Bruksforlengelse som forretningsmodell

Hva er bruksforlengelse?

Bruksforlengelse er en forretningsmodell som tjener penger til virksomheten gjennom å:

• forlenge tiden produktet brukes (f.eks. gjennom vedlikehold, reparasjon og oppgradering av et eksisterende produkt)
• ombruk (f.eks. selge/kjøpe et brukt produkt som brukes til samme formål. Kjøp og salg av bruktbiler er et klassisk eksempel på ombruk.)
• gjenbruk (et eksisterende produkt kan gjøres om for å brukes til andre formål enn det opprinnelige produktet var utviklet for. Vi skaper her nye bruksområder for et eksisterende produkt).

Ombruk og gjenbruk

Barneklær som søsken arver etter eldre søsken er et klassisk eksempel på ombruk, mens gamle vinduer som brukes for å bygge et drivhus er et godt eksempel på gjenbruk.

Gjenbruk er ikke det samme som gjenvinning. Gjenbruk vil si at vi bruker hele eller deler av produktet på nytt, mens gjenvinning viser til prosessen som skiller ut råstoffene i et produkt for å bruke disse råstoffene på nytt igjen i andre produkter.

Denne forretningsmodellen er ikke ny. Den har eksistert så lenge vi har hatt produkter, men det er først de siste 5-10 årene at denne forretningsmodellen har fått sin fortjente oppmerksomhet igjen. Gjennom å ombruke og gjenbruke eksisterende produkter og materialer kan vi redusere behovet for jomfruelige naturressurser til en brøkdel av dagens ressursuttak. Dette ved at vi øker levetiden til de produktene som allerede eksisterer. Noe som reduserer behovet for å lage nye produkter tilsvarende.

Den største utfordringen med denne forretningsmodellen er at folk flest anser nye produkter som mer verdifulle enn brukte produkter. Folk er derfor ikke villig til å betale for det brukte produktet, men de forventer å få den samme servicen og garantien som gjelder for nye produkter. Mange finner det derfor vanskelig å oppnå høy nok betalingsvillighet til at forretningsmodellen blir lønnsom. At det heller ikke finnes godt utviklede gjenbruk og bruktmarkeder, bortsett fra når det gjelder kjøp og salg av brukte eiendommer, båter og biler. Typiske kapitalvarer. For de andre produkttypene finnes det få velutviklede bruktmarkeder. 

Vedlikehold, reparasjon og oppgradering

Å forlenge levetiden til alle produkter som produseres slik at vi ikke trenger å lage så mange nye produkter for å dekke folks behov, er den mest effektive strategien for bruksforlengelse. Kan vi vedlikeholde, reparere og oppgradere alle eksisterende produkter og lager dem av høyere kvalitet kan vi forlenge produktets levetid mange ganger. Det eneste som kreves er at produktene som produseres:

• har et modulbasert design som bygger på felles standarder.
• er av høy kvalitet (høy material- og funksjonell kvalitet).

Utfordringer

Problemet med denne forretningsmodellen er at hvis vi tidobler levetiden til et produkt, så vil produsenten som produserer produktet kun selge 10% av de produktene de selger i dag. Dette vil gå dramatisk utover lønnsomheten til alle virksomheten, da etterspørselen etter nye produkter reduseres med minst 90%. Noe som igjen vil medføre at 90% av de som jobber med å produsere nye produkter i dag vil bli arbeidsledige i fremtiden. Flesteparten, hvis ikke alle, vil bli ansatt i selskaper som som har som oppgave å vedlikeholde, reparere og oppgradere eksisterende produkter.  

Å lage omtrent evigvarende produkter har aldri vært vanskelig. Volvo sluttet for eksempel å produsere flere av motorene de brukte i Volvo Amazon på 60-tallet fordi de aldri gikk i stykker. Dette gikk så mye utover gjensalget at de måtte lage bilene mindre solide. 

Dagens forretningsmodeller er basert på at folk bytter ut sine produkter ved jevne mellomrom. Apple kommer hvert år med en ny utgave av sin iPad. Forskjellen mellom versjonene de siste årene har vært minimale. Hadde telefonene vært modulbaserte slik at kundene bare kunne stikke innom sin nærmeste Apple butikk og fått mobilen oppgradert med de nye funksjonene, uten å bytte hele telefonen hadde dette vært noe de alle fleste hadde ønsket. Problemet er bare at Apple ikke lenger hadde klart å selge millioner av nye mobiler hvert år. De hadde istedenfor solgt flere millioner oppgraderinger som koster kundene en brøkdel i forhold til å bytte hele telefonen. Mesteparten av fortjenesten til Apples mobiltelefoner hadde da forsvunnet.

Istedenfor å oppmuntre til at folk vedlikeholder, reparerer og oppgraderer sine produkter for å forlenge produktets levetid har de fleste produsenter idag det som en strategi at de ønsker å gjøre det så vanskelig som mulig å reparere og oppgradere et produkt. Tidligere bestå f.eks. en PC av et hovedkort, grafikkort, kontrollerkort, lydkort o.s.v. I dag er alt integrert til et stort hovedkort. Går et av kortene i stykker må hele hovedkortet byttes. For å ytterligere gjøre det vanskelig å reparere og oppgradere noe lages produktene slik at produktet selv gjenkjenner uorginale deler. Oppdager produktet at noe uorginalt er satt inn slutter produktet regelrett å fungere av sikkerhetsmessige hensyn i følge produsenten. I dag er det ofte umulig å reparere et produkt.

Løsninger

Av ovenstående grunner er det lite trolig at verdens produsenter av forbrukerprodukter vil begynne å lage evigvarende produkter som er designet for deling, gjenbruk, reparasjon og oppgradering med det første. For at dette skal skje må lovverket og rammebetingelsene til næringslivet endres verden over slik at lineære verdikjeder ikke lenger er lovlig og lønnsomme.

Felles standarder

EU er i dag en pådriver på dette området. De har f.eks. nå fått tvunget alle produsentene av elektronikk til å bruke den samme ladekabelen slik at forbrukerne ikke trenger flere ladekabler for lade sine enheter. Dette er en start. Målet til EU er å få på plass langt flere felles standarder i fremtiden for å stimulere til et samfunn som består av produkter med et mer modulbasert design enn i dag. Jo raskere dette skjer, jo raskere kan vi gå over til lage miljøvennlige produkter med et modulbasert design.

Retten til å reparere

“Retten til å reparere” er et annet eksempel som tar sikte på å adressere dette problemet. Dette lovforslaget er nå ute på høring i medlemslandene og har som formål å sikre at alle produkter i EU-sonen må være konstruert slik at det er mulig å reparere det på en rask og kostnadseffektiv måte.

Ser vi på bilindustrien har vi allerede fått på plass en effektiv lovgivning som sikrer at deler, verktøy og programvare må gjøres tilgjengelig for uavhengige reparatører. Dette markedet utgjør i dag rundt 70 % av markedet for reparasjonstjenester, mens forhandlere utgjør de resterende 30 %.