Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 6 av 7 artikler om Politisk ledelse

«Lykkelig levde de alle sine dager»  er en klisjé som bare finnes i eventyrene. I en organisasjon vil alle hele tiden prøve å manøvrere seg til fordelaktige posisjoner, og gårsdagens tetgruppe kan være uten plassering i morgen. I organisasjoner, som i fotball og sjakk, kommer og går spillerne, men spillet består. Den politiske rammen sier at du trenger makt for å oppnå resultater, og du må være forberedt på å føre en eller flere kamper for nå dine mål (Bolman & Deal -94).

Fra en politisk synsvinkel er alle organisa-sjoner, som andre arenaer, utformet og bygd opp for å romme konkurranse. Arenaen avgjør hvilket spill som skal spilles, hvem som skal være konkurrenter, og hvilke interesser som skal forfølges. Fra denne synsvinkelen er enhver organisasjonsmessig forandringer alltid politiske, siden de kommer når en bestemt person eller gruppe er i stand til å påtvinge systemet en bestemt agenda. Personer og grupper kan dekke sine initiativer bak mange forskjellige forkledninger, men de gjør det for å skjule sine egentlige mål: å omforme verden med det for øyet å tjene sine egne interesser.

Gamsons (1968) skille mellom makthavere og partisaner (de som ikke har formell makt) innebærer at politiske initiativer kan deles inn i to hovedgrupper (Bolman & Deal -94):

1. Nedenfra-og-opp-initiativ.
Nedenfra-og-opp-initiativ er avhengig av at interessegruppene mobiliserer og samarbeider for å få tilstrekkelig makt til å kunne legge press på den formelle makten (de som fatter beslutningene).

2. Ovenfra – og ned – initiativer.
Dette er initiativer som er avhengig av makthavernes evne til å øve innflytelse på sine underordnede.

Alle faktorer som skaper politisk strid innen organisasjoner, finnes også i forholdene mellom organisasjoner og deres omgivelser. Organisasjoner har egne interesser og konkurrerer med andre organisasjoner om en rekke knappe ressurser. Eksterne organisasjoner har dessuten ofte betydeligere makt enn de interne interessegruppene. Den politiske lederen må derfor konsentrere seg like mye om omverden som om de interne forholdene i organisasjonen.

Du leser nå artikkelserien: Politisk ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kjøpslåing og forhandlingMakt og ledelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Den politiske rammen
  • Politisk leder
  • Viktige politiske kjennetegn ved alle organisasjoner
  • Nettverksbygging
  • Kjøpslåing og forhandling
  • Organisasjoner som arenaer
  • Makt og ledelse
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.