Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 15 artikler om Logistikk

Lagerstyring er planlegging og kontroll av lagringsaktiviteter og lagernivåer. Lagerstyringen inkluderer styring av de totale lagerinvesteringene, modeller for å bestemme bestillingsmengder og sikkerhetslagre, valg av servicenivåer og utviklingen av en servicestrategi. Kort sagt går det ut på å dimensjonere lager, sikre datanøyaktighet, utforme bestillingsrutiner, gjennomføring av bestillinger og oppfølging av lager og lagernivåer.

Man måler blant annet lagerdekning og lageromsetningshastigheten. To begreper som kan defineres slik:

Lagerdekning er en angivelse av:

hvor lenge den lagerbeholdningen vi har for øyeblikket vil kunne dekke etterspørselen.

Lageromsetningshastigheten angir:

hvor mange ganger per år lagerbeholdningen skiftes ut.

For å beholde sine kunder må en bedrift yte den servicen en kunde forventer, og for å skille seg ut fra sine konkurrenter og skape kundelojalitet, er den kanskje nødt til å overstige disse. Det er derfor viktig at bedriften kommer frem til hvilken servicestrategi som vil være mest gunstig, og hvilke servicenivåer vil hjelpe bedriften å nå disse.


Omløpshastighet

Ved økt omløpshastighet rullerer artiklene raskere, og man unngår at de blir liggende lenge på lager. Dette er med på å redusere sjansen for ukurans. Redusert sjanse for ukurans er da gitt at hele mengden til en gitt artikkel skiftes ut.

Formelen for omløpshastighet sier noe om hvor mange ganger artikler på et lager skiftes ut i løpet av et år, eller en gitt periode. Den sier derimot ikke noe om råvarene som går ut er de som har kommet inn først eller sist inn. For å tilføre verdi til denne formelen er det vesentlig og også ta med leverandørbilde. Dette for å kunne avgjøre hvor store bufferlager som er nødvendig når man legger føringer hvis man skal utforme en ny layout basert på ABC-analysen og FIFO-prinsippet. Nedenfor vises formelen for råvarelagerets omløpshastighet (Hoff 2010 s. 172):

omlopshastighet

Denne formelen gir et kvantitativt svar på omløpshastigheten, og slik vi har tolket denne formelen kan det være hensiktsmessig å se på andre omstendigheter ved denne formelen i tillegg. Som for eksempel leverandørtider, eller andre korrigeringsfaktorer som hjelper til å bedømme om omløpshastigheten gir et pålitelig svar for situasjonen. For å styrke opp under vår tolkning vil vi vise til et sitat som ligger i kjølvannet til omløpshastighet formelen:

“For enkelte bransjer og bedrifter kan dette gi misvisende tall, da ser vi bort fra eventuelle sesongsvingninger og/eller oppbygninger/reduksjoner av lagre før hvert årsskifte eller oppgjørstidspunkt. Dersom bedriften er en typisk sesongbedrift med store eller små lagre ved hvert årsskifte, vil tallene være misvisende, og vi bør derfor søke å finne frem til korrigeringsfaktorer” (Hoff 2010 s. 172)

Omløpshastighet som tall vil ikke gi god indikasjon på hvordan situasjonen for en bedrift er. Derfor er det relevant og gjøre rede for hva omløpshastighets tallet representerer i dager. Dette gjøres ved denne formelen (Hoff 2010 s.172):

Gjennomsnittlig lagringstid

Servicegrad

Et av serviceelementene er servicegrad, som måler sannsynligheten for at virksomheten har varen på lager når den etterspørres. Dette er noe de fleste virksomheter måler, og det brukes gjerne for å sette nødvendig størrelse på sikkerhetslageret. Dersom man går tom for et produkt nevner man ikke dette for kundene, og kundene vet og savner ikke hva de går glipp av.

Leveringstid og leveringspålitelighet

En del av kundeservicen som betyr mye for mange kunder er lengden på ledetiden eller leveringstiden. Her er det relevant å se på både vår leveringstid til kundene, og leveringstiden fra virksomhetens leverandører. I tillegg bør man sjekke hvor god leveringspåliteligheten er.

I senere tid blir det ofte lagt størst vekt på om leveransene kommer til avtalt tidspunkt. Det kan være lurt å sammenlikne med konkurrentenes leveringsservice for å måle kvaliteten. Lang ledetid fører til større lagerinvesteringer og usikkerhet, bedriften blir mindre fleksibel og kapitalbindingstiden blir lengre. I mange tilfeller er det mye uproduktiv tid innbakt i ledetiden, og bedriften bør derfor se over de aktivitetene som foretas fra orden er sendt inn til kunden mottar varen, og se om det er mulig å eliminere denne. 

Leveringssikkerhet

Et annet viktig mål for å holde kundetilfredsheten oppe, er at bedriften leverer det produktet kunden bestilte, i riktig antall og uten skader.

Utvikling av gode rutiner hele veien fra ordrebehandling til transport er viktig dersom man ønsker å unngå dårlig leveringssikkerhet og misfornøyde kunder. Dersom det skulle skje en feil eller skade i leveringen bør bedriften ha en respons klar som sørger for at kunden ikke er misfornøyd med handelen. Dersom en kunde forteller virksomheten at de har mottatt en vare som er feilsendt eller ødelagt, bør virksomheten ha en klar prosedyre for hvordan dette skal behandles. F.eks. kan kunden få beskjed om at de kan beholde eller kaste den varen de har mottatt, og at virksomheten sender en ny vare eller pengene tilbake.

Informasjonsutveksling

Mange kunder liker å bli holdt oppdatert, både når det gjelder eventuelle avvik i ordre og ledetid, og om nye produkter som kommer på markedet. Dersom man lar kundene få innsyn i hva bedriften har å tilby, vil i noen tilfeller kunden oppsøke oss, og spare bedriften for arbeid.

Åpen informasjonsutveksling oppmuntrer også til tilbakemeldinger fra kunder, noe som kan være nyttig når man ønsker å kartlegge kundenes behov. Virksomheten bør ha en nettside hvor kundene får oversikt over hvilke produkter virksomheten tilbyr, og det er også mulig for dem å gjøre bestillingene online og følge hvor varene til enhver tid befinner seg (tracking) via den samme siden.

Kundetilpasing

Enkelte kunder har spesielle behov og ønsker, og en bedrifts kapasitet og vilje til å oppfylle disse kan være avgjørende for om de forblir kunder. Selger virksomheten til store kjeder kan det f.eks. hende at de krever å få inn bestemte betingelser i kjøpskontrakter. F.eks at virksomheten skal sørge for eksklusive sikkerhetslager for deres produkter eller lignende bestemmelser. For virksomheten gjelder det å ha en klar strategi for hvordan slike forespørsler og kunder skal behandles, noe som igjen krever at man har en fleksibel logistikk funksjon som raskt og enkelt kan skreddersys individuelle kunders behov og kravspesifikasjoner.

Formler for innkjøp og lagerstyring

EOQ-formelen (modellen) er en forkortelse for den engelske betegnelsen Economic Order Quantity Model. Modellen kalles også ofte for Wilsons formel etter oppfinneren av modellen. EQQ er en formel man ofte bruker for å regne ut optimalt ordrekvantum (EQQ).

Her antar vi:

  • Et jevnt uttak fra lageret over tid
  • Lageret fylles opp igjen med en gang det er tomt (JIT-prinsippet)
  • Prisen på varen er konstant
  • Samme mengde bestilles hver gang lageret fylles opp.

EOQ-formelen uttrykkes slik:

wilsons-formel

Hensikten med en lagermodell er å finne ut hvor mange enheter (evt. mengde) vi skal fylle opp lageret med hver gang slik at de totale kostnadene blir minst mulig. For å regne ut dette definerer vi først:

Q = Kvamum (Mengde eller antall bestilt hver gang lageret fylles opp)
A = Antatt årlig etterspørsel (målt i antall eller mengde)
Co = Ordrekostnaden
Ci = Total kostnaden forbundet med produktet og lagring av produktet.

Kostnadsfunksjonen (Ci) kan deles opp i to komponenter:

Co = Bestillingskostnad for hvert innkjøp. (Transportkostnader og lignende. Varekostnaden er ikke inkludert.)
Ch = Lagerkostnad per enhet (eller mengde) per år. (Liten h for holding cost.) Kostnaden ved å ha en enhet (eller f.eks. en kg) liggende på lager i et år.

Lagerkostnader per år må bli Ch ganget med gjennomsnittlig lager. Siden vi forutsetter at vi venter til lageret er tomt før vi automatisk fyller det helt opp igjen (Q) må gjennomsnittlig lager bli Q/2. Lagerkostnader per år blir altså:

Dersom oppfyllingskvantumet Q øker, øker også gjennomsnittlig lager. Lagerkostnader per år øker derfor med økende Q. Dette er illustrert i figuren under.

Bestillingskostnader per år må bli antall oppfyllinger per år ganger Co. Antall oppfyllinger per år kan beregnes som etterspørsel per år D delt på oppfyllingskvantumet Q:

Et større oppfyllingskvantum Q medfører færre oppfyllinger per år og dermed lavere bestillingskostnader per år. Bestillingskostnadene avtar derfor med økende Q som vist i figuren under.

De totale kostnadene per år, TC (Ci), blir summen av lagerkostnadene og bestillingskostnadene:

Lagerkostnadene kan også beregnes ved hjelp av lagerrenten. (Farrington & Lysons, 2006)

For å finne lagerrenten må virksomheten beregne hvor mye det koster å få en vare til inn på lageret, og dett gjøres ved å se på risikoen for ukurans, hvor stor lagringsplass varen trenger i forhold til verdien på varen, og finansieringskostnaden til bedriften. (Bjørnson, Person & Virum, 2001)

I figuren over ser vi at kurven for TC blir summen av kurvene for bestillingskostnadene og lagerkostnadene. Kurven for TC har sitt minimum der lagerkostnadene er lik bestillingskostnadene. Punktet der TC er minst gir det optimale oppfyllingskvantumet . Dette minimumspunktet kan vi altså finne der lagerkostnadene og bestillingskostnadene er like:

For å finne antatt årlig etterspørsel, må vi benytte oss av salgshistorikk, salgsbudsjett og prognoser.

For å finne ordrekostnaden må virksomheten se på lønnskostnadene, kartlegge hvor mye tid de ansatte bruker på å bestille varer, maskinkostnadene og transportkostnadene.

 

Lagerstørrelse

Varelagret binder kapital, da virksomheten først må bruke penger på å kjøpe inn varene som plasseres på et lager for senere bruk. Jo større dette varelagret er, jo mer kapital bindes opp i virksomheten. Noe de færreste ønsker, samtidig som virksomheten risikerer å brenne inne med deler av varebeholdningen ved at varen går ut på dato (gjelder varer med begrenset holdbarhet), blir skiftet ut med en ny modell eller lignende hendelser.

Dersom man ønsker å redusere kapitalbindingen kan dette gjøres ved å redusere varelagerets størrelse. Før dette eventuelt kan gjøres kreves det at det utvikles gode prognoser for å beregne fremtidig etterspørsel og sesongsvingninger. Deretter må man finne en passende modell for å regne ut optimale bestillingsmengder.

Dersom man klarer å senke størrelsen på lageret, eller utnytte lagerarealet bedre, er det også muligheter for at man kan senke størrelsen på anleggsmidlene ved at man trenger færre lagerbygninger.

Koordinere innkjøps- og lagerstyringen

Det kan også være lurt å koordinere innkjøps- og lagerstyringen. For å kontrollere og styre effektiviseringen på disse områdene bør bedriften måle størrelsen på lagerbeholdningen, størrelsen på varekostnadene i forhold til de totale kostnadene og leverandørenes leveringstid og presisjon. Det kan også være lurt å regne på og sammenlikne de forskjellige artiklenes dekningsbidrag og omløpshastighet, og hvor mye det vil koste bedriften å ha for lite av et produkt kontra for mye.

Transportkostnadene er en viktig post i og for seg, men kan også ha stor innvirkning på kostnadene ved innkjøp og salg, så valg av transporttype kan ha stor betydning. Virksomheten bør derfor ha oversikt over størrelsen på transportkostnadene, leveringshastigheten og påliteligheten, og fordelingen av disse på de ulike transportørene og transporttypene. Det kan også være interessant å se på eventuelle prisforskjeller i frakt når det gjelder forskjellige produkter. Reduksjon av øvrige kostnader i bedriften kan ofte oppnås dersom man klarer å begrense tidssløsing blant de ansatte. For å klare dette er det viktig at man har klare retningslinjer og mål som motiverer de ansatte til å prestere mer.

Kilder:

  • Silje-Marit Dingstad og Therese Haave%202.pdf
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/143584/MRoeyset_SSeierstad_ESSkogli.pdf
  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Logistikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Innkjøp
    Andre artikler i serien er: 
  • Logistikk
  • Supply Chain Management (Forsyningskjedeledelse)
  • Beskrivelse av den totale vareflyten i logistikksammenheng
  • Sentralisering og desentralisering
  • Maktforhold i forsyningkjeden
  • Distribusjonssenter og Cross-Docking
  • Tredjeparts logistikkpartner
  • Design av transportnettverk
  • Logistikkostnader
  • FIFO og LIFO prinsippet
  • Lagringssystem
  • Bestillingsystemer
  • Logistikk prognoser
  • Innkjøp
  • Lagerstyring