Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 11 av 16 artikler om Budskap >> Typografi

linjelengde

Lengden på en tekstlinje er:

den lengden som er definert som ramme for tekstlinjene i en spalte eller en kolumne.

Det er flere faktorer og hensyn som spiller inn i fastsettelse av linjelengde, bl.a. estetikk, leselighet, økonomi og produksjonsfunksjonalitet (dvs. hva som gjør det rasjonelt å brekke om og produsere tekstsidene). De ulike faktorene teller ikke alltid like mye – i noen tilfeller er leseligheten viktigst, i andre tilfeller er estetikkenst viktig; men i alle tilfeller er dette en avvening mellom flere hensyn. I aviser blir det f.eks. brukt linjelengder som ligger klart under optimal leselighet, men hensynet til ombrekning og til lesernavigering gjør at litt leselighetsfunksjonalitet blir ofret. Resultatet totalt sett er kanskje likevel optimalt.

Linjelengde har en teknisk og en visuell eller optisk dimensjon. Den lengden som avsettes til linjelengde, det som kalles satsbredde, blir ikke alltid fylt. Med løs høyre- eller venstrekant eller med sentrert justering vil teksten i de fleste linjene ikke fylle hele satsbredden, og linjelengden vil som et gjennomsnitt fremstå som litt kortere.

Leselighet.

Leselighetsundersøkelser (Tinker) tyder på at for skriftstørrelser rundt ca. 10 pkt er linjelengder mellom ca. 16 og 26 pica omtrent like leselige. Med litt ekstra linjeavstand kan vi øke toleransen, slik at med 2 punkt ekstra linjeavstand kan linjelenden varieres fra 13 til 29 cicero uten at leiligheten endrer seg nevneverdig.

Den gamle regelen om at linjelengden bør være på ca to alfabeters lengde er m.a.o. altfor firkantet. Den ble derfor sjelden overholdt, men lange linjer krever større linjeavstand enn korte – det er hevet over enhver tvil.


Økonomi

I publikasjoner og tekst med overveiende korte avsnitt (mange utgangslinjer), f.eks. oppslagsverk, ordlister og andre lister, registre, innholdslister osv. kan det spares mye plass ved å gjøre linjelengdene korte, dvs. ved å anvende to- eller flerspaltet tekst. Men korte linjer skaper mange orddelinger og sterkt varierende ordmellomrom. I så fall kan det være aktuelt å vurdere løs høyrekant.

Ombrekningsfunksjonalitet

Aviser og en del tidsskrifter er ofte i stort format der det kan være flere artikler i samme oppslag, med mange ulike elementer som tekst, titler, bilder av ulik størrelse, ingresser, bildetekster osv. Det er viktig at leseren raskt kan skaffe seg oversikt over hva som står på oppslaget. Det gjelder m.a.o. å organisere artiklene i klart definerte enheter. Avisene prøver derfor å dele siden i etasjer. Det er langt lettere å få til et slikt grensesnitt og skape et ryddig og oversiktlig oppslag hvis spaltebredden er smal.


På skjerm

Det er to standarder for tilpassing av linjelengder på nettsider: fri oppstilling og tabell. Med fri oppstilling blir linjene rett og slett så lange som bredden på mottakerens nettleservindu – leseren kan selv gjøre linjene kortere og bredere ved å justere vindusbredden, men linjene fyller hele vinduets bredde. Ved bruk av tabeller blir linjelengden fastsatt til tabellens bredde, og det er mulig å lage to- eller flerspaltet tekst ved å opprette flere tabeller. Det kan være fornuftig å bruke tabell selv der hvor det bare skal være én spalte; dermed har man kontroll over linjelengden.

I skjermtypografi bør man m.a.o. spesielt passe på at linjene ikke blir for lange. Det er gjennomgående bedre med flere linjer, evt. med luft på den ene eller begge sider og rullesjakt, enn lange linjer som spenner over hele skjermens bredde. Evt. kan forfatteren dele inn teksten i avsnitt med titler slik at det kan legges lenker til de enkelte avsnitt fra toppen av teksten.

Skjermstørrelsene, skjermoppløsningen og nettlesernes innstilling varierer fra bruker til bruker. En linjelengde som går inn på skjermbredden på én skjerm kan bli for bred for en annen. Da er det bedre å ta i bruk rulleteknikk: Det er mye enklere for brukeren å rulle skjermen opp og ned enn å rulle sideveis. Sideveis må han rulle frem og tilbake for hver linje; nedover kan han rulle én vei etter hvert som han leser. Det er generelt en god regel – også i skjermtypografi – å unngå lange linjer.

Hvis linjen blir for lang, blir det vanskeligere å finne tilbake til neste linje når en linje er ferdig. er linjen svært kort, kan vi få et uheldig forhold mellom øyebevegelsene og linjelengden: Lengden på de sakkatiske bevegelsene “går ikke opp” i linjelengden, og lesingen blir dermed urasjonell.

Lange linjer kan virke eviglange og nesten uoverkommelige. Det skaper en negativ holdning hos leseren. Enten legger leseren trykksaken fra seg, eller det virker indirekte på leseligheten.

Linjelengden har også sammenheng med linjeavstanden. Lange linjer og liten linjeavstand er en dårlig kombinasjon.

Kilder:

  • http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=626&kID=46&eid=23
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << OrddelingBildetekst >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Typografi
  • Bokstav og skriftsystemer
  • Skrift og skrifttyper
  • Hvilken skrifttype skal jeg velge?
  • Skriftstørrelser
  • Marger
  • Linjeavstand (skytning)
  • Linjejustering
  • Leselighet og leseprosessen
  • Orddeling
  • Linjelengde
  • Bildetekst
  • Skrifteffekter
  • Ingress
  • Sitat
  • Hva er god typografi?