Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 11 av 41 artikler om Situasjonsanalyse

Før du kan velge situasjonsanalysens problemstilling, MÅ du allerede ha gått igjennom følgende steg i analyseprosessen:

  • Identifisering av beslutningssituasjon og beslutningsalternativer
  • Avgrensning av problemområdet
  • Pilotundersøkelse av problemområdet
  • Karlegging av situasjonsanalysens forutsetninger og rammebetingelser
  • Kartlegging av situasjonsanalysens metodiske forutsetninger

For at det skal være mulig å lage en god problemstilling er det en forutsetning at man har det klart for seg hva et problem er. En relativ god definisjon er denne:

“Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand”

Å formulere problemstillingen er både vanskelig og viktig, og vil avgjøre:

  • Undersøkelsens form
  • Innholde i undersøkelsen
  • Hvilke data man velger å innhente
  • Hvilke enheter, variabler og verdier vi tar hensyn til
  • Hvilke teorier og hypoteser vi benytter oss av.
  • Hvordan vi velger å analysere de innsamlede dataene.
  • Hvilke konklusjoner man kan trekke
  • Meningen med undersøkelsen
  • Hvordan vi velger å skrive rapporten
  • Mulige feilkilder

Hvordan lage gode problemstillinger?

Mange mener at det nærmest er umulig å lese seg til hvordan en skal formulere en fruktbar problemstilling. Det læres først og fremst ved å gjøre det, ved å prøve og feile. En god problemstilling har mer med fantasi og samfunnsinnsikt å gjøre enn med skolelærdom. De fleste undersøkelser blir gjennomført fordi man har problemer som man ønsker å finne svaret på. Imidlertid er det en forutsetning at det finnes muligheter som lar seg omdanne til gjennomførbare og realistiske alternativer, for at det skal være mulig å formulere en god problemstilling.


Generelle krav problemstillingen må oppfylle

Foruten at det må finnes alternativer som kan løse problemet må problemstillingen oppfylle følgende:

Identifiserbare:

Det må være mulig å identifisere problemet. Det er umulig å forske på et problem som ikke lar seg identifiseres. Man kan f.eks. ikke bruke utsagn av typen: “Problemet vårt er for lav lønnsomhet” eller “Problemet vårt er at folk baksnakker oss” som utgangspunkt for en situasjonsanalyse. Problemet lar seg ikke identifiseres. Hva er årsaken til at lønnsomheten er for lav? Selger vi for lite? Er kostnadene for store? Problemet trenger en nærmere presisering før det er mulig å forske på problemstillingen. Også det andre begrepet trenger en nærmere presisering. Hvem baksnakker? Konkurrentene? Underlevrandørene? Forhandlerne? Kundene? Dessuten vil det i praksis være nærmest umulig å finne forskningsobjektene. Man kan ikke stoppe tilfeldige folk på gaten og spørre: “Unnskyld, men baksnakker du firma X ?“.

Kontrollerbare:

Det må være mulig å kontrollere problemet. Bygger problemet på intuisjon, antagelser og subjektive vurderinger, eller objektive fakta? Det må også være mulig å kontrollere i hvilken grad problemet er løst. Forskningsprosjektet skal som regel resultere i en anbefaling av hvilke tiltak som skal settes i gang for å løse problemet. For at det skal være mulig å kontrollere effekten av dette eller disse tiltakene må det være mulig å kontrollere om målet er nådd.

Realistisk:

Problemet man prøver å løse må være realistisk. Narkomaner og kriminalitet er to store samfunnsproblemer, men det vil være urealistisk å tro at man kan sette i gang et forskningsprosjekt som skal klarer å løse disse to problemene. Til det er problemene for store, kompliserte, sammensatte, uklare og resurskrevende.

Den største begrensningen i enhver situasjonsanalyse vil være tiden og penger. Første bud er derfor å velge en problemstilling for analysen som er gjennomførbart innenfor gjeldene rammebetingelser for tid og økonomi.

Hiaristisk:

Som regel vil vi ha et hovedproblem som må brytes ned i ulike delproblemer for at det skal være mulig å forske og løse hovedproblemet. Disse problemstillingene må være hierarkisk bygd opp, slik at løsning av delproblemene automatisk fører til at hovedproblemet blir løst.

Konsistente:

De ulike problemstillingene som inngår i analysen må ikke være innbyrdes motstridende. Det vil si at løsning av et problem umuliggjør en løsning av det andre problemet.

At problemstillingen oppfyller overstående krav betyr ikke at den nødvendigvis er en fruktbar problemstilling. Kravene er mer forutsetninger som må oppfylles, enn en pekepinn på hva som er en god problemstilling. Gode problemstillingene er problemstillinger som åpner nye dimensjoner, bryter eksisterende barrierer eller fjerner opplevd dissonans. Dette krever både innsikt og kreativitet fra dem som arbeider med forskningsprosjektet.

En god problemdefinisjon bygger først og fremst på en god ide. Gode ideer får vi gjennom å være kreativ, våge å tenke i nye baner, komme med radikale ideer, og glemme inngrodde holdninger og paradigmer.

Oppbygningen av problemstillingen

Siden de fleste problemstillinger er for generelle til at de lar seg forske på, må de operasjonaliseres. Det vil si gjøres om til studerbare problemstillinger. De aller fleste forskningsprosjekt deler i dag problemstillingen sin opp i tre ulike dimensjoner; Et hovedproblem, et beslutningsproblem og et undersøkelsesproblem.

De ulike dimensjonene henger nøye sammen, og skal være logisk oppbygd. Man starter med å definere hovedproblemet, før man så operasjonaliserer dette problemet i et beslutnings- og undersøkelsesproblem.

Selv om man starter på toppen av pyramiden, ved å definere hovedproblemet før beslutnings- og undersøkelsesproblem, løses problemene i omvendt rekkefølge. Undersøkelsesproblemet skal løses beslutningsproblemet, som igjen skal løse hovedproblemet.


Hovedproblem

Hovedproblemet angir bakgrunn, temavalg og det generelle problemet. F.eks. Hvorfor taper bedriften stadig markedsandeler i Norge ? Hvorfor øker sykefraværet i offentlig sektor ? Undersøkelsen hovedproblem skal med andre ord gi svar på hvorfor man ønsker å gjennomføre undersøkelsen.

Temavalg

Undersøkelsens temavalg skal gi svar på hvilke problemområde(r) undersøkelsen skal ta for seg. Eksempler på problemfelt er; “ungdomskriminalitet”, “sykefravær i bedrifter”, “arbeidsløshet”, “redusert lønnsomhet”, “nedgang i markedsandel”, “Mindre lojale kunder” o.l.

Bakgrunn

Like viktig som selve problemstillingen er hvordan man har kommet dit. Hva bygger problemet på? Hva er problemets forhistorie, hvilke forutsetninger og premisser ligger til grunn for problemstillingen ?

Siden det som fremtrer som selvsagt for forskeren, ikke nødvendigvis trenger å være like selvsagt for leseren av forskningsrapporten, er det nødvendig å ta med en bagrunnsbeskrivelse. Det gjør det mulig for leseren å plassere forskningsarbeidet i rett sammenheng. Bakgrunnsbeskrivelsen skaper klarhet i referanserammene, og gjør det kjent for leseren hvilke forutsetninger prosjektet bygger på.

Beslutningsproblem

Beslutningsproblemet skal angi formålet til undersøkelsen. Helt generelt vil formålet med en undersøkelse kunne plasseres under følgende kategorier:

  1. Beskrive (Underbyggelse, dokumenterende forskning)(Underbyggelse, dokumenterende forskning)
  2. Forklare (Finne årsakssammenhenger) (Finne årsakssammenhenger)
  3. Forstå (Meninger med handlinger og utvikle helhetsforståelse av samfunnet) (Meninger med handlinger og utvikle helhetsforståelse av samfunnet)
  4. Forutsi
  5. Evaluere (F.eks. vurdere effekten av igangsatte tiltak) (F.eks. vurdere effekten av igangsatte tiltak)
  6. Gi underlag for beslutninger (Handlingsrettet forskning) (Handlingsrettet forskning)
  7. Endre (Aksjonsforskning) (Aksjonsforskning)
  8. Utvikle nytt perspektiv eller nye teorier/begreper (Betrakte virkeligheten med nye øyne) (Betrakte virkeligheten med nye øyne)
  9. Utforme konkrete utopier (Knytte det ønskverdig sammen med det mulige) (Knytte det ønskverdig sammen med det mulige)

Ofte vil det være flere formål med et prosjekt. For å kunne gjennomføre sosiale endringer, trengs f.eks. både beskrivelse, forklaring og forståelse. Det vil derfor være aktuelt å lage flere forskjellige forskningsdesign og/eller undersøkelser.

Er hovedproblemet “redusert lønnsomhet i segment X” kan temaet omformuleres til f.eks.:

” Kartlegging av sammenhengen mellom lønnsomheten i segment og reduksjonen av markedsinnsatsen ovenfor de største aktørene i segment X.”

PS! Et temaområdet/hovedproblemet kan være utgangspunkt for mange ulike beslutningsproblemer.


Undersøkelsesproblem

Mens temavalget definerer hvilke problemområde man skal utforske, skal det gå frem av undersøkelsesproblemet hvilke konkrete problemer man ønsker å løse. Hva er forskningsspørsmålene ?

Man bør ta utgangspunkt i beslutningsproblemet og prøver å finne svar på hva, hvem, hvor, hvordan, når og hvorfor, før man foretar den endelige formuleringen av undersøkelses-problemet (Kane-85).

Med utgangspunkt i emnet “ungdomskriminalitet” kan vi ta følgende eksempel:

  • Hva ønsker vi kunnskap om ?
  • Hva er ungdomskriminalitet (hva menes med begrepet) ?
  • Hvem er ungdomskriminelle (hvem ønsker vi å vite noe om) ?
  • Hvor ønsker du å forske på emnet ? I hele landet eller i kun et begrenset område ?
  • Hvordan. Er du interessert i hvordan de unge ble kriminelle eller kanskje hvordan de reagerte på dom og fengselsopphold ?
  • Når. Hvilket tidsrom ønsker du å undersøke ?
  • Hvorfor vil du undersøke dette. Hva er formålet med undersøkelsen ?
  • Hvilke konsekvenser har det å få kunnskap om dette emnet ? (Halvorsen – 93)

Først når man har besvart hvert spørsmål er besvart på en skikkelig måte, har en forutsetninger til å formulere det man ønsker å studere i en eller flere setninger. Ofte kan det lønne seg å starte med å definere forskningsprosjektets målgruppe. Hvem retter undersøkelsen seg mot ? Før man har svart på dette spørsmålet er det umulig å identifisers forskningsobjektene.

Med utgangspunkt i temaområdet “ungdomskriminalitet” kan f.eks. problemstillingen formuleres slik:

” Hvilke konsekvenser har plassering på Bastøy i årene 1955-60 hatt for den videre kriminelle løpebane hos gutter i alderen 16-19 år ?”

Det er ønskelig at problemstillingen forankres i en eksplisitt teoretisk referanseramme. Strategiske beslutninger vedrørende datatyper, enheter, variabler, verdier bør kunne begrunnes i forhold til problemstillingen og dens teorireferanser (J. Brinkman – 93).

Noe av det viktigste i en problemstilling er at det opplyses hvilke enheter og variabler undersøkelsen handler om.

Av interesse er ikke minst hvilke avhengig variabel som undersøkelsen ønsker å si noe om – hvordan denne ventes å variere, og hvilke uavhengige variabler som kan tenkes å forklare variasjonen. Dersom en f.eks. ønsker å forklare individuell kjøpshyppighet, merkelojalitet, partipreferanse, alkoholforbruk o.l., vil en ofte måtte trekke inn en rekke “sosiologiske” variabler (J.Brinkmann – 93).. Av interesse er ikke minst hvilke avhengig variabel som undersøkelsen ønsker å si noe om – hvordan denne ventes å variere, og hvilke uavhengige variabler som kan tenkes å forklare variasjonen. Dersom en f.eks. ønsker å forklare individuell kjøpshyppighet, merkelojalitet, partipreferanse, alkoholforbruk o.l., vil en ofte måtte trekke inn en rekke “sosiologiske” variabler (J.Brinkmann – 93).

En svært presis måte å formulere en problemstilling på er i form av en hypotese. Det betyr å formulere den i påstands form.

Hovedregelen er at problemstillingen bør defineres så presist som overhode mulig, slik at faren for misforståelser blir minimal. Men det er samtidig en kjensgjerning at ikke alle problemstillinger lar seg formulere like presist. Hvor presis problemstillingen kan formuleres er i stor grad avhengig av tilnærmingsmåten. Det vil si om vi velger å foreta en hypotetisk-deduktiv fremgangsmåte, hvor presiseringen av problemstillingen skjer ved å lage hypoteser, eller om man velger induktivangrepsmåte, hvor man sjelden har en helt presis problemstilling før en starter datainnhentingen.

De to vanligste feilene en gjør når problemstillingen skal utformes er:

  • man velger en problemstilling som er altfor vid
  • man velger problemstillingen på en altfor kronglete måte.

Selv om det legges ned mye tid på å formulere en presis problemstilling, er en likevel ikke garantert mot senere skuffelser. Det kan bli nødvendig å reformulere problemstillingen eller å avgrense den ytterligere. Ofte viser det seg at den opprinnelige problemstillingen er lite relevant ut fra det empiriske materiale, eller at dataene ikke lar seg innhente av en eller annen grunn.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Situasjonsanalyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativeneSynkron- eller diakron analyse? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Situasjonsanalyse
  • Hvordan gjennomføre en situasjonsanalyse?
  • Pilotundersøkelse
  • Hovedundersøkelse
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
  • Synkron- eller diakron analyse?
  • Situasjonsanalysens databehov
  • Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse?
  • Interessentkart
  • Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?
  • Valg av forskningsdesign og analyseplan
  • Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Situasjonsanalysens dataanalyse
  • Corporate Goverment analyse
  • Ressurser som konkurransefortrinn
  • KIKK modellen
  • Konkurrentanalyse («5 forces»)
  • Forretningsstrategi: Strategisk retning basert på kjerneanalyse
  • Verdiskapningsprosessen
  • Verditilbud analyse
  • Kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrisen (“dyktighet/viktighet” matrisen)
  • GAP modellen (GAP analyse)
  • Profilkart
  • Markedskart (målgruppekart)
  • Segmentanalyse
  • Cluster-analyse
  • PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)
  • Diamantanalyse
  • Prognosering
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
  • Situasjonsanalyse og rapportskriving
  • Oppfølging av situasjonsanalysen