agenturer.no

    Denne artikkelen er del 9 av 16 artikler om Språklige virkemidler

Ironi og sarkasme er to mye brukte språklige virkemidler innen retorikken.

Ironi

Ironi er et mye brukt språklig virkemiddel. Ironi vil si at vi uttrykker det motsatte av hva vi mener. Selve begrepet ironi kommer fra gresk og betyr opprinnelig «forstilt tale» eller «å si én ting og mene det motsatte».

Ironi er ofte et effektivt virkemiddel når vi argumenterer mot noe, eller deltar i en diskusjon. Kunsten er å kunne si eller skrive det motsatte av hva man egentlig mener på en slik måte at den egentlige meningen skinner gjennom. Formålet er ofte å gjøre narr av noe, og virkemidlet går følgelig ut på å rose et eller annet mens man i virkeligheten angriper det.

Lykkes man med ironien, vil mottakerne ofte le av det man ønsker å kritisere. Greier man å latterliggjøre andres påstander eller argumenter, får vi også understreket hvor dumme de er.

Skal ironien være vellykket, må den ikke bli oppfattet bokstavelig. De må enkelt være istand til å skjønne det skjulte budskapet som er det motsatte av hva du sier. I 2001 fikk elever i videregående skole en eksamensoppgave som inneholdt en ironisk tekst  av Kjartan Fløgstad. Over 2 000 elever misforstod ironien og strøk. Hvordan tolker du denne teksten?

Faren ved å benytte seg av ironi er at mottakerne faktisk tror at du mener det du skriver eller sier. I slike tilfelle vil ironien virke mot sin hensikt. Man risikerer ganske enkelt å bli fullstendig misforstått.

Det kan være svært ubehagelig å bli utsatt for ironi, og i mange tilfelle er det vanskelig å forsvare seg effektivt. Umiddelbar selvironi kan være et mulig forsvar (Jeg er riktignok dum som en spade, men…). Overdriver man ironien, kan man lett ende opp i ren satire. Ironi bør derfor brukes med forsiktighet.

Ironi er lettest å oppfatte når vi hører eller ser den som snakker, men den kan også brukes i skrift.

Eksempler på ironi er:

  • Du er jammen flink! (Og du mener det motsatte)
  • Her var det jammen ryddig (når du kommer til din sønns bombede soverom)
  • Her har vi det trivelig, dere! (Og du mener det motsatte)
Annonse

Sarkasme

Sarkasme er en hånende og nedsettende uttrykksmåte. Formålet er å latterliggjøre en person, en situasjon eller en ting. Sarkasme kan uttrykkes gjennom stemmebruk og kroppsspråk, for eksempel ved å overdrive, vektlegge ord eller setninger ekstra sterkt, himle med øynene eller lignende: «Nei, tenk det, jeg kan dessverre ikke ane at du har prøve i morgen når du ikke forteller meg det!» (NDLA).

Satire

Satiren er en sjanger som ble utviklet av romerne. Formålet med satiren er gjerne å refse maktpersoner og samfunnsforhold, men den kan også brukes til å blottstille menneskelige svakheter og laster.

Satirikerens våpen er latterliggjøring gjennom sterk ironi og grove overdrivelser. Dikt, essay og romaner, kabareter, tv- og radioprogrammer er eksempler på sjangrer som kan ha satirisk innhold. Et eksempel på et satirisk programinnslag kan du se nedenfor. Innslaget er henta fra NRK-serien «Uti vår hage», og temaet er tvangsekteskap (NDLA).

Kilder:

  • NDLA: https://ndla.no/subjects/subject:19/topic:1:195257/topic:1:2845/resource:1:1794
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Språklige virkemidler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HumorKlisjé >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Språklige virkemidler
  • Stereotypier
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Ordvalg
  • Slang og sjargong
  • Allusjon og intertekst
  • Gjentakelse
  • Humor
  • Ironi og sarkasme
  • Klisjé
  • Metafor
  • Sammenligning
  • Kontrast
  • Personifikasjon
  • Rim
  • Allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme