Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 11 artikler om Forskning

Det finnes mange forskjellige former for forskning. Et grunnskille går mellom:

  • grunnforskning
  • anvendt forskning

Noen velger å kalle det henholdsvis nysgjerrighetsdrevet forskning og nyttemotivert forskning. La oss derfor starte med å definere disse to begrepene og se på hva som er forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning.


Grunnforskning

OECD definerer grunnforskning som:

«Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.»

Som det går frem av definisjonen over er grunnforskning den grunnleggende forskningen som har som formål å gi oss ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskningen frambringer kunnskap som er av allmenn interesse, og er dermed den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger.

Grunnforskning gir kunnskapen vi trenger for å danne oss et bilde av den verden vi lever i, men den gir ikke oss de praktiske løsningen på problemene vi står ovenfor. F.eks. når vi skal helbrede en person eller øke effektiviteten i en virksomhet. Grunnforskning gir oss kunnskap vi trenger for i det hele tatt å kunne definere disse praktiske problemene. Vi bruker den også til å klargjøre de verdier vi ønsker å fremme i samfunnet, de målene vi vil sette oss (Apollon).

Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene, skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene. Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Mesteparten av grunnforskningen utføres derfor av Universiteter rundt omkring i verden.

I en rapport fra Universitets- og høgskolerådet fra 2010 sies det at: «Koplingen
mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid er universitetenes og høyskolenes viktigste kjennetegn i forhold til andre kvalifiseringsveier». I praksis betyr dette at all utdanning ved høgskoler og universiteter skal være forskningsbasert, og at høgskoler og universiteter skal være aktive forskningsmiljøer.

Grunnforskning sikrer at anvendt forskerne ikke trenger å finne opp hjulet hver gang de starter på et nytt forskningsprosjekt, fordi grunnarbeidet er gjort gjennom grunnforskningen som de kan referere til.

Siden grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskningen i all hovedsak finansiert av det offentlige eller ideelle organisasjoner.

De som argumenterer for økte bevilgninger til grunnforskningen begrunner dette som regel med at ny kunnskap og innsikt har en klar verdi i seg selv og at vitenskapelige  fremskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning.

Et av de klassiske eksemplene her er Einsteins forskning på fotoelektrisk effekt i 1905, som dannet basis for oppfinnelsen av laseren nesten 50 år senere! Anvendelse av laseren finner vi i dag i en lang rekke eksempler, og de færreste har en hverdag uten en eller annen anvendelse av laseren! Vi finner den i kassaapparatene i dagligvarebutikken, i DVDspilleren, i laser-skriveren, i politiets lasermåler, i øyekirurgien etc. Einstein var drevet ev en sterk nysgjerrighet for å finne ut mer om lys. Lite ante han om alle de praktiske anvendelsene dette skulle få 100 år etterpå. Dette er et kjennetegn ved grunnforskning (Lillemoen, M., 2011).

Anvendt forskning

Anvendt forskning er:

«Forskning som har som formål å løse praktiske problemer på nye måter.»

Som det går frem av definisjonen er anvendt forskning å utnytte grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.  En skal løse ofte svært kompliserte oppgaver, med en anvendelse som et klart mål. Det er ofte snakk om utvikling av et nytt produkt, en ny tjeneste, kobling av eksisterende kunnskap på nye måter.

Selv om det er vanlig å anta at kunnskap først må skapes i den rene grunnforskningen før den kan tas bruk gjennom anvendt forskning for å løse tekniske problemer eller helbrede sykdommer, finnes det også mange eksempler på det motsatte. Det vil i at anvendt forskning kan lede til betydningsfull grunnforskning. Et klassisk eksempel i samfunnsforskningen er Freuds legepraksis (anvendt forskning) og hva den betydde for å revolusjonere psykologien (grunnforskning).

Ingen motsetninger

Det er ingen motsetninger mellom grunnforskning og anvendt forskning, snarere er det snakk om en gjensidig avhengighet mellom disse forskningtypene. Av den grunn er det viktig å holde to forskningtypene i hodet samtidig.

Grunnforskning er en investering som samfunnet gjør og som gir avkastning i form av anvendt forskning. Historien er full av eksempler på at resultater fra grunnforskningen har vært selve grunnlaget for resultatene som har kommet frem gjennom anvendt forskning.

Vi trenger dermed såvel grunnforskningen som den anvendte forskningen. Grunnforskning og anvendt forskning bør ikke betraktes som distinkte og som klart avgrensede kategorier, men som sammenvevde former for forskning og utvikling.

En lineær kunnskapsprosess

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen. Denne anvendte forskningen plukkes opp av bedrifter og institusjoner, som så industrialiserer eller kommersialiserer kunnskapen. I siste instans blir kunnskapen til produkter og tjenester som vi som brukere kan konsumere. Denne tanken kaller vi for en linær kunnskapsprosess og beskriver hvordan utviklingen går fra grunnforskning, via anvendt forskning til industrialisering og sosial praksis.

Kilde:

  • OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Sitert fra St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnforskning
  • https://www.apollon.uio.no/artikler/1996/grunn.html
  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/144472/Er forskning  viktig%2c28.09.11.pdf
Du leser nå artikkelserien: Forskning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningFoU (Forskning og Utvikling) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese
  • Modell
  • Markedsforskning
  • Markedsanalyse
  • Forskningsprosessen