DELPHI – metoden

Hva er delphi-metoden?

Delphi-metoden er en prognosetknikk som brukes for:

å samle informasjon fra et større antall eksperter, som sammen skal vurdere framtidsutsiktene innenfor et bestemt område.

Metodetilnærmingen er interaktiv, hvor vi arbeider oss gjennom flere runder med analyser for til slutt komme fram til en konsensus om gjennomsnitt trenden eller den dominerende trenden.

Delphi metoden kjennetegnes av at man prøver å kombinere kunnskap og vurderinger for å komme frem til en sannsynlig bilde av fremtiden gjennom spørreprosedyrer i flere omganger. Andre kjennetegn er at metoden kjennetegnes av anonymitet, kontrollert feedback og statistisk bearbeiding.

Metoden tar sikte på å forene de individuelle meningene gradvis til en felles oppfatning som man kan bygge beslutningen sin på. For å hindre at sterke personligheter får dominere undersøkelsen skal alle spørsmål besvares skriftlig.

De som skal delta i undersøkelsen bør plukkes ut av en styringsgruppe, og de bør ha gode kunnskaper og vurderingsevne om emnet som skal diskuteres (både teoretiske og praktiske evner). I tillegg bør deltakerne ha en god faglig spredning. Prøv å få med personer som har lang erfaring og som beskjeftiger seg med fremtiden og fremtidig utvikling, eller som på andre måter har vist spesielle kunnskaper om temaet for undersøkelsen. Siden Delphi-metoden er basert på ekspertvurderinger, er det avgjørende for resultatet at styringsgruppen bruker god tid på å finne frem til de rette fagfolkene (deltakerne).

Fordelene ved Delphi-metoden er flere. Viktige momenter er; undersøkelsen baserer seg på ekspertisen på fagområdet, deltakernes individuelle meninger og standpunkt er anonyme, sterke personligheter får ikke dominere, man får en gradvis samordning av meningene og gjennom brainstorming i gruppemøter kan man få frem gode eller originale ider.

Ved å bruke metoden unngår man at resultatet blir preget av det amerikanerne kaller “the bandwagon effect” – at grupper følger offisielle eller sosiale ledere. Gjennom Delphi-teknikken får den beskjedne og tilbakeholdne lik anledning til å fremme sine synspunkter, og de vil nødvendigvis bli hørt.

Det er videre vesentlig at gruppen gjennom flere runder kan samordne sine synspunkter. Momenter som en av deltagerne trekker frem kan, når det kommer til stykket, være av stor og/eller avgjørende betydning, og kan få øvrige til å endre oppfatning.

Emnet bestemmes av formålet

Emnevalget vil være helt bestemt av formålet med undersøkelsen. Som det fremgår av eksemplene nedenfor, kan det være en helt fri oppgave, eller begrenset til helt spesielle emner. Det vesentlige er at spørsmålene ikke er ledende, eller tvinger deltakerne inn i bestemte tankebaner. Vær meget nøye med formuleringen av oppgaven. Gjør gjerne tester først.

Eksempler på spørsmål som passer for en Delphi – undersøkelser er:

• Hvordan vil nybygde norske boliger se ut i år 2000
• Hvordan vil persontransporten i Norge utvikle seg fra 1993 – 2000, sammenlignet med  Europa?
• Når vil over 50% av alle husstandene i Norge ha egene PC hjemme?
• Hvor mye vil de da koste?
• Vil voldsbølgen i Norge fortsette å øke ? Hvorfor? Hvilke virkemidler bør vektlegges ?

Gjennomføringen av undersøkelsen

Hvor stor skal så ekspertgruppen være ? 10 – 15 skulle være et passende antall. Når de er valgt ut bringes de sammen for å skrive fritt om ett eller flere emner. PC er her et effektivt hjelpemiddel. De får f.eks. inntil 2 timer til å skrive ned det de mener er mest sannsynlig – alle relevante forhold tatt i betraktning. Alle mulige og umulige faktorer bør vurderes, men det er fortrinnsvis de mulige som skal ned på papiret. Deltakerne bør oppmuntres til å bruke korte og klare setninger. Gjerne i stikkordsform. Deltakerne skal sitte alene å skrive.

Så snart haugen med papir foreligger, må man begynne å sorteringen de ulike faktorene, synspunktene, meninger, data og tidspunkter.

Listen med disse tingene sendes så ut igjen til hver av deltakerne for to – fire nye omganger. Det er ikke styringsgruppens funksjon å vurdere hva som er vesentlig eller uvesentlig. Ta derfor med alt. I den andre runden vil deltakerne selv evaluere hva som er vesentlig og uvesentlig. De setter opp faktorene i den rangorden de mener er den “riktige”.I tredje runde mottar deltakerne de prioriterte og rangordnede svar. Om mulig bør deltakerne få igjen sine egne tall fra annen omgang.

Her får de nå muligheten til å se hva de andre ekspertene mener, og hvorfor de mener det. Deltakerne får nå muligheten til å tenke igjennom sine egne synspunkter kontra de andres. Dette gjør de for at de skal kunne ha muligheten til å forandre standpunkt hvis finner ut at andre har kommet med viktige momenter som de selv ikke har tenkt på. Deltakerne returnere så svarene sine med en begrunnelse for hvorfor de har forandret standpunkt, eller hvorfor de ikke har gjort det.

Når svarene kommer inn etter tredje omgang, blir det laget nye tabeller med ny rangorden, nye totalverdier, nye gjennomsnittsverdier og plass for ny evaluering. Hvis det er noen faktorer som har desidert lavere verdi enn de øvrige, og som ikke er blitt forsvart som betydningsfull av noen av deltakerne, blir dermed strøket.

Nye tabeller går ut(fjerde omgang), men denne gang er forsvars argumentene for endrede eller ikke-endrede poengverdier med.