Domene og webhotell fra OnNet.no

Hør artikkelen

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 42 artikler om Historisk utvikling av ledelse

Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system er egentlig ikke noe ny “skole”, men en videreutvikling av den klassiske læren og Human-Relation bevegelsen som vi allerede har vært inne på.

Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950 og 1960 tallet av Emery & Herbst ved Tavistock Institute of Human Relations i London. De ønsket å skape en helhetlig organisasjonsteori, i motsetning til den situasjonsbestemte skolen som de tidligere organisasjonsteoriene bygde på. Deres lære kan forklares slik:

Ønsker organisasjonen å overleve på lengre sikt, kan man ikke leve i et lukket system. Uttrykket sosio-teknisk betyr at man ser på organisasjonen som et totalsystem, som består av to delsystemer, ett sosialt- og ett teknisk system.

Med det sosiale systemet forstår vi mennesker i organisasjonen og den kontakt, det samarbeid, samspill og samvær som foregår mellom dem.

Med det tekniske systemet forstår vi bygninger, maskiner, teknisk utstyr, rutiner osv., og hvordan alt dette virker rent teknisk.

Denne modellen ble etter hvert utvidet til å også inkludere et administrativt delsystem som danner en overordnet paraply for det sosiale- og tekniske systemet.

Det administrative systemet tar for seg hvordan organisasjonen blir administrert og styrt. Det tekniske-, det sosiale- og det administrative systemet skal utfylle hverandre.

sosio-teknisk-system

Emery & Herbst mente at disse delsystemene gjensidig påvirker hverandre og den formelle organisasjonen, som i sin tur påvirkes av sine omgivelser (se figuren under).

Sosioteknisk system

Basert på organisasjonens målsetting, delsystemenes sosiale og tekniske krav og påvirkning fra omgivelsene, kan denne organisasjonsteorien brukes til å belyse og analysere forholdet mellom disse to delsystemene på individplan og gruppeplan eller avdelings- organisasjonsnivå (jfr. skissen under).

sosioteknisk-system

Hva skiller den sosio-tekniske skolen fra andre skoler når det gjelder synet på effektivitet?

  • Den klassiske skolen mener at effektivisering av en organisasjon skjer ved en optimalisering av de tekniske ressursene, altså det tekniske delsystemet.
  • Human-Relations-skolen mener at dette skjer ved optimalisering av det sosiale delsystemet.
  • Den sosio-tekniske skolen som er sterkt påvirket av Human-Relations-tenkningen, integrerer begge delsystemene for å se forholdet mellom dem.

På hvilken måte kan den Sosio-tekniske skolen kobles til systemteorien?

  • I begynnelsen var den sosio-tekniske skolen mest opptatt av organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system.
  • Senere nærmet skolen seg den systemteoretiske tenkningen da den begynte å studere avdelinger (subsystemer) innenfor en organisasjon og organisasjonen (selve systemet) som helhet.

Hva kritiseres den sosio-tekniske skolen for?

Selv om skolens tilhengere hevder å ha funnet fram til en integrerende organisasjonsteori, deles ikke denne oppfatningen av alle.

  • Kritikerne hevder at det er vanskelig å skille mellom er- og bør-utsagn i teorien.
  • Tilhengere av teorien kritiseres også for å ha tatt for mye hensyn til økonomisk påvirkning fra omgivelsene på bekostning av andre faktorer

Disse ledelsesteoriene er barn av sin tid. De fleste ble til omtrent på samme tid, ved hundreårsskiftet, men i forskjellige land. De sprang frem i samfunn som var under sterk forvandling, på grensen til krise, da de tradisjonelle styringssystemene ikke lengre fungerte.

Kilde: http://home.hio.no/~araki/arabase/teo/sostek3.html

Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling av ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Ledelseteorier på 1950-1960-talletMålstyring (MBO = Managment By Objectives) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før den industrielle revolusjon
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Ledelseteorier på 1800 – tallet
  • Great Man teori
  • Ledelseteorier mellom år 1900 – 1930: Den klassiske læren
  • Fayolisme : Administrasjonteorien til Fayol
  • Scientic Managment (Vitenskapelig ledelse)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – 1940 tallet
  • Human Relation Bevegelsen
  • Generell systemteori
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Teori X og Teori Y
  • Herzbergs to-faktorteori
  • Ledelsesrutenettet
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean Thinking – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Process Reengineering (omstrukturering av forretningsprosesser)
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Holistisk systemledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?