Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 26 artikler om Genetikk

    Denne artikkelen er del 28 av 44 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 11 av 14 artikler om Persepsjon

    Denne artikkelen er del 14 av 23 artikler om Studieteknikk

En viktig oppgave for hjernen er å huske de stimuli vi har tolket for senere bruk og finne frem til denne kunnskapen neste gang vi trenger den. 


Hva er hukommelse?

Med hukommelse menes:

“All informasjonen vi har tilegnet oss fra tidligere erfaringer, opplevelser og læringssituasjoner”

Hukommelsen gjør det mulig for oss å se ting i en større sammenheng siden vi kan huske tidligere opplevelser og erfaringer. Hukommelsen gjør det også mulig for oss å lære fra tidligere erfaring og dermed tilpasse oss miljøer vi lever i. Et miljø som stadig endrer seg. Fra et evolusjon ståsted ville mennesket ikke overlevd som art uten hukommelse! Vi kan faktisk gå så langt som å si at forståelse og hukommelse er de to største betingelsene for at vi skal kunne lære noe. 

Et resultat av 3 del-prosesser

For at vi skal huske noe må vi først:

  1. lære oss det vi ønsker å huske
  2. oppbevare lærdommen i minnet (hjernen)
  3. lagre det på en måte som gjør at vi kan hente den frem igjen ved behov

Vi kan dermed si at hukommelse er et resultat av 3 del-prosesser: 

  1. innkoding – omfatter prosessen med overføre sanseinntrykkene sansene mottar til hjernen som så organiserer og tolker sanseinntrykkene for å gi mening.
  2. lagring – omfatter prosessen med å beholde denne informasjonen over tid.
  3. gjenfinning av erfaringer og informasjon som ligger lagret i langtidshukommelsen neste gang vi har behov for denne informasjonen.

Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelseproblemer kan altså skyldes problemer på en av eller alle tre stadiene.

hukommelse-prosesser

Til sammen utgjør disse tre prosessene hukommelsen vår. Et begrep som står sentralt i persepsjonprosessen som forklarer hvordan vi velger ut, organiserer og tolker de sanseinntrykkene vi mottar for å gjøre oss opp en mening om dem.

selektivt-minne

Tre typer hukommelse

Det finnes flere former for hukommelse. Det er vanlig å skille mellom tre hovedformer for hukommelse:

  1. Sensorisk hukommelse – kan sammenlignes med input vi gir datamaskinen. Dette er et midlertidig minne vi bruker i forbindelse med organiseringen og tolkningen av sanseinntrykkene vi mottar for å gi dem mening og er et minne som forsvinner raskt.
  2. Korttidshukommelse – kalles også arbeidshukommelse og kan sammenlignes med datamaskinens interne minne og prosessor. Et minne som brukes til å huske (gjenta eller bevare) informasjon i relativt ubearbeidet form i en kort tid, for eksempel i 30 sekunder etter at den er mottatt, for å bearbeide sanseinntrykket videre og skape dypere forståelse. Korttidshukommelsen er svært begrenset, både i tid og omfang. 
  3. Langtidshukommelse – kan sammenlignes med harddisken i maskinen.

For å huske noe må vi dermed bringe informasjonen (sanseinntrykket) vi har mottatt, f.eks. teksten i en lærebok, fra det sensoriske minne som brukes for å organisere og tolke sanseinntrykket til korttidshukommelsen (også kalt arbeidsminne), før informasjonen senere kanskje vil bli overført til langtidshukommelsen hvis informasjonen anses som viktig nok for oss.

hukommelse-typer

Det sensoriske registeret

Verden oppleves gjennom sansene våre. Ulike følelsemottakere (reseptorer) blir aktivert slik at vi kan få tilgang til det som skjer utenfor hodet vårt. Disse sanseinntrykkene sendes så til hjernen for prosessering via vår sensoriske hukommelse. En hukommelse som kjennetegnes av:

  • Stor kapasitet
  • Kort varighet

Det meste av informasjonen i det sensoriske minnet forsvinner raskt, men noe av informasjonen går inn i korttidshukommelsen.

Korttidshukommelse

Andre store hinder som må overvinnes er korttidshukommelsen. Informasjon som når korttidshukommelsen blir aktivt prosessert og kan nå langtidshukommelsen.

Korttidshukommelse omhandler øyeblikket og omfatter vår evne til å huske (gjenta eller bevare) informasjon i relativt ubearbeidet form i kort tid, for eksempel i 30 sekunder etter at den er mottatt. Noe som bl.a. er nødvendig for den videre forståelse og bearbeiding av sanseinntrykket. Korttidshukommelsen er svært begrenset, både i tid og omfang. 

Korttidshukommelsen er som regel uendret det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen som ofte svikter ettersom man blir eldre.

Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelse vansker kan altså skyldes problemer på alle disse tre stadiene.

Vi kan skille mellom innlæring av kunnskap og innlæring av ferdigheter. Fakta-kunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og svømming tar lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart.

Opplevelsesmessig er det stor forskjell på å huske et telefonnummer vi nettopp har slått opp, og når vi skal huske noe vi lærte på skolen for lenge siden. Det første er et eksempel på at korttidshukommelsen fungerer. Informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må kunnskapen “overføres” til langtidshukommelsen.

I de senere år har begrepet arbeidsminne (working memory) blitt brukt for å forklare hvordan informasjon fra ulike sanser kan integreres. Undersøkelser har vist at personer kan ha begrenset korttidshukommelse for en sansemodalitet, mens de kan gjengi informasjon normalt fra en annen sansemodalitet. Dette tyder på at det kan være flere områder for midlertidig lagring av informasjon i hjernen.

Arbeidsminne

Tidligere så man på korttidshukommelsen som et foreløpig minne før informasjon ble lagret i langtidshukommelsen. I dag ser de fleste heller på korttidsminnet som et arbeidsminne, et system med begrenset kapasitet som foreløpig lagrer og prosesserer informasjon – og som arbeider sammen med både den sensoriske hukommelsen og langtidshukommelsen.

Dette arbeidsminnet kan altså bare holde på en begrenset mengde informasjon om gangen. Men hvor mye? Psykologen George Miller forsket mye på korttidshukommelsen, og han formulerte en regel for hvor mye informasjon vi klarer å ha i arbeidsminnet. De fleste mennesker kan ikke holde på mer enn fem til ni meningsfulle enheter i ca. 20 sekunder. Dette blir kalt Millers regel om 7 + eller – 2.

Det ideelle er å ikke utsette ett menneske for flere enn 4 ulike objekter/enheten om gangen, da dette er ett antall ingen har problemer med å behandle og er et antall som ikke gjør oss lett slitne. 

Vi kan imidlertid gjøre korttidshukommelsen mer effektiv. En vanlig måte å gjøre det på er å chunke, eller gruppere, enhetene man skal huske. Det betyr at man setter sammen individuelle enheter til større enheter. Tenk bare etter hvordan du husker telefonnummer. Det er mye lettere å huske 99 69 85 31 enn 99698531!

Arbeidsminne sine oppgaver kan oppsummeres slik:

  • Den sørger for at du er oppmerksom på det som skal læres.
  • Den overvåker og regulerer læringen.
  • Den sørger for at det du hører og leser blir kodet inn i langtidshukommelsen.
  • Den koder informasjon inn i langtidshukommelsen.
  • Den henter frem informasjon fra langtidshukommelsen.
  • Den sørger for at informasjon er tilgjengelig under problemløsing og læring.

Langtidshukommelse

Med langtidshukommelse menes det lager av informasjon som finnes i minnet. Forskning viser at det er lite sannsynlig at det kun finnes ett ”lager” for hukommelse, derimot tilsier variasjonen i informasjon at det sannsynligvis er flere systemer som til sammen utgjør langtidshukommelsen. Støtte for at det finnes flere systemer kommer blant annet fra forskning på mennesker med hjerneskade. Det har imidlertid vært diskutert hvor mange slike systemer det kan være .

Vi kan her skille mellom:

  • Episodisk hukommelse – Hendelser vi har bak oss. Viktig for selvoppfattelsen.
  • Semantisk hukommelse – Begreper, fakta og regler som er allmenne.
  • Prossedyremessig hukommelse – Atferd og ferdigheter

Deklarativ (eksplisitt) og non-deklarativ (implisitt) hukommelse

Ett skille går på hvorvidt minnene er bevisste eller ikke. Dette kalles deklarativ og non-deklarativ hukommelse, eller også kalt henholdsvis eksplisitt og implisitt hukommelse. Det er verdt å merke seg at det sterke skillet mellom deklarativ og non-deklarativ hukommelse nok er en overforenkling. Dette ser man på bakgrunn av forskning på amnesipasienter (Wikipedia).

Non-deklarativ hukommelse kommer til uttrykk i atferd og involverer ikke bevisst erindring. Enkelte mener at non-deklarativ hukommelse igjen deles opp i to systemer.

Det perseptuelle representasjonssystem kan sees på som en samling av domenespesifikke moduler som operer på perseptuell informasjon. Et annet system er prosedural hukommelse, som referer til noe man kan gjøre, et eksempel på dette er å lære å sykle. Andre former for non-deklarativ hukommelse er: klassisk betinging, operant betinging, habituering og sensitisering.

Deklarativ hukommelse kan også deles opp i flere undersystemer. Tulving (1972) foreslo at man kan skille mellom:

  1. episodisk hukommelse
  2. semantisk hukommelse.

Episodisk hukommelse refererer til minner som i biografisk kontekst i form av hendelser og episoder (f.eks. å huske en spesifikk middag hos bestemor), mens semantisk hukommelse refererer til generell kunnskap vi har om verden, uten at vi kan sette det i en biografisk kontekst (f.eks. hva dyr er eller hva ulike ord og uttrykk betyr). Ved hjelp av hjerneavbildingsteknikker har det blitt indikert at ulike hjerneområder er knyttet til henholdsvis episodisk og semantisk hukommelse (Wikipedia).

Mange tenker på episodisk hukommelse som en ”film” som kan spille på en indre skjerm, men i psykologien har man lenge visst at gjenhenting av minner er en konstruktiv prosess. Det betyr at når man tenker tilbake på ting som har skjedd, blir minnene påvirket av den konteksten man er i for øyeblikket. Dette har blant annet betydning i rettsvesenet, når det gjelder vitners hukommelse av hendelser. Også når det gjelder å se for seg hva som vil skje i framtiden bruker vi episodisk hukommelse. På bakgrunn av det vi mener har skjedd med oss tidligere, gjør vi en vurdering av hva som kan eller ikke kan skje.

Det er likheter mellom disse formene for hukommelse. Tulving (2002) mener episodisk hukommelse i evolusjonær historie stammer fra semantisk hukommelse, men at det er et nyere hukommelsessystem og derfor mer sårbart. Episodisk hukommelse ligner autobiografisk hukommelse, men er ikke det samme. Førstnevnte relateres til mer trivielle hendelser i tilværelsen, og huskes i et kortere tidsrom. Til sammenligning relaterer autobiografisk hukommelse seg til hendelser som er viktig for personens forståelse av seg selv, og disse minnene kan være mange tiår gamle (Wikipedia).

Den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus (1850–1909) var en av de første til å studere hukommelsen empirisk. Han oppdaget blant annet en systematisk endring i glemming av lært informasjon og i effekten av å lære på nytt. Han oppdaget den såkalte glemmingskurven, uttrykt med følgende formel:

R = e^{-t/S}

hvor

Rer gjenkallelse, 

Ser den relative styrken til minnet

ter tid.

En typisk grafisk fremstilling vil vise at det meste av glemmingen vil inntreffe de første timene og dagene etter innlæring. Etter denne perioden er det relativt lite informasjon som glemmes.

De siste årene har man også i større grad forsket på emosjonenes betydning for hukommelsen. Det finnes mange teknikker som kan benyttes for å forbedre såvel korttids- som langtidshukommelsen.

Hva husker vi lettest?

Erfaring og forskning viser at folk lettest husker:

  • Det som er lystbetont
  • Det som stemmer overens og forsterker deres eksisterende meninger og holdninger
  • Det som lar seg sterotypisere
  • Logisk oppbygde påstander/resonnementer
  • Enkle budskap
  • Det som skiller seg ut og “sjokkerer”
  • Det som appellerer til følelsene og vedkommendes selvbilde/identitet
  • Det som står først og sist i annonsen. De viktigste poengene bør derfor presenteres i begynnelsen eller i slutten av presentasjonen.

Forskere som har studert hjernens evne til å lære og huske nye stimuli, antyder at vi etter 24 timer vil ha glemt omkring 80% av detaljene vi leste/lærte. Noe i praksis betyr at selv om vi klarer å nå frem til mottakerne med vårt budskap og får dem til å tolke det i overenstemmelse med våre ønsker, så vil de ha glemt nesten alt vi fortalte dem neste dag. Markedsførere og andre som ønsker at forbrukerne skal huske et bestemt budskap må derfor forenkle budskapet så mye at det holder at kun 20% av den opprinnelige informasjonen huskes ( i det håp at de 20% som huskes utgjør kjernen i budskapet). Å få noen til å huske et bestemt er med andre ord ikke bare vanskelig, men også en komplisert og risikofylt prosess.

Under er det samlet noen vanlige teknikker innen markedskommunikasjonen som ofte benyttes for å bli “husket”.

Posisjonering

Posisjonering er en markedsføringsstrategi som går ut på å plassere seg på en bestemt måte i folks bevissthet. Metoden ble lansert av Jack Trout og Al Ries i begynnelsen av 1970-årene, og ble omgående oppfattet som nøkkelen til suksess. Siden den tid har posisjonering vært et viktig virkemiddel innen reklame og markedskommunikasjon for øvrig.

Spør du noen om hva som er verdens beste bil, vil du automatisk få svaret Rolls Royce. Ingen vil heller være i tvil om at Coca-Cola er eneren blant leskedrikker. Coca-Cola og Rolls Royce står på toppen av det vi kaller produktstigen. De har greid å overbevise størstedelen av forbrukerne om at de er best på sine områder.

Overalt er det ett merke som befinner seg på toppen av stigen. Nr. 1 står alene på toppen, mens de øvrige må slåss innbyrdes for å komme så tett opp til nr.1 som mulig. Hvor mange av dem vi husker, avhenger av hvor interessert vi er i emnet.

Hvis du har klart å opparbeide deg en enerposisjon på et område skal det mye til for å gjøre deg rangen stridig. Det kan godt hende at det dukker opp konkurrerende merker som i virkeligheten er bedre, men så lange du stadig gir inntrykk av at ditt merke er det beste, vil folk beholde sin oppfatning av deg som leder.

Grunnen er ikke at vi går rundt med skylapper, men at vi kort og godt ikke har tid eller kapasitet til å endre syn så ofte som annonsørene ønsker. I et samfunn hvor minst 10 000 forskjellige merkevarer konkurrerer om vår gunst, er vi nødt til å prioritere. En vanlig nordmann har et aktivt ordforråd på 5 – 6000 ord, og de fleste av dem skal brukes til annet enn å betegne varer. Psykologene regner med at de færreste husker mer enn 3 -5 alternativer av hvert slag.

Tanken bak begrepet “produktposisjonering” bygger på teorien om at folk flest liker å ha en viss “orden” på tingene (sterotypisering). Vi foretar en innbyrdes rangering av varer og tjenester og gjør oss opp en mening om hvem som er best på sitt område. Vi gir produktet en identitet og en posisjon som skal gjøre det lettere for oss å forholde oss til produktet i fremtiden. Har vi blitt gjort oppmerksomme på at Volvo er familiebilen fremfor noen, og vi er enige i denne påstanden, vil hjernen vår lage en kobling mellom produktet “Volvo” og begrepet “FAMILIEBIL”. Oppnår man en slik kobling vil vedkommende automatisk svare “Volvo” hvis noen spør vedkommende om hva som er den beste familiebilen.

Posisjoneringstanken går i korthet ut på at du må plassere deg på en bestemt måte i publikums bevissthet hvis du skal gjøre deg opp noen forhåpninger om å bli husket i dagens informasjons- og tilbudsjungel. Dvs. at du må prøve å finne en plass som er ledig i forbrukernes bevissthet. Posisjonering er å bestemme seg på forhånd for hvordan målgruppen skal oppfatte (persipere) produktet. Posisjonering er å definere firmaet og produktene slik at forbrukerne forstår og verdsetter firmaet/produktenes posisjon i forhold til konkurrentene.

For å få dette til må man ta utgangspunkt i det som allerede finnes i forbrukernes verden ( i forbrukernes persiperer). Løsningen på kommunikasjonsproblemet ligger verken i produktet eller ditt eget hode. Løsningen ligger i forbrukernes hoder. Hemmeligheten og utfordringen ligger i å finne ut hvor i forbrukernes subjektive verden er plass til ditt firma eller produkt.

Det finnes mange mulige posisjoner å ta. Dersom alle kriger om hvem som har byens billigste kjoleforretning, kan det lønne seg å bli den dyreste og mest eksklusive. Den vil skille firmaet klart ut fra resten av markedet og erobre en ledig plass i kjøperens bevissthet. Publikum vil være i stand til å identifisere den, og dermed vil konkurransen aldri skje på konkurrentenes premisser. Når du erobrer en plass som ingen andre har, gir du folk en sjanse til å huske deg. Det er også store muligheter for at du vil beholde plassen i ettertid.

Posisjoneringsoppgaven kan i følge Sætrang og Blindheim (1991) deles inn i fire faser:

  1. Identifisere mulige ledige posisjoner
  2. Identifisere hvilke posisjoner man er kvalifisert for
  3. Velge den mest hensiktsmessige kvalifikasjonen og posisjonen
  4. Utforme signaler som nedfeller den riktige oppfatningen/posisjonen i forbrukernes subjektive verden.

NB! Posisjonering er ikke hva du gjør med produktet. Posisjonering er å bestemme seg for hva du skal gjøre med sinnet til målgruppen – med deres persepsjon av produktet (Sætrang & Blindheim -91).

For nærmere informasjon les seksjonen “Markedskommunikasjon”.

Brand image

Hvilken identitet ønsker du at ditt merke skal ha? Identitet betyr personlighet. Et produkts personlighet kan være en blanding av mange ting. Hver eneste annonse bør bidra til å bygge opp det sammensatte fenomenet. Vi kaller dette brand image. Å skape en brand image går i all enkelhet ut på å skape et bestemt helhetsinntrykk av firmaet og dets produkter. Alt bedriften gjør og beslutter, inkludert alle reklame og andre markedsføringstiltak, blir utformet slik at tiltaket skal bygge opp under og beskytte denne image år etter år. Å skape en image tar lang tid. Det er derfor viktig at man på forhånd har tenk godt igjennom hvilken image man ønsker at bedriften skal ha, og at man følger denne kursen konsekvent i lang tid. Først da er det mulig å skape en identitet – brand image.

For nærmere informasjon les seksjonen “Markedskommunikasjon”.

U.S.P (Uniqe Selling Proposition)

“Blenda vasker hvitere” er et klassisk slagord. Uttrykksmåten er representativ for det som kalles U.S.P., løst oversatt – uslåelig salgsargument.

Som markedsføringsstrategi er U.S.P. utviklet av Ted Bates og beskrevet i Rosser Reeves bok Reality in AdvertisingHvorfor reklamen ofte er bortkastet (Tanum).

U.S.P.-strategien tar utgangspunkt i de problemene som varen kan løse for kjøperen. Slagordene er alltid knyttet til nytteverdien eller bruksverdien, dvs. den fordel kjøperen vil ha av varen når han eller hun tar den i bruk.

Lav pris er ingen bruksfordel, men en kjøpsfordel. Smaker de billige pølsene pyton, blir middagen mislykket. Derimot er kombinasjonen av lav pris og bruksfordel selvsagt bra.

I U.S.P. stilles det tre krav:

  1. Løftet må inneholde en bruksfordel for leseren
  2. Løftet må bære bedre enn konkurrentenes
  3. Løftet må være sterkt nok til at folk reagerer.
Du leser nå artikkelserien: Genetikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PersepsjonEmosjoner (følelser) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Arv og miljø
  • Darwin sin evolusjonsteori
  • Menneskets evolusjonsprosess
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Fingeravtrykk er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Nervesystemet
  • Hjernen
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Emosjoner (følelser)
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Stress
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauserSelektivt minne >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Modell for personlig læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Språk
  • Læringsteorier
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << AttribusjonsteoriSelektivt minne >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Persuasion Knowledge Model
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Behov, motiver og verdier
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kognitive læringsprinsipper og rådSelektivt minne >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen