Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 1 av 8 artikler om Ledelseperspektiv

Hvordan vi oppfatter verden er avhengig av hvilket perspektiv vi legger til grunn for våre studier. Det vil si hvilke briller vi ser virkeligheten med.

Problemet i denne sammenheng er bare at ulike fagretninger bruker ulike perspektiv for å forklare hvordan verden ser ut, hvordan den virker og hvordan vi kan endre den. Det er derfor viktig at vi er dette bevist, da perspektiv valget vil avgjøre hvilke muligheter, farer og løsninger vi ser. 

Det ideelle er å se ethvert problem fra så mange perspektiv som mulig for å få et  fullstendig bilde av situasjonen, mulighetene, farene og løsningene. Hvert perspektiv inneholder deler av sannheten, men ikke den fullstendig sannheten. Den optimale løsningen er derfor når vi tar hensyn til alle perspektivene, også kalt fortolkningsrammene, og implementerer flest mulige perspektiv i løsningen vi velger.

Hvilke ledelseperspektiver finnes?

De perspektivene som benyttes innen organisasjon og ledelse er idag hovedsakelig Bolman & Deal sine fire fortolkningsrammer og teoretiske perspektiver hentet fra statsvitenskap. 

Det er bred enighet om at disse perspektivene og fortolkningsrammene er svært teoretiske forklaringer, men de gir oss allikevel en verdifull innsikt i hvordan organisasjoner virker.


Bolman & Deal sine fortolkningsrammer

I det private næringsliv benyttes ofte Bolman & Deal sine fortolkningsrammer for å forstå og forklare en organisasjon. Deres fire fortolkningsrammer skilles seg ikke mye fra statsvitenskapens perspektiver. Forskjellen ligger mer i hva som inkluderes i begrepene. Bolman & Deal sine fire fortolkningsrammer er:

  1. Den strukturelle rammen
  2. Human Resource Management
  3. Den politiske rammen
  4. Den symbolske rammmen

I tillegg trekker de frem en femte fortolkningsramme – systemteori – som går på tvers av de firegående perspektivene.

Hver av fortolkningsrammene har sin visjon eller sitt bilde av virkeligheten, ved at de belyser hver sin del av livet i organisasjonen. Som regel brukes rammene uavhengig av hverandre av både teoretikere og praktikere, men først når man kan se gjennom alle fem perspektivene vil man kunne forstå organisasjonslivets dybde og kompleksitet.

Årsaken er ikke at den eneste sanne teori går tapt i mylderet av falske. Vanligvis er problemet at det finnes flere gyldige perspektiv, og hver av dem er interessante og viktige, men bare i stand til å avdekke en del av sannheten.

Tilnærmingsmåter som bygger bare på en fortolkningsramme, overforenkler menneskelige organisasjoners innviklede karakter. Sannheten er at hvert av de teoretiske perspektivene har et komparativt fortrinn. Hver av fortolkningsrammene beskriver et sett fenomener som er tilstede i ethvert menneskelig system, men hver av dem er også tilbøyelig til å være tydeligere og mer synlige eller mer fremtredende under bestemte forhold, og mer tilbøyelig til å tre i bakgrunnen under andre.

Statsvitenskap

Statsvitenskap kan langt på vei ses på som studier av offentlige institusjoner, men disse perspektivene brukes også ofte til å studere og forklare private virksomheter. I statsvitenskap studeres og forklares virksomheter ut i fra tre perspektiv:

  1. Det instrumentelle perspektiv
  2. Det kulturelle perspektiv
  3. Myteperspektiv

I motsetning til det instrumentelle perspektivet som ser på organisasjonen som et planlagt verktøy som styres av individene på toppen av hierarkiet, lærer det kulturelle perspektivet og myteperspektivet oss at organisasjoner samtidig er en samling av ulike grupper som kan ha sin egen identiteter, verdier, normer og kulturer som påvirker beslutningsatferden til alle individene i organisasjonen.

Til tross for at både kulturperspektivet og myteperspektivet har sin rot i institusjonalisme, fokuserer kulturperspektivet mer på adferd og verdier innad i organisasjonen, mens myteperspektivet lærer oss at organisasjonen kan styrke sin legitimitet overfor sine omgivelser gjennom å rette seg etter deres verdier og hensyn.

Statsvitenskapens organisasjonsteorier og organisasjonsteorier er stort sett sammenfallende med Bolman & Deal sine fire fortolkningsrammer. Den største forskjellen er navnene de benytter på perspektivene. Noe som går tydelig frem av tabellen under:

StatsvitenskapBolman & Deal

Det instrumentelle perspektiv

Den strukturelle rammen
Den politiske rammen

Det kulturelle perspektiv

Human Resource Rammen
Den symbolske rammen

Myteperspektiv

 

Les mer: Det instrumentelle perspektiv – Det kulturelle perspektiv – Myteperspektiv

Du leser nå artikkelserien: Ledelseperspektiv

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseperspektiv
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Den strukturelle rammen
  • Human Resource Management
  • Den politiske rammen
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Praktisk bruk av fortolkningsrammene i organisasjon og ledelse
  • Det instrumentelle perspektiv – Det kulturelle perspektiv – Myteperspektiv
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.