Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 6 av 12 artikler om Dagens utfordringer

    Denne artikkelen er del 1 av 7 artikler om Digitalisering

Som en konsekvens av den fjerde industrielle revolusjon, hvor verden plutselig ble globalisert som et resultat av et paradigmeskift som resulterte i at vi fikk Internett og moderne IKT, har samfunnet, organisasjonene,  markedsføringen, forretnings- og verdiskapningsprosessene blitt digitalisert. Hvilke konsekvenser skaper denne digitaliseringen for en leder? I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på akkurat dette.

Hva er digitalisering?

Digitalisering er et verb som angir en transformativ prosess der noe blir digitalt. Digitalisering kan beskrives som en teknisk prosess hvor grafiske og analoge data konverteres til et digitalt format, slik at signalene blir programmerbare, adresserbare, sporbare og kommuniserbare. Resultatet av en digitaliseringsprosess kalles gjerne digital innovasjon. Et begrep som beskriver når “nye teknologiske løsninger skaper et nytt produkt eller en tjeneste som gir kundeverdi for dem som tar det i bruk”.

Digitalisering omfatter imidlertid ikke bare den tekniske prosessen vi kaller digital innovasjon. Digitalisering er en sosio-teknisk prosess som inkluderer både materielle og sosiale aspekter i et samspill som skaper et digitalt resultat. Osmundsen mfl. (2018:5) definerer digitalisering som:

«prosessen med å benytte digital teknologi til å endre en eller flere sosio-tekniske strukturer»

Idag har de fleste av våre forretnings- og verdiskapningsprosesser blitt digitalisert, og stadig større deler av våre organisasjoner og samfunn er blitt digitalisert. Det vil si gjort digitale. Digitaliseringen påvirker derfor alle sider av våre liv.

I organisasjonsmessig sammenheng betyr digitalisering (Sannes & Andersen, 2016) :

” … transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell og -praksis samt organisasjon og prosesser er designet for å utnytte dagens og morgendagens teknologi”.

Skal denne definisjonen ha noen mening må vi ha det klart for oss hva vi legger i hva det vil si at noe er en del av en organisasjons (eller et samfunns) DNA, og hva det faktisk vil si å være i stand til å utnytte ikke bare dagens, men morgendagens teknologi.

En mer presis avgrensning er i følge Unruh og Kiron (2017) å skille mellom digitizing, digitalisering og digital transformasjon:

  • digitizing – er å konvertere noe fra analogt til digitalt, og bygge på det.
  • digitalisering – er å endre forretningsmodeller og -prosesser for å dra nytte av digitizing.
  • digital transformasjon – er den endring av økonomi, institusjoner og samfunn som skjer som et resultat av digitizing og digitalisering.

Når vi sender et PDF-dokumenter i stedet for papir, uten å endre noe annet, snakker vi om  digitizing. Knytter vi sammen systemer slik at vi slipper å sende dokumentet, snakker vi om digitalisering. Når vi slutter å sende søknader og i stedet reagerer på hendelser, har vi fått en digital transformasjon.


Digital transformasjon

Digital transformasjon er tett knyttet til digitalisering. Et begrep som i litteraturen ofte beskrives som å utnytte digital teknologi for å muliggjøre vesentlige forbedringer i en organisasjon. Forbedringene kan være knyttet til organisasjonens operasjoner, arbeidsprosesser eller verdiskapning (Nwankpa og Roumani, 2016; Piccinini mfl., 2015).

Begrepet digital transformasjon kan defineres som (Osmundsen mfl., 2018, s. 9);

«når digitalisering og digital innovasjon over tid anvendes for å muliggjøre vesentlige endringer i måten man arbeider på, og som leder til signifikant transformasjon av en organisasjon eller en hel industri». 

Endringene må være av en slik grad at organisasjonen blir signifikant endret. Dette gjør at digital transformasjon skiller seg fra digitalisering, i form av at det skjer en større grad av endring i organisasjonen. Digital transformasjon skiller seg også ut ved at man ikke har en klar begynnelse og slutt på endringen. En digital transformasjon trenger ikke å ha en veldefinert start, og organisasjonen trenger heller ikke å ha et klart mål for hvor transformasjonen skal føre dem (Andersen og Ross, 2016).

En digital transformasjon av organisasjonen fra en tradisjonell til en digital organisasjon vil endre mange organisatoriske dimensjoner som gjør at eksisterende strategier og prosesser må redefineres. Utfallet er også signifikant forskjellig fra den opprinnelige tilstanden i organisasjonen (Berghaus og Back, 2016).

Digital teknologi endrer våre forretningsbetingelser og  strategi

Digitaliseringen endrer som vi skjønner våre forretningsbetingelser og krever at vi endrer våre strategier for å overleve og fortsette å utvikl oss. Hvilken sammenheng det er mellom våre forretningsbetingelser, strategi og teknologi kan illustreres gjennom følgende enkle illustrasjon:

Kilde: Andersen & Sannes, 2017

Teknologisk innovasjon gir oss nye verktøy som endrer bedriftens forretningsbetingelser, f.eks. kan dette endre markedets behov, nye kundegrupper skapes, kostnadene og konkurransesituasjonen endres, nye forretningsmodeller og verdiskapningsprosesser oppstår osv. Den teknologiske utviklingen endrer kort sagt våre forretningsbetingelser gjennom å gi oss nye muligheter som krever at vi utvikler nye strategier for å overleve og fortsette å utvikle oss.

Som det går frem av illustrasjonen over så dikterer forretningsbetingelsene hvilken strategi vi bør velge, mens den digitale teknologien muliggjør og tillater oss å realisere strategien. Å ha en digital strategi og en digital gjennomføringsevne handler om å forstå sammenhengen mellom teknologiendringene og våre endrede forretningsbetingelser, slik at vi klarer å endre vår strategi mens det fortsatt er tid før vi blir tvunget til det. Mange klarer ikke dette. Spesielt ikke hvis man fortsatt tjener penger på det man alltid har gjort.

For å lykkes med overgangen fra den tradisjonelle økonomien til den nye digitale viser erfaringen så langt at man må tørre å satse på nye plattformer mens man fremdeles tjener gode penger på de tjenestene man tilbyr, og til dels konkurrere ut seg selv. En slik strategi kalles (Andersen & Sannes, 2017):

“å flytte seg dit pengene kommer til å være, ikke der de er nå”

Dette krevet en fremsynt ledelse, noen tidlige suksesser og en eiersammensetning som har evnen til å sette langsiktig transformasjon på dagsorden fremfor kortsiktige økonomisk gevinst.

Teknologiutviklingen driver endringene

Drivkraften bak den eksplosive digitaliseringen og globaliseringen vi har sett i verden siden årtusenskifte har vært teknologideterminist. Det vil si at det er den teknologiske utviklingen som er drivkraften bak den raske utviklingen vi ser i såvel næringslivet som samfunnet for øvrig. Dette er en utviklingstrend som er i tråd med Schumpeters økonomiske utviklingsmodell (bølgeteorien).

Moores lov – dobling av datakraften/hastigheten hver 18 måned uten at prisen øker

Det har blitt en klisjé at datamaskiner følger Moores lov og blir dobbelt så kraftige for samme pris omtrent hver 18. måned. Denne utviklingen har pågått siden 1965 og ser ikke ut til å stoppe i overskuelig fremtid, tross mange spådommer om det motsatte. F.eks. vil 5G nettverket som nå er under utrulling øke kommunikasjonshastigheten, det vil si hvor fort vi kan sende noe over mobil- eller fastnett, mer enn noen hastighetsøkning vil har sett hittil siden digitale nett kom. Dette vil gi oss en lang rekke nye forretningsmuligheter i fremtiden.

Kraftig økning i datakraften og reduksjonen av kostnadene

Parallelt med den dramatiske økningen i kommunikasjonshastigheten har vi sett en tilsvarende reduksjon i kommunikasjonskostnadene for å bruke dette digitale nettverket, akkurat slik Moores lov foreskriver.

Når noe blir billigere bruker vi mer av det. Siden vi nå kan kommunisere raskere og billigere, trenger vi å planlegge mindre. Noen som har hatt store konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeidet vårt. Mens vi tidligere planla og forberede oss til møter for å få ting gjort og koordinert har vi idag alle en kommunikasjonssentral (mobil) i lomma som vi kan bruke video-konferanse, chatting eller for å sende/motta e-post, med uten at vi trenger å flytte på oss eller avtale møtested eller tidspunkt med den personen vi ønsker å prate med. Dette har endret måten vi arbeider på.

Informasjonslagring har i dag blitt så billig at vi kan lagre alt som skjer, i alle former. Big Data har derfor vokst frem som et nytt stort forretningsområde etter 2010. Når vi har alle data istedenfor bare et utvalg endres vårt forhold til dataene: Det blir ikke lenger nødvendig å forholde seg til hypoteser og signifikansnivåer: Når vi har alle dataene, har vi ikke statistiske feilkilder, og vi er kan lete etter alle de sammenhengene vi ønsker (Anderson, 2008).

I dag kan vi i stor grad automatisere våre dataanalyser. Det vil si sette datamaskinen til å finne sammenhenger i data og selv vurdere hvilke metoder som fungerer best. Vi kan eksperimentere i sanntid med våre kunder – slik Google gjør ved å introdusere små variasjoner i søkeresultatene og studere effekten – og automatisk tilpasse våre tjenester. I alle fall hvis vi har nok brukere. En slik utvikling reduserer bruken av menneskelig intuisjon og gir ledere mindre å si, samtidig som forskningen viser at organisasjoner som tar databaserte beslutninger, gjør det bedre enn bedrifter som stoler på sine teorier og sin intuisjon (Brynjolfsson, Hitt, & Kim, 2011).

Regnekraft er ikke lenger en flaskehals

Utviklingen som har fulgt Moores lov siden 1965 gjør at datamaskinenes prosesseringskapasitet ikke lenger er en flaskehals for hva vi kan gjøre med dataene. Noe som har hatt stor betydning for hvordan vi organiserer vårt arbeid og vil fortsatt ha det i mange år fremover. Mange av rutinene vi idag gjør er et resultat av manglende regnekraft. Hvis du f.eks. lurer på hvor langt avstanden er mellom jorden og månen, kan du gå til Wikipedia og finne at den er i gjennomsnitt 384 400 km. Hvis du i stedet går til Wolfram Alpha, en matematisk søkemotor, vil du få et annet svar (mellom 356 400 og 406 700 km). Årsaken er at Wolfram Alpha beregner avstanden til månen akkurat idet du spør, mens Wikipedia, i mangel av regnekraft, må bruke et gjennomsnittstall. Denne egenskapen – at man i stedet for å bruke et tidligere beregnet tall foretar en øyeblikkelig beregning idet man trenger informasjonen – gjør at man kan koordinere ting tettere. Samtidig fjernes behovet for mange rapporter og opplysninger man tidligere trodde man trengte (Andersen & Sannes, 2017).

Denne enorme teknologiske utviklingen på hardware siden har gitt oss nye teknologier med nye funksjoner og muligheter som gjør at vi kan endre måten vi kommuniserer og samhandler på.

Mulighetene skapes ikke av enkeltteknologier, men av summen av alle digitale teknologier

Det er ikke en enkelt teknologi som skaper de nye forretningsmulighetene i den nye digitale verden, men hvordan vi kombinerer dem for å skape nye attraktive verditilbud for våre kunder. For å gjøre det må vi forstå digitale verktøy og hvilke muligheter de skaper.

Verden digitaliseres

Idag er det ikke bare arbeidsoppgavene våre og måten vi utfører dem som er blitt digitalisert. Trenden går mot at hele verden blir digitalisert. Hva mener vi dette? Jo, at praktisk alt vi forholder oss til i løpet av dagen blir digitalisert. Vi snakker idag om:

  • Digitale markeder – markedene vi benytter oss av for å kjøpe og selge produkter og tjenester er idag digitale og trenden går mot at vi får stadig færre fysiske butikker og stadig flere digitale nettbutikker og andre handelsplattformer.
  • Digital markedsføring – som en konsekvens av de digitale markedene har markedsføringen av de fleste produkter og tjenester også blitt digitalisert. Lite markedsføres idag gjennom de klassiske kommunikasjonskanalen i forhold til for 20-30 år siden. En trend som bare kommer til å fortsette.
  • Digitale tjenester – en annen konsekvens av de digitale markedene og digital markedsføring er at stadig flere av de tjenestene vi trenger i hverdagen er blitt digitalisert slik at vi kan benytte dem via mobilen og Internett.
  • Digitale organisasjoner – bedriftene, ikke bare i de digitale markedene men også de som opererer i de fysiske, er blitt mer eller mindre digitalisert selv om mye fortsatt gjenstår for mange. Stadig flere organisasjoner blir idag også virtuelle, hvor de ansatte ikke trenger å reise til et bestemt sted for å gå på jobb. Jobben kan de utføre fra hvor de vil i verden, bare de har Internett tilgang.
  • Digitale verdikjeder – måten vi produserer våre produkter og tjenester er også blitt digitalisert for å utnytte mulighetene digital teknologi gir i form av effektivisering, kostnadsbesparelser og muligheten for å skreddersy produktene til individuelle kunder.
  • Digitale forretningsmodeller – faktisk er de fleste bedrifters forretningsmodeller blitt mer eller mindre digitalisert. Med forretningsmodell mener vi hvordan vi skaper verdi for kundene, de ansatte og eierne.
  • Digitale penger – måten vi betaler for våre produkter og tjenester var noe av de første som ble digitalisert ved at vi alle fikk tilgang til en nettbank og betalingskort vi kunne bruke i alle fysiske utsalgssteder og på Internett. Idag har vi også gått et skritt videre og laget digitale penger i form av krypto valuta som er ikke fysiske penger som ikke er knyttet til verden et land eller andre banker.
  • Digital utdanning – siden alt annet digitaliseres er det også naturlig at utdanningen gjør det. Noe vi ser skjer i stadig større grad. Selv om e-læringsportalen eStudie.no som du leser nå har eksistert siden 2001 er det først etter 2015 at folk har begynt å få opp øyne for denne formen for utdanning. Corona epedimien gjorde at alle, om de likte eller ikke, ta del i digital undervisning. En undervisningsform som nå er kommet for å bli.
  • Digitalt forsvar – I andre verdenskrig trengte vi store mengder tungt utrustede og trente soldater for å kunne forsvare seg og vinne en krig. Idag er soldatene erstattet med raketter, fly og armerte kjøretøy som styres digitalt. Fremveksten av digitale nettverk har dessuten gjort det mer effektivt å lamme landets digitale nettverk istedenfor å sende en bombe. Noe som igjen krever nye digitale forsvarssystemer for å forsvare det digitale nettverket vi alle er avhengig av i dagens digitale samfunn.

Samfunnsutviklingen bremses idag kun av menneskets begrensede endringsvilje

Siden årtusenskiftet har vi sett flere oppfinnelser og innovasjoner enn de foregående 10.000 årene. Den teknologiske utviklingen går idag så fort at menneskene ikke klarer å holde følge med den. Idag er det derfor ikke lenger den teknologien som setter begrensningene for hvordan vi organiserer vårt arbeid og liv eller hvordan vi gjør de ulike oppgavene, men vår innebygde endringsmotstand. Endringer fryder ikke. I hvert fall ikke før vi er sikre på at endringen er til det bedre for oss. Denne innebygde motstanden mot endringer er derfor det som gjør at verken samfunnet eller næringslivet endrer seg så raskt som teknologien tillater. Ønsker vi å endre på dette må vi skape en endringsorientert kultur, hvor endringer ses på som en naturlig del av hverdagen. Noe som igjen krever utstrakt bruk av endringsledelse.

Kilder:

  • Andersen, E., & Sannes, R. 2017. «Hva er digitalisering?» Magma (06-2017). https://www.magma.no/hva-er-digitalisering.
  • Brynjolfsson, E., Hitt, L., & Kim, H.H. (2011). Strength in numbers: How does data-driven decisionmaking affect firm performance? Hentet fra https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm? abstract_id=1819486. Hentet: 22.01.2019
  • Sannes, R., & Andersen, E. (2016, 15. september). Norske toppledere på bunn i digitalisering. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4QoxE/Kronikk-Norsketoppledere-pa-bunn-i-digitalisering–Ragnvald-Sannes-og-Espen-Andersen, Lesedato: 22.01.2019.
  • Anderson, C. (2008, 6. juni). The end of theory: The data deluge makes the scientific method obsolete. Wired
  • Unruh, G. & Kiron, D. (2017, 2017-11-06). «Digital Transformation on Purpose.» Retrieved from https://sloanreview.mit.edu/article/digital-transformation-on-purpose/
Du leser nå artikkelserien: Dagens utfordringer

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Informasjon – og kunnskapssamfunnGlobalisering >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvorfor trenger vi teorier og modeller?
  • Hvorfor trenger vi en ny ledelseteori?
  • Hva kan vi lære av den historiske utviklingen?
  • Hvordan kan vi spå fremtiden?
  • Informasjon – og kunnskapssamfunn
  • Digitalisering av verden
  • Globalisering
  • Mer kravstore kunder
  • Stadig større og raskere endringer
  • Endrede medievaner
  • Nye handlemønstre som et resultat av nye medievaner
  • Ledelse gjennom samfunnsvitenskaplige metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Digitalisering

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Digital organisasjon >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Digitalisering av verden
  • Digital organisasjon
  • Digital verdikjede
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet