Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 21 av 25 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 2 av 24 artikler om Forskning og metodelære

    Denne artikkelen er del 15 av 43 artikler om Innovasjon

    Denne artikkelen er del 19 av 29 artikler om Kunnskap

De fleste ser på forskning som den viktigste kilden til innovasjon, enten vi snakker om radikale eller inkrementelle innovasjoner. Forskning anses også som den viktigste kilden til ny viten innen vitenskapen. Det er derfor viktig å vite hva forskning er og hva som kjennetegner forskningen for å forstå hvordan innovasjon og vitenskap skapes og opprettholdes.

Det finnes imidlertid mange former for forskning. Et grunnskille går mellom:

  • grunnforskning
  • anvendt forskning

Noen velger å kalle det henholdsvis nysgjerrighetsdrevet forskning og nyttemotivert forskning. La oss derfor starte med å definere disse to begrepene og se på hva som er forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Grunnforskning

OECD definerer grunnforskning som:

«Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.»

Som det går frem av definisjonen over er grunnforskning den grunnleggende forskningen som har som formål å gi oss ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskningen frambringer kunnskap som er av allmenn interesse, og er dermed den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger.

Grunnforskning gir kunnskapen vi trenger for å danne oss et bilde av den verden vi lever i, men den gir ikke oss de praktiske løsningen på problemene vi står ovenfor. F.eks. når vi skal helbrede en person eller øke effektiviteten i en virksomhet. Grunnforskning gir oss kunnskap vi trenger for i det hele tatt å kunne definere disse praktiske problemene. Vi bruker den også til å klargjøre de verdier vi ønsker å fremme i samfunnet, de målene vi vil sette oss (Apollon).

Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene, skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene. Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Mesteparten av grunnforskningen utføres derfor av Universiteter rundt omkring i verden.

I en rapport fra Universitets- og høgskolerådet fra 2010 sies det at: «Koplingen
mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid er universitetenes og høyskolenes viktigste kjennetegn i forhold til andre kvalifiseringsveier». I praksis betyr dette at all utdanning ved høgskoler og universiteter skal være forskningsbasert, og at høgskoler og universiteter skal være aktive forskningsmiljøer.

Grunnforskning sikrer at anvendt forskerne ikke trenger å finne opp hjulet hver gang de starter på et nytt forskningsprosjekt, fordi grunnarbeidet er gjort gjennom grunnforskningen som de kan referere til.

Siden grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskningen i all hovedsak finansiert av det offentlige eller ideelle organisasjoner.

De som argumenterer for økte bevilgninger til grunnforskningen begrunner dette som regel med at ny kunnskap og innsikt har en klar verdi i seg selv og at vitenskapelige  fremskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning.

Et av de klassiske eksemplene her er Einsteins forskning på fotoelektrisk effekt i 1905, som dannet basis for oppfinnelsen av laseren nesten 50 år senere! Anvendelse av laseren finner vi i dag i en lang rekke eksempler, og de færreste har en hverdag uten en eller annen anvendelse av laseren! Vi finner den i kassaapparatene i dagligvarebutikken, i DVDspilleren, i laser-skriveren, i politiets lasermåler, i øyekirurgien etc. Einstein var drevet ev en sterk nysgjerrighet for å finne ut mer om lys. Lite ante han om alle de praktiske anvendelsene dette skulle få 100 år etterpå. Dette er et kjennetegn ved grunnforskning (Lillemoen, M., 2011).

Anvendt forskning

Anvendt forskning er:

«Forskning som har som formål å løse praktiske problemer på nye måter.»

Som det går frem av definisjonen er anvendt forskning å utnytte grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.  En skal løse ofte svært kompliserte oppgaver, med en anvendelse som et klart mål. Det er ofte snakk om utvikling av et nytt produkt, en ny tjeneste, kobling av eksisterende kunnskap på nye måter.

Selv om det er vanlig å anta at kunnskap først må skapes i den rene grunnforskningen før den kan tas bruk gjennom anvendt forskning for å løse tekniske problemer eller helbrede sykdommer, finnes det også mange eksempler på det motsatte. Det vil i at anvendt forskning kan lede til betydningsfull grunnforskning. Et klassisk eksempel i samfunnsforskningen er Freuds legepraksis (anvendt forskning) og hva den betydde for å revolusjonere psykologien (grunnforskning).

Ingen motsetninger

Det er ingen motsetninger mellom grunnforskning og anvendt forskning, snarere er det snakk om en gjensidig avhengighet mellom disse forskningtypene. Av den grunn er det viktig å holde to forskningtypene i hodet samtidig.

Grunnforskning er en investering som samfunnet gjør og som gir avkastning i form av anvendt forskning. Historien er full av eksempler på at resultater fra grunnforskningen har vært selve grunnlaget for resultatene som har kommet frem gjennom anvendt forskning.

Vi trenger dermed såvel grunnforskningen som den anvendte forskningen. Grunnforskning og anvendt forskning bør ikke betraktes som distinkte og som klart avgrensede kategorier, men som sammenvevde former for forskning og utvikling.

En lineær kunnskapsprosess

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen. Denne anvendte forskningen plukkes opp av bedrifter og institusjoner, som så industrialiserer eller kommersialiserer kunnskapen. I siste instans blir kunnskapen til produkter og tjenester som vi som brukere kan konsumere. Denne tanken kaller vi for en linær kunnskapsprosess og beskriver hvordan utviklingen går fra grunnforskning, via anvendt forskning til industrialisering og sosial praksis.

Kilde:

  • OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Sitert fra St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnforskning
  • https://www.apollon.uio.no/artikler/1996/grunn.html
  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/144472/Er forskning  viktig%2c28.09.11.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningForskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Markedsforskning
  • Descartles metoderegler
  • Den hermeneutiske spiral
  • Du leser nå artikkelserien: Forskning og metodelære

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningMarkedsforskning >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • Markedsforskning
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger som påvirker resultatet
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Uformell og formell kunnskap
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Begrep
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Metode
  • Samfunnsvitenskaplig metode
  • Metodetyper innen samfunnsvitenskapen
  • Metodetriangulering
  • Hva er en markedsanalyse?
  • Hva er data?
  • Hva er en enhet?
  • Hva er en variabel og verdi?
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << InnovasjonsmodellerLean – Startup >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Hvorfor trenger vi innovasjon?
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Innovasjonsteorier
  • Innovasjonsformer (Radikal og inkrementell innovasjon)
  • Innovasjonstyper
  • Adopsjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessens hastighet og utvikling
  • Produktets livssyklus
  • Innovation Managment
  • Risiko ved innovasjon
  • Åpne og lukkede innovasjonsprosesser
  • Innovasjonsmodeller
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • Lean – Startup
  • Gründer eller Entreprenør
  • Innovasjonsinkubator
  • Innovasjon krever systemanalytisk tenking
  • Medarbeiderdrevet innovasjon
  • Organisasjonsstruktur og innovasjon
  • Organisasjonskulturens betydning for innovasjon
  • Arenaer for medarbeiderdrevet innovasjon
  • Incitament for å skape innovasjon
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • “Hit spots”
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Produktutvikling
  • Modell for produktutvikling (Aktivitets- og Stage-Gate-modellen)
  • Ideprosessen – starten på en ny innovasjon
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Innovasjonkilder : – Jakten på den gode ideen!
  • Timing er en avgjørende suksessfaktor
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Prototype
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  • Endringsmotstand (motkrefter)
  • Immaterielle rettigheter
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningDigital kompetanse og digitale ferdigheter >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • Digital kompetanse og digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling