agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 27 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 13 av 21 artikler om Psyko-sosial påvirkning

I denne artikkelserien går vi gjennom læringsbegrepet, læringsprosessen, hvilke læringteorier som finnes og hvordan du skal bruke dem i din læring.
Annonse

Læringspsykologi

Læringspsykologi er en retning som forklarer:

hva læring er, hvordan den skjer og hvordan læringen kan forbedres

Definisjon ->> Læring

To gode definisjoner av begrepet læring er disse to definisjonene:

Definisjon 1:

“Læring er PROSESSEN HVOR MENNESKER TILEGNER SEG KUNNSKAP, ERFARING, VANER, REAKSJONER OG KONSEKVENSER FRA å tolke og lære av SANSEINNTRYKK SOM DE ANVENDER I FREMTIDIGE SITUASJONER”

Definisjon 2:

“Læring er EN RELATIVT VARIG FORANDRING I ATFERD ELLER I MULIG ATFERD SOM ET RESULTAT AV ERFARING”

All læring skjer gjennom at vi daglig tolker millioner av sanseinntrykk vi daglig mottar fra omgivelsene våre, før vi setter dem i relasjon til det vi allerede vet om dette emne, for så å oppdatere vår lærdom om dette stimulus. En sanse- og læringsprosessen som kalles persepsjonsprosessen og som tar for seg hvordan vi velger ut stimuli, tolker, lærer og husker dem. Atferd som skyldes instinkter eller reflekser, regnes ikke som læring

Hvordan vi lærer gjennom å velge ut og tolke disse sanseinntrykkene er ikke bare avhengig av medfødte disposisjoner (arv) og det miljøet læringen foregår i, men også et resultat av et kontinuerlig samspill mellom en lærings- og modningsprosess. Ønsker du å forstå denne lærings- og modningsprosessen må du studere sosialiseringsprosessen vi alle gjennomgår fra vi blir født og frem til idag.

Påvirkningsfaktorer for læringen

Av denne grunn passer ikke alle læringsmodeller og studieteknikker like bra for alle. Vi er alle forskjellige. Læreprosessen og læring- og studieteknikkene vi benytter oss av må derfor velges ut i fra studentens eller medarbeiderens alder, motivasjonsgrad, kunnskapsnivå og læringsform. Husk også i denne sammenheng også at det er stor forskjell på å lære et kunnskapsfag i forhold til et ferdighetsfag.

All læring skjer i realiteten gjennom:

  1. tilegning av etablert kunnskap
  2. deltakelse i arbeidsfellesskap (Lave & Wenger, 1991).

Tilegning av etablert kunnskap: I formelle utdanninger skjer tilegnelse av innhold og atferd mest av alt gjennom individuelle, kognitive og emosjonelle prosesser. Læring skjer gjennom refleksjon over det som leses, høres og observeres.

Deltagelse i arbeidsfellesskap: Læring skjer også gjennom deltakelse i arbeid, som kollektive læringsprosesser. Fokus ligger her på de sosiale relasjonene mellom mennesker, mer enn de individuelle læringsprosessene. Praksisfellesskap og sosialt klima blir i denne forståelsesrammen bestemmende for den læring som skjer.

Annonse

Hvorfor er det viktig å forstå hvordan vi lærer?

Vår atferd, holdninger, kunnskaper og valg er et resultat av en langvarig læringsprosess. Vi lærer så lenge vi lever, og læringen påvirker alle sider ved oss. Alt vi vet, kan, tror, mener og føler om noe er et resultat av læring. Læringsbegrepet står derfor sentralt for enhver person som ønsker å påvirke andre personer eller tilegne seg selv ny kunnskap og ferdigheter.

Det faktum at vi idag lever i et kunnskapssamfunn hvor kunnskapen til enhver bedrift og individ, og måten vi bruker denne kunnskapen til å løse våre daglige utfordringer avgjør såvel bedriftens som individets fremtidige suksess, burde i utgangspunktet være grunn god nok for å forstå viktigheten av læring og læringsprosessen som ligger bak læringen.

Studentenes syn på læring

For en student er læringsbegrepet og læringsprosessen viktig å forstå for å kunne gå riktig frem for å lære seg ny skolekunnskap på raskest og enklest mulig måte, uten at den blir glemt med det første.

Ledernes syn på læring

For en leder og organisasjonutviklere er læringsbegrepet viktig, da organisasjonslæringen forklarer hvordan organisasjonen som helhet og enkeltindividene i den tilegner seg kunnskap, erfaringer, vaner, holdninger, reaksjoner og konsekvenser i sitt daglige arbeid. Grunnleggende kunnskaper som må beherskes for å kunne utvikle en lærende organisasjon. Et begrep jeg kommer tilbake til senere.

Markedsførere og selgeres syn på læring

For en markedsfører og selger gir læringsprosessen svar på hvordan markedsføreren skal løse følgende fire utfordringer:

  1. Hvordan påvirke forbrukerens vanemønster? – ved å lære forbrukeren å kjøpe og bruke produktet/tjenesten.
  2. Hvordan få forbrukeren til å forstå hvorfor de skal kjøpe produktet? – ved å lære forbrukeren nytteverdien ved produktet/tjenesten.
  3. Hvordan få forbrukeren til å huske produktet og argumentere for kjøpet av det? – ved å bruke stimuli
  4. Hvordan få forbrukeren til å inkludere produktet i vanemønsteret sitt? – ved å lære og påvirke forbrukeren til at produktet dekker forbrukerens behov.

Bevisst og ubevisst læring

bevist-ubevist

Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Av disse to læringsformene er den ubevisste læringen som vi ikke tenker over den viktigste. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt “ubevisst læring”. Kun 25% av læringen vår kommer fra den bevisste innsiktlæringen. 

Den beviste læringen er den læringen som skjer når vi er på skolen eller leser en fagbok for å lære fakta og teorier om et fenomen. Denne er læring som skjer ved at vi tar til oss ny informasjon, setter den i relasjon til vi vet fra før for å trekke nye konklusjoner og sette denne læringen inn i en større kontekst for å sikre en helhetlig tenkning, Slike læringsformer kalles innsiktslæring eller kognitiv læring, og er noe jeg kommer tilbake til i forbindelse med gjennomgangen av de ulike læringsteoriene.

Mesteparten av det vi lærer skjer ikke bevisst, men ubevisst gjennom erfaringene vi gjør oss daglig og gjennom  sosialiseringsprosessen som kontinuerlig påvirker og former for identitet og atferd. Denne ubevisste læringen læring kalles adferdslæring eller assosiasjonslæring og baserer seg på en stimuli – respons tankegang.

Annonse

Læringsformer og -teorier

Dagens læringsformer og -teorier kan deles opp i 2 hovedgrupper: kognitiv- og atferdlæring.

I skolesammenheng hvor man ønsker å lære et kunnskapsfag benyttes hovedsakelig kognitiv læring som i korte trekk går ut på å bringe rådata til visdom.

Jeg vil komme inn på hver enkelt av disse læringsteoriene i senere artikler i denne artikkelserien.

Uttalte- og bruksteorier

Tenkningen til Argyris og Schön (1978) hevder at enkeltmenneskets atferd er styrt av personlige antakelser og ideer rundt hva som er effektiv handling. De skilte mellom:

  • uttalte teorier (espoused theory)
  • bruksteorier (theory-in-use)

Hver for seg representerer de ulike bevissthetsnivåer.

Uttalte teorier brukes når vi skal beskrive eller forutsi handlingene våre. De viser til mål, verdier, holdninger og antakelser som vi er klar over og hevder ligger til grunn for måten vi handler på. Det er verdier vi er fortrolige med og kan formidle til andre.

Bruksteorier er det som faktisk styrer vår adferd i en gitt situasjon. Disse handlingene er ofte automatiske eller kulturbetinget. De er altså tett knyttet til atferd og gjenspeiler personens eller organisasjonens egentlige verdi (Argyris & Schön, 1978). For eksempel hvis en bedrift får en ny konkurrent på sitt mest sentrale produktområde kan ledelsen forsikre alle om at de tar den nye konkurrenten på alvor (uttalt teori). Likevel kan bedriftens handlinger tydelig vise at ledelsen undervurderer og neglisjerer sin nye konkurrent (bruksteori).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse


Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Læringsprosessen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Språk
  • Selektivt minne
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Kompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Motiv og motivasjonEmosjoner (følelser) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap
  • Motiv og motivasjon
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen