk svarte, om dette svaret kan tolkes på flere måter, hvilken setting spørsmålet ble stilt i og hvor sensitivt spørsmålet oppfattes av dem vi studerer. Spør du om folks seksualvaner og lignende ømtålige emner vil folk vegre seg for å svare hva de egentlig mener og heller gi strategiske svar. Dvs. svar som er sosialt akseptert.

Metode og medium

Hvilke kvalitativ undersøkelsemetode og medium vi benytter oss av for å samle inn informasjonen er også en potensiell feilkilde, da alle metoder og medier har hver sine fordeler og ulemper. Dette er det viktig å være klar over, da infomasjonen vi får ved å benytte oss av intervjuer, observasjoner og eksperimenter er grunnleggende forskjellig. Mange ting lar seg best studere ved å observere folks faktiske atferd istedenfor å spørre dem hva de tenker eller mener om bestemte ting. Andre ganger kan sosiale eksperimenter gi bedre svar enn observasjoner og intervjuer.

Velger vi å intervjue folk må vi være klar over at det er stor forskjell på informasjonen vi får fra en kvalitativ survey i forhold til et dybdeintervju eller fokusgruppe. Spesielt er dette noe å tenke på hvis vi spør om sensitive temaer, hvor dybdeintervjuer skaper større tillit mellom intervjueren og den som blir intervjuet enn det fokusgrupper gjør. 

Om studiene gjøres over telefonen, via video-konferanse eller i personlige møter er også noe vi må vurdere nøye når vi leter etter potensielle feilkilder ved resultatene. Hver av mediene har sine klare fordeler og bakdeler. F.eks kan vi ikke vise noe fysisk for intervjuobjektene hvis vi baserer oss på postale eller telefonintervjuer. 

Støy

“Støy” i forhold til intervjuet, observasjonen eller eksperimentet vi utfører er også en potensiell feilkilde ved resultatene vi henter inn. Støyen kan distrahere dem vi studerer, gjøre at de ikke hører oss skikkelig. Vi skiller i denne sammenheng mellom ytre- og indre støy.

stoyHvilke støykilder som har påvirket dem vi studerer må alltid avklares for å avgjøre om indre- eller ytre støy kan ha påvirket kvaliteten av informasjonen vi har samlet inn og tolket.

Utvalgsfeil (mottakeren)

Kvalitative undersøkelser, f.eks. kvalitative intervjuer og observasjoner, prøver ikke å generalisere resultatene. Vi trenger derfor ikke å sjekke om informasjonen er statistisk korrekt i forhold til populasjonen.

I kvalitative undersøkelser ønsker vi et kategori representative utvalg. Vi er derfor opptatt av å prøve å finne ut om undersøkelseenhetene våre er representative for kategorien de representerer.

Er målet å finne ut hva toppidretts utøvere mener om et bestemt fenomen, er vi opptatt av om vedkommende er en typisk toppidrettsutøver eller ikke. Er vedkommende det, er han eller hun også kategori representativ. Og det foreligger derved ingen utvalgsfeil.

Videre lesing

For ytterligere informasjon om feilkildene som kan foreligg ved dataene vi har hentet inn ber vi deg lese resten av artikkelserien om “Feilkilder“, og da spesielt artiklene om validitet og reliabilitet

Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Ontologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser / metoder