Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 4 av 17 artikler om Dataanalyse

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hva er transkribering og transkripsjon?

«Transkribere» kommer fra det latinske ordet “transcribere”, som direkte oversatt betyr “å skrive over”.

I forskning innebærer transkribering å skrive alle video- og lydopptakene ut som tekst slik at vi kan “dokumentere og analysere alle dataene vi har samlet inn“. Å transkribere betyr med andre å konvertere tale til tekst. Resultatet er en transkripsjon.

Transkribering brukes ikke bare innen forskning for å kunne dokumentere og analysere rådataene vi har samlet inn. Transkribering brukes også mye for å tilgjengeliggjøre foredrag, forelesninger, dokumentasjon av vitneutsagn og avhør for politi og rettsvesen.

De som er flinke til å transkribere har god språkforståelse, samtidig som de er flinke til å skrive fort. Det finnes idag profesjonelle aktører du kan kontakte for å få gjort dette for deg, hvis man ikke har tiden eller kompetansen som kreves selv. Prisen ligger fra drøye 2000 kroner per time lydopptak. Det finnes også stadig flere dataprogrammer du kan bruke for å få dataprogrammet til å utføre transkriberingen for deg. Kvaliteten på transkripsjonsprogramvaren varierer imidlertid mye.

Transkripsjonsnøkler

For å kunne analysere rådataene som foreligger som video eller lyd holder det ikke å bare skrive ned ordene som blir sagt. Ut fra forskningens formål og analysens fokus kan det være nødvendig å markere alt fra trykksterke stavelser til nølende lydforlenginger. Ulike språkforskere har utviklet ulike systemer for transkripsjon. Disse settene av symboler kalles transkripsjonsnøkler.

Vanligvis velger vi transkripsjonsnøkkel ut fra problemstillingen og hva som er mest relevant for vårt forskningsprosjekt. Ofte velger vi også å blande symboler fra ulike systemer, om dette tjener vårt arbeid. Det bør likevel påpekes at enhver transkripsjon av en muntlig samtale vil være en reduksjon av samtalen siden det er tilnærmet umulig å få med alle detaljene fra en samtale på et papir.

Bokstavelig transkripsjon

Det finnes flere måter å gjøre dette på. Den enkleste måten er å sitere hele intervjuet ordrett og gjøre alt om til tekst, slik at det er nedtegnet alle «kunstpauser», sukk, kremt, spørrende blikk, sekunder med stillhet og latter. Det gjøres av to grunner. Det ene for å ha mest autentisk og korrekt bilde med riktige data når analyseringen og fortolkningen skal foretas, og for det andre – å styrke troverdigheten.

Denne teknikken kalles bokstavelig transkripsjon eller verbatim transkribering, og går ut på at vi skriver ned alt, inkludert fyllstofford (uhm og aah). Teknikken brukes ofte i kvalitativ forskning der menneskelige reaksjoner må overvåkes og tolkes. F.eks. i psykologiske undersøkelser og markedsundersøkelser.

Ren transkripsjon

Ren transkripsjon, også kalt “intelligent transkripjon” eller “ikke-verbatim transkripsjon”, er den mest brukte formen for transkripsjon. Her utelater vi det som ikke har noen egentlig innvirkning på det som sies. Fokuset er rettet mot på leservennlighet, og at meningen til den vi har intervjuet skal komme frem. Vi transkripterer alt, men utelater pauser, fyllord, stamming og repetisjoner. Denne metoden er nyttig hvis reaksjonen og intensjonen til respondenten er viktig.

Tar mye tid

Transkripsjon tar mye tid. Å transkribere et intervju eller en gruppesamtale med en varighet på 1 time tar normalt 5 til 6 timer. For en undersøkelse med 10 timers intervjumateriell, kan du lett miste rundt 50 arbeidstimer.

Bør gjøres samme dag som intervjuet, eksperimentet eller observasjonen er gjort

For å være sikker på å få med all informasjon i intervjuet, eksperimentet eller observasjonen med som tekst, bør transkriberingen utføres samme dag som intervjuene, eksperimentet eller observasjonen er gjort. Dette for å sørge for at vi har alt som skjedde friskt i minne og husker eventuelle stemninger og følelser som ble fanget opp under gjennomføringen.

Bruk bokmål for å beholde enhetens anonymitet

For å sikre og bevare anonymitet til informantene bør alt nedtegnes på bokmål, slik at dialekten ikke avslører hvem som uttaler seg.

Gode råd for transkripsjon

Det er viktig å finne fram til gode rutiner og vaner for transkribering. Målet er at arbeidet skal gå både raskt og feilfritt. Noen gode råd i denne sammenheng er: 

  • Ta hyppige, korte pauser der du fokuserer øynene på noe annet og strekker på beina
  • Arbeid aldri mer enn fire timer av gangen med transkripsjon
  • Lær deg flest mulig hurtigkommandoer. Det sparer tid og ikke minst hendene dine
  • Hør på ca 30 sekunder av lydfila først for å få en oversikt over samtalen. Ta deretter for deg 10 og 10 sekunder av gangen og transkriber
  • Fokuser på det du hører, det er dessverre fort gjort å skrive det en forventer i stedet for det som faktisk blir sagt
Du leser nå artikkelserien: Dataanalyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ObservasjonsprotokollKategorisering, koding og indekseringsspråk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Dataanalyse
  • Kvantitativ dataanalyse
  • Observasjonsprotokoll
  • Transkripsjon og transkribering
  • Kategorisering, koding og indekseringsspråk
  • Synkron og diakron analyse
  • Analyseteknikker for dataanalysen
  • Univariat analyse og deskriptiv statistikk
  • Bivariat analyse – analyse av to variabler
  • Multivariat analyse
  • Generalisering og estimering av en stikkprøve
  • Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Hermeneutiske spiral
  • Diskursanalyse
  • Narrativ metode og analyse
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.