Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 1 av 5 artikler om Emisjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 4 av 26 artikler om Finansiering
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Emisjoner er idag den mest brukte finansieringstrategien for å øke selskapets egenkapital og er noe enhver investor og aksjonær må forholde seg til fra tid til annen. 

Spørsmålet som da dukker opp i hodet til de eksisterende aksjonærene er da:

Hva skal du gjøre? Si nei og bli utvannet, eller ta del og øke risikoen du allerede har tatt i selskapet?

Hva er en emisjon?

Emisjon er:

utstedelse av verdipapirer, f. eks. aksjer eller obligasjoner

Aksjeemisjon innebærer:

at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet.

En emisjon er en utvidelse av selskapets egenkapital i form av en økning av aksjekapitalen. Dette skjer normalt ved at selskapet utsteder nye aksjer som selges til nye eller eksisterende aksjonærer til en forhåndsbestemt pris (emisjonskurs).

Hvem kan delta i en emisjon?

Lovens utgangspunkt er at aksjonærene i selskapet har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de eier aksjer fra før, men dette kan fravikes i vedtektene. Med fortrinnsrett menes forkjøpsrett. Det vil si at selskapet må tilby sine eksisterende aksjonærer å delta i emisjonen før de kan invitere nye investorer til å delta.

Aksjeselskaper kan bare tilby deltagelse i aksjeemisjoner til bestemte navngitte personer, mens allmennaksjeselskaper kan innby en ubegrenset krets til å tegne aksjer gjennom en emisjon.

Emisjon hvor de gamle aksjonærene har sagt fra seg fortrinnsretten kalles emisjon uten fortrinnsrett.

Emmittent

Den som utsteder nye aksjer eller tar opp obligasjonslån kalles emmittent, mens de som gjennomfører emisjonen (henter inn kapitalen) på vegne av emmittenten (selskapet) kalles tilrettelegger.

Normalt er tilretteleggeren en investeringsbank eller et meglerhus. Advokater brukes også ofte som tilrettelegger, men da fortrinnsvis når vi snakker om rettede emisjoner i små aksjeselskaper som henter inn mindre beløp, og som derfor ikke trenger noen til å markedsføre emisjonen ovenfor nye investorer. 

Rettet emisjon

Emisjoner hvor kun utvalgte investorer får tilbud om å delta, kalles rettede emisjoner. Emisjonskursen bestemmes av styret i selskapet. Aksjer utstedt ved emisjon kalles gjerne førstehåndsaksjer, da de er utstedt direkte fra selskapet, i motsetning til aksjer kjøpt på børs eller direkte fra andre eiere, som kalles annenhåndsaksjer.

Fondsemisjon

Alternativet til å innby til tegning av nye aksjer er å overføre midler til aksjekapitalen fra et av selskapets fond (fondsemisjon). På denne måten skjer det ingen kapitaltilførsel til selskapet, men kapitalen som overføres vil øke selskapets bundne egenkapital, noe som vil kunne skape et bedre inntrykk av selskapets soliditet.

Emisjonskrav

For å delta i aksjeemisjoner og spredningssalg via Internett må man være over 18 år og ha konto i en norsk bank.

Hvorfor emisjon?

En emisjon gir den aktuelle bedriften frisk kapital til videre vekst og investeringer. Frisk kapital trengs blant annet i forbindelse med oppkjøp, dekning av gjeld og refinansiering, samtidig som det gir finansiell fleksibilitet. I enkelte tilfeller trengs frisk kapital for å dekke underskudd og dermed hindre en eventuell konkurs.

I grove trekk kan kapitalinnhenting gjøres på to forskjellige måter, enten som et lån eller ved å søke potensielle investorer i aksjemarkedet. Det siste tilfellet kalles en emisjon, som enten kan være rettet eller offentlig.

Seasoned equity offerings

Seasoned equity offerings, heretter kalt SEOs, kan defineres som (Berk og DeMarzo, 2007):

utstedelse av ny egenkapital i allerede børsnoterte selskaper.

Emisjonstyper

I utgangspunktet kan man skille mellom fire ulike typer emisjoner;

  1. rettet emisjon
  2. fortrinnsrettet emisjon
  3. ansattemisjon
  4. offentlig emisjon

Ved en rettet emisjon er det kun et lite utvalg av investorer som får tilbud om å kjøpe nye aksjer, noe som resulterer i en utvanning for allerede eksisterende eiere som ikke mottar tilbud om utvidelsen.

Ved en fortrinnsrettet emisjon derimot tilbyr selskapet nye aksjer til alle eksisterende aksjonærer, noe som beskytter aksjonærene mot underprising. En ansattemisjon vil si at kun selskapets egne ansatte får muligheten til å tegne seg, mens ved en offentlig emisjon henvender selskapet seg til allmennheten,

Emisjonskurs

Med emisjonskurs menes tegningskursen selskapet setter på aksjene som selges i emisjonen. Norske aksjer tillates ikke emitter til underkurs (Kurs lavere enn pålydende av aksjer). Pålydende kurs er dermed den laveste lovlige emisjonskursen.

Hvor mye selskapet får hentet inn av ny egenkapital gjennom emisjonen beregnes slik:

Antall aksjer x emisjonskurs = Ny egenkapital

Emisjonskursen kan ikke være lavere enn pålydende. Det vanligste er at emisjonskursen ligger lagt over pålydende. La oss si at selskapet utsteder 1.000 nye aksjer i emisjonen, med en pålydende verdi på kr. 100 per aksje, mens emisjonskursen er kr. 500.- Når emisjonen er gjennomført vil selskapet ha hentet inn kr. 500.000 i ny egenkapital. Av disse pengene bokføres kr. 100.000 som ny utvidet aksjekapital, mens de resterende kr. 400.000 blir satt på et såkalt “overskuddsfond” som utgjør differansen mellom emisjonskursen og aksjenes pålydende. 

Emisjonprosessen

For å kunne gjennomføre en emisjon kreves dette aksept fra mer enn 50% av aksjonærene i selskapet. Emisjonsprosessen starter derfor med at styret innkaller til en ekstraordinær generalforsamling hvor de eksisterende aksjonærene i selskapet må ta stilling til spørsmålet, omfanget og betingelsene for emisjonen.

Når styret så har fått fullmakt fra generalforsamlingen på å gjennomføre emisjonen tar de normalt kontakt med en tilrettelegger som får i oppgave å legge forholdene til rette for emisjonen, lage nødvendige investorpresentasjoner og gjennomføre kapitalinnhentelsen i praksis. 

Avhengig av vi snakker om en rettet eller offentlig emisjon vil tilretteleggeren invitere investorere til å tegne seg for aksjer i selskapet til en forhåndsbestemt tegningskurs (emisjonskurs). De som blir invitert må tegne seg for aksjer i selskapet før tegningsfristen tilretteleggeren har satt løper ut hvis de ønsker å være med på emisjonen. Dette gjør de ved å ta kontakt med tilretteleggeren som gjennomfører alt det praktiske for dem.

Deretter må pengene for aksjene betales. Det gjøres ved å betale inn tegningsummen på en meglerkonto hos tilretteleggeren. Tilretteleggeren vil så registrere aksjetegningen på din VPS-konto, før pengene til slutt blir overført fra tilretteleggerens meglerkonto til selskapet.

Når det gjelder de direkte kostnadene forbundet med utstedelse av egenkapital er disse relativt høye sammenlignet med utstedelse av gjeldspapirer. Med direkte kostnader menes:

alle kostnader direkte knyttet til investeringsbanker, advokater og revisorer i forbindelse med kapitalinnhentingen

Utvanning

Som følge av at et selskap utsteder nye aksjer gjennom en emisjon, vil eksisterende aksjonærer oppleve å bli utvannet hvis de ikke deltar i emisjonen. Med utvanning menes:

en reduksjon av den relative eierandelen i selskapet.

La oss si at du eier 100 aksjer i et selskap med totalt 1.000 aksjer. Dette gir deg en eierandel på 10% av selskapet. Tenk deg så at selskapet beslutter å øke aksjekapitalen med 10% nye aksjer. Etter emisjonen blir dermed den totale aksjebeholdningen 1.100 aksjer, noe som reduserer din eierandel fra 10 til 9 prosent i selskapet hvis du ikke deltar i emisjonen og kjøper 10 ekstra aksjer for å opprettholde din eierandel på 10% i selskapet.

En emisjon medfører med andre ord en økning i selskapets aksjebeholdning, noe som gir seg utslag i endret prosentvis eierandel, –kontroll, –inntjening og verdi per aksje. Spørsmålet du må ta stilling til er dermed:

Skal jeg delta i emisjonen for å opprettholde eller øke min eierandel i selskapet?

Svaret vil selvfølgelig være avhengig av hvilken tro du har på selskapet og hvilken emisjonskurs som settes for deltagelse i emisjonen. Noen sentrale spørsmål du bør stille deg selv i denne sammenheng er:

  • Hvorfor gjennomfører selskapet denne egenkapitalemisjonen? Hva er motivet bak emisjonen – dekke underskudd, børsintroduksjon, finansiere oppkjøp, restrukturering, investering i fast eiendom, teknologisk utvikling eller hva? 
  • Hvordan har omsetnings- og resultatutviklingen i selskapet vært de siste årene, sett i forhold til markedet generelt og bransjen spesielt? Hvordan ser fremtidsprognosene ut og hvor sannsynlig er disse estimatene?
  • Er dette første gangen selskapet gjennomfører en egenkapitalemisjon eller er dette noe selskapet gjennomfører ved jevne mellomrom for å dekke tap og mislykkede tiltak?

Prising av emisjonskursen

I perfekte kapitalmarkeder vil ikke en utstedelse av nye aksjer resultere i en utvanning. Dette fordi så lenge selskapet selger nye aksjer til en fair pris, vil ikke utstedelsen resultere i verken tap eller gevinst for aksjonærene; den innhentede kapitalen, som dermed øker selskapets aktiva, vil nøyaktig utligne utvanningen av aksjene (Berk og DeMarzo, 2007). Dette er ihvertfall teorien. I praksis er ikke dette alltid tilfelle. Snarere tvert imot.

Normalt utstedes de nye aksjene i selskapet til en rabattert pris i forhold til den eksisterende markedsprisen ved egenkapitalemisjoner. Dette gjøres blant annet for å gjøre utstedelsen mest mulig attraktiv for nye investorer, samtidig som det gjør innhentingen mer sikker. Som nevnt tidligere er kostnadene forbundet med en egenkapitalemisjon relativt høye, så ved å tilby en rabatert pris reduserer selskapet sannsynligheten for at de må gjennomgå en ny runde med investeringsbanken i form av markedsføring, book-building, etc for å hente inn den ønskede egenkapitalen gjennom emisjonen.

At prisen på nye aksjer settes lavere enn gjeldende markedspris fører automatisk til en utvanning for eksisterende aksjonærer. Dersom selskapet klarer å reinvestere den innhentede kapitalen til samme eller høyere avkastning enn eksisterende aksjonærers avkastningskrav, vil ikke utstedelsen av ny egenkapital resultere i en utvanning så lenge den tilbudte prisen per aksje er lik dagens markedspris.

For å overbevise potensielle aksjonærer om å delta i kapitalutvidelsen er det derfor viktig at selskapet signaliserer til markedet at de har unike investeringsmuligheter.

For deg som investor er det i denne sammenheng viktig å stille deg følgende spørsmål:

  • Hva bygger emisjonskursen på, og hvor sannsynlige er disse forutsetningene?
  • Hvor stor tegningrabatt er bygd inn i emisjonskursen?
  • Hvordan vil markedet reagere på emisjonen?
  • Hvordan vil kursutviklingen for aksjene bli etter emisjonen?
  • Hvor stor risiko er forbundet med aksjen?
  • Hvilke exit-muligheter eksisterer? Det vil si hvor enkelt er det å selge aksjene den dagen du ønsker å gjøre det?

Emisjoner i perfekte kapitalmarkeder

I følge akademisk finanslitteratur bør ikke selskaper være motvillige til å utstede egenkapital i store, effisiente kapitalmarkeder. Grunnet investors mange mulige investeringer, utgjør hvert selskaps aksjer kun en liten andel av totalt tilgjengelige aktiva.

Et stort utvalg av tilnærmede substitutter eksisterer derfor enten direkte eller indirekte for investorer. Dette betyr i utgangspunktet at etterspørselskurven for et selskaps aksjer i effisiente markeder er tilnærmet lik horisontal. På den måten kreves ikke en prisnedgang for å overtale investorer til å absorbere en økt tilførsel av aksjer, og selskapet bør kunne gjennomføre emisjoner til gjeldende markedspris.

I perfekte kapitalmarkeder bør investorer prise et selskap basert på forventede fremtidige kontantstrømmer, og dermed se bort fra utvanning i inntjeningen som følge av en emisjon. Så lenge selskapet generer tilstrekkelig avkastning på den innhentede kapitalen, altså at verdien av innhentet egenkapital tilsvarer verdiskapningen som følge av bedriftens innvesteringer av innhentet kapital, bør aksjeprisen til selskapet være uendret i perfekte, effisiente markeder.

Kilder:

  • og Hals 2012.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Emisjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Informasjonsasymmetri og emisjonsannonseringer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Emisjon
  • Informasjonsasymmetri og emisjonsannonseringer
  • Emisjonsteorier
  • Empiriske emisjonstudier
  • Kursstabilisering
  • Du leser nå artikkelserien: Finansiering

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << EgenkapitalGjeld >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Finansiering av selskapet
  • Investeringsavtale
  • Egenkapital
  • Emisjon
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Vurdering av lånesøknader
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
  • Potensielle investorer
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Crowdfunding
  • Venner og bekjente som investor
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelsesfasen til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontaktfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet