Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 46 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

<John M KeynesI følge klassisk teori ble økonomiske oppgangstider avløst av nedgangstider etter et relativt fast mønster. Slike svingninger i økonomien kalles konjukturbølger. Forklaringene på slike svingninger bygger bl.a. på naturfenomener (uår), tiltak fra monopolistiske organisasjoner og feildosert økonomisk politikk.

Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at:

«i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».

Politikkoppskriften blir følgende: Forventes en internasjonal konjukturnedgang og svekket etterspørsel etter eksportvarer, bør myndighetene stimulere den innenlandske etterspørselen. I perioder med oppgang ute og gode tider i eksportnæringene, bør den internasjonale aktiviteten dempes. Keynes anbefalte at myndighetene skulle bruke finanspolitikk (statens inntekter og utgifter) for å utjevne svingninger i økonomien.

I nedgangstider bør offentlige utgifter øke sterkere enn tidligere, og skattelettelser stimulere privat forbruk og investeringer. Dermed vil etterspørselen etter varer og tjenester øke både i offentlig og privat sektor, og produksjonskapasiteten utnyttes fullt ut. Ulempen ved en slik finanspolitikk er imidlertid underskudd på offentlige budsjetter hvis politikken førers over lengre tid.

Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hva bestemmer investeringene (I)?Keynesiansk politikk og inflasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( 1723 – 1790 )
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • William Stanley Jevons (1835 – 1882) – Nyklassisk økonom
  • Carl Menger (1840 – 1921) – Nyklassisk økonom
  • Léon Walras (1834 – 1910) – Nyklassisk økonom
  • Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Konsumentteori
  • Produksjonsteori
  • Partiell likevekt
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.