Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 10 artikler om Inntekt og lønnsomhet

En inntekt er det motsatte av en kostnad. Forskjellen kan forklares slik:

“Mens kostnaden angir hvor stort et forbruk av noe har vært, angir inntekten hvor stort forbruk vi kan tillate oss uten å pådra oss en gjeldsforplitelse”


Definisjon ->> Inntekt

Inntektsbegrepet er svært vidt og kan defineres som:

Inntekt er den øvre grense for hva en person, bedrift, organisasjon eller et land kan kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen (eller stifte gjeld).

En annen definisjonen er definisjonen til Georg von Schanz  (1896):

Inntekt er en person eller en bedrifts samlede forbruk og formuestilvekst over en spesifisert periode

Inntekten er som vi skjønner knyttet til vår evne til å forbruke noe og øke vår formue, uten at vi stifter ny gjeld. Vi kan f.eks. si at vår inntekt er 100 kg ris. Noe som betyr at vi maksimalt kan forbruke 100 kg med ris. Forbruker vi mer må vi stifte gjeld, mens vår formue øker hvis vi forbruker mindre. Forbruker vi bare 99 kg ris øker formuen vår med 1 kg ris hvis vi har enn inntekt på 100 kg ris.

Inntekten angis alltid i penger

Å angi inntekten i ris eller andre måleenheter er imidlertid lite praktisk, selv om dette var den vanlige måten å angi inntekten på før pengene kom. I dag måler vi alltid inntekter i penger, f.eks. i norske kroner eller amerikanske dollar, for at det skal være mulig å stille opp disse inntektene mot kostnadene og utgiftene.

Inntekten må alltid periodiseres

For å kunne beregne inntekten må vi i likhet med utgiftene alltid periodisere disse fra en dato til en annen dato for at inntekten skal gi oss en målbar størrelse som gir mening. Inntekten periodiseres vanligvis i per dag, uke, måned, kvartal, halvår og år.

Siden inntekten er alle innbetalinger vi får i en periode kan vi si inntekten er lik summen av alle våre inntektsstrømmer. Inntektstrømmen er innbetalingene vi får i en periode.

Inntekt = Sum (inntektsstrømmer)

Inntekt = Kapitalressurs

Mens en kostnad defineres som “forbruk av ressurser” er en inntekt en kapitalressurs. En ressurs kundene gir virksomheten tilbake som betaling for produktet eller tjenesten de får fra virksomheten. Et betalingsmiddel som representerer økonomiske verdier som skal dekke ressursene som er gått med for å gi dem dette verdifulle produktet eller tjenesten, eller sagt på en annen måte: Et betalingsmiddel som skal dekke virksomhetens kostnadene og gi eierne overskudd.

Inntekt er den målbare effekten av en salgsinnsats. Den er målbar og kan ses i en kortsiktig tidshorisont gjennom regnskapsinntektene eller vurdere i en langsiktig tidshorisont ved å måle markedsposisjonen (markedsandelen).

Brutto- og nettoinntekt

Bruttoinntekten er den totale inntekten til en bedrift eller person før vi betaler skatt. Skatt er den delen av inntekten vi må betale til staten for å dekke de offentlige utgiftene landet har, f.eks. inntektskatt på alminnelig lønn og merverdiavgift på alle produkter og tjenester vi selger. Den delen av inntekten vi da sitter igjen med kaller vi nettoinntekt

Vi kan dermed sette opp følgende formel:

  Bruttoinntekt
– Skatt              
= Nettoinntekt

Skattbar- og ikke-skattbar inntekt

Vi må også skille mellom skattbar- og ikke-skattbar inntekt, da ikke alle former for inntekter er skattepliktige. Unntakene er imidlertid få.

I følge skatteloven er skattepliktige inntekt enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.

Primær- og sekundær inntekt

Vi må også skille mellom primær- og sekundærinntekt. Forskjellen kan forklares slik:

  1. Primærinntekt: Hovedinntektskilden vår. Kan f.eks. være lønnsinntekt eller salgsinntekter.
  2. Sekundærinntekter: Kalles også for ekstrainntekter. Inntekter som ikke er primærkilden til vår inntektsstrøm, men en ekstrainntekt i perioden. F.eks. inntekt fra ekstraarbeid.

Det finnes imidlertid også en rekke andre inntektsbegreper som det er viktig å kjenne til. Noen av de mest sentrale begrepene i denne sammenheng er disse inntektsbegrepene.

Arbeidsinntekt

I daglig tale er personlig inntekt det samme som arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt defineres som den godtgjørelsen en arbeidstaker får for utført arbeid, også kalt lønn.

Arbeidsinntekt skal medberegnes i både alminnelig inntekt og personinntekt, og man skal derfor betale fellesskatt til staten, skatt til kommune og fylkeskommune, en progressiv toppskatt og proporsjonal trygdeavgift av inntekten.

Personinntekt

Personinntekt er i skatteloven den totale inntekt personlige skattytere har. Normalt vil dette si arbeidslønn og annen godtgjørelse for arbeid, pensjonsinntekter, sykepenger og dagpenger. Omfatter ikke kapitalinntekter.

Alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt er et beregningsgrunnlag for skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere og upersonlige skattesubjekter, dvs bedrifter. Alminnelige inntekter omfatter arbeidsinntekter,kapitalinntekter og næringsinntekter, med fratrekk for alle fradragsberettigede kostnader. Skatt på alminnelig inntekt er derfor en nettoskatt.

Skattesatsen for alminnelig inntekt for person- og bedriftsskatteytere er på 27 % i Norge, fra og med 2014. Tidligere har den vært uforandret på 28% i mange år. I Finnmark og Nord-Troms er skattesatsen 24,5 % for personlige skatteytere.

Utregningen av alminnelig inntekt gjøres slik:

   Arbeidsinntekt
+ Overføringer
+ Kapitalinntekt
= Bruttoinntekt
– Inntektsfradrag
= Alminnelig inntekt
– Særfradrag
– Personfradrag (for personlige skatteytere)
= Grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt

Den endelige skatten vil bli redusert med størrelsen på skattefradragene, f.eks. BSU-fradraget.

Kapitalinntekt

Kapitalinntekt er  avkastning i form av renter fra sparing og utbytte fra aksjer og andre verdipapirer. Etter skatteloven er også kapitalgevinst ved realisasjon (salg eller på annen måte bytte  i penger eller noe annet som har pengers verdi) av formuesobjekt (aksjer, eiendom, biler, båter, hytter o.l.) utenfor virksomhet skattepliktig inntekt, med visse unntak.

Skatteplikten er begrenset til gevinsten, dvs. differansen mellom vederlaget og det kapitalobjektet har kostet eller var verd ved ervervet (f.eks. ved arv). Kapitalgevinst på visse objekter er unntatt fra skatteplikt, eller skatteplikten er knyttet til særlige vilkår. Dette gjelder bl.a. kapitalgevinst på boligeiendom, fritidseiendom, gårdsbruk, skogbruk og innbo.

Bedriftens inntekter (Næringsinntekt)

Bedriftens inntekter, også kalt næringsinntekt, virksomhetens inntekt, omsetning eller salg, er summen av alle de varene eller tjenestene de selger ved at de får penger tilbake og er et tall som skal fremgå av virksomhetens regnskap.

Klikk her for å nærmere informasjon om bedriftens inntekter.

Inntektsfordeling

Vi skjelner mellom personlig og funksjonell inntektsfordeling.

Personlig inntektsfordeling er fordelingen på individer eller husholdninger. Det vanligste er å betrakte husholdninger som enhet. Da blir husholdningsinntekten gjerne korrigert for størrelsen på husholdningen (inntekt per forbruksenhet, ekvivalente inntekter).

Analyser av personlig inntektsfordeling har gjerne som formål å finne graden av ulikhet eller likhet i inntektsfordelingen. Til dette anvendes Lorenzkurver som viser sammenhengen mellom andel av befolkningen og andel av inntekt, fra laveste inntekt og oppover. Lorenzkurven kan for eksempel vise at de ti prosent fattigste disponerer én prosent av inntekten i landet.

Et mye brukt mål for graden av ulikhet er Ginikoeffisienten, men det finnes en rekke andre ulikhetsmål også.

Funksjonell inntektsfordeling er fordelingen av inntekten mellom deltakere i produksjonen etter hvilken innsatsfaktor de setter inn: naturressurser, kapital eller arbeid. Belønning for å eie naturressurser kalles ressursrente eller grunnrente, inntekten fra kapital kalles profitt (i nasjonalregnskapet: driftsresultat), inntekt fra arbeid lønnsinntekt.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Inntekt og lønnsomhet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hva er penger?Næringsinntekt, salgsinntekt og omsetning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Inntekt
  • Næringsinntekt, salgsinntekt og omsetning
  • Grenseinntekt og differanseinntekt
  • Hvordan øke inntektene?
  • Lønnsomhet (overskudd / fortjeneste / profitt)
  • Rentabilitetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • ROI | Return On Investment (avkastning på investering)
  • Vinningsoptimal mengde (vinningsoptimum)