Aktivitetsbasert kalkulasjon (Activity Based Costing)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 13 av 13 artikler om Kalkulasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Aktivitetsbasert kalkulasjon, eller Activity Based Costing, ofte forkortet ABC-kalkulasjon, ble utviklet på 1980-tallet fordi de tradisjonelle kalkylemetodene ikke var nøyaktige nok i en del sammenhenger. Vi kan kanskje si at andelen av indirekte kostnader økte med økende automatisering og at dette fikk frem behovet for bedre kalkylemetoder.

Hva er ABC-kalkulasjon?

ABC-kalkulasjon forsøker å ta hensyn til at kostnadsbildet er kompleks og fordele de indirekte kostnadene mer nøyaktig enn det tradisjonelle metoder gjør.

I ABC-kalkulasjon opererer vi med kalkyleobjekter som kan være et produkt, en avdeling, en kundegruppe, osv., altså objekter som vi ønsker å beregne kostnaden for.

I kalkylen fordeler vi indirekte kostnader på ulike aktiviteter og deretter bruker vi kostnadsdrivere for å belaste kalkyleobjektene (f.eks. ulike produkter) med riktig mengde kostnader. Kostnadsdriverne forteller hvor mye produktet bruker av de ulike aktivitetene.

La oss starte med et litt søkt eksempel der fire studenter deler en pizza som koster 240 kr. Hvis vi bruker en primitiv metode og fordeler kostnaden likt på de 4 studentene, blir det 240/4 = 60 kr på hver.

Pizzaen deles i 12 stykker. Da kan vi si at aktiviteten er å spise pizza og at kostnadsdriveren er antall pizzastykker.

Dersom kalkyleobjektene Nils spiser 1, Ole spiser 2, Per spiser 3 og Arne spiser 6 stykker, blir kostnadsfordelingen etter ABC:

Nils: (1/12) 240 = 20 kr
Ole: (2/12) 240 = 40 kr
Per: (3/12) 240 = 60 kr
Arne: (6/12) 240 = 120 kr

Dette blir nok mer korrekt enn å dele regningen likt mellom de 4 studentene. Samtidig ser vi at det blir for lite penger til å betale regningen på 240 kr dersom studentene ikke spiser opp alle stykkene. En av styrkene med ABC-kalkulasjon er at denne metoden synliggjør ledig kapasitet i en produksjonsprosess.

Vi skal kun bruke produkter som eksempel på kalkyleobjekter. Alle direkte kostnader belastes produktene direkte. Når vi fordeler indirekte kostnader etter ABC-metoden, bruker vi modellen illustrert i figuren under. De ulike indirekte kostnadene henføres til ulike aktiviteter ut fra hvor mye ressurser (kostnader) aktivitetene bruker. Hvis den indirekte kostnaden er energikostnader (strømregning), kan f.eks. en andel av disse henføres til en maskin der et produkt bearbeides. Det kan også forekomme at en aktivitet får hjelp fra en eller flere andre aktiviteter. I så fall må hjelpeaktivitetenes kostnader fordeles til hovedaktiviteten.

For hver aktivitet må det defineres en kostnadsdriver som beskriver «forbruket» av aktiviteten. Dermed kan man beregne kostnad per enhet av kostnadsdriveren. Hvis vi fortsetter eksemplet i forrige avsnitt og sier at kostnadsdriveren er antall maskintimer, beregner man kostnad per maskintime. Dermed kan kalkyleobjektet (produktet) belastes med den indirekte kostnaden etter hvor mange maskintimer det har brukt.

I figuren over ser vi at en indirekte kostnad kan fordeles ut over flere aktiviteter og at et kalkyleobjekt kan motta kostnader via flere kostnadsdrivere. Flere aktiviteter kan ha samme kostnadsdriver, men en aktivitet bør aldri ha mer enn en kostnadsdriver.

Aktiviteter på ulike nivå

For å bedre oversikten i ABC-kalkulasjon har man definert fire ulike nivå for aktivitetene i bedriften:

Enhetsbaserte aktiviteter er aktiviteter som utføres hver gang en enhet av et produkt tilvirkes. Hvis et produkt stø- pes i en maskin, vil dette være en enhetsbasert aktivitet. Kostnadsdriver for denne aktiviteten kan f.eks. være antall enheter produsert.

Seriebaserte aktiviteter er aktiviteter som utføres hver gang en ny produksjonserie startes opp. Kostnadene ved en seriebasert aktivitet omfatter oppstart og gjennomføring av serien. Størrelsen på serien påvirker imidlertid ikke en seriebasert kostnad. I en sjokoladefabrikk produserer man f.eks. store serier med ulike sjokolader på den samme maskinen. Hver gang man starter en ny produksjonserie, påløper det oppstartskostnader. Disse kan også variere etter hvilket produkt som skal produseres. Det kan f.eks. være mer arbeid med å starte opp en produksjonserie med Helnøttsjokolade enn en serie Melkesjokolade.

Produktbaserte aktiviteter er aktiviteter som utføres i forbindelse med et produkt. Dette kan være utvikling, markedsføring, kvalitetskontroll, osv. Hvis vi igjen bruker sjokoladefabrikken som eksempel, blir reklame for Melkesjokolade en produktbasert aktivitet. Hvis man introduserer en ny type sjokolade, blir utvikling av denne en typisk produktbasert aktivitet.

Bedriftsnivåbaserte aktiviteter er aktiviteter som utføres på et overordnet nivå i bedriften, uavhengig av produksjonen og produktene. Dette kan være administrasjon, ledelse, renhold, vakthold, vedlikehold av bygninger, osv. Bedriftsnivåbaserte aktiviteter kan altså ikke knyttes direkte til antall produkter eller antall produserte enheter.

Kilder:

Morten Helbæk, 2014 sitt kompendium – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kalkulasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kalkulasjon i servicebedrifter
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Divisjonskalkulasjon etter selvkostprinsippet
  • Ekvivalenskalkulasjon
  • Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon
  • Bidragskalkulasjon
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Vinningsoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulasjon i handelsbedrifter
  • Kalkulasjon i servicebedrifter
  • Aktivitetsbasert kalkulasjon (Activity Based Costing)