Psykologi

Definisjon

Psykologi betyr «læren om sjelen» og er et begrep som kan defineres som “det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser”. 

Med atferd menes alle direkte observerbare responser og handlinger. Atferds begrepet omfatter med andre ord alt vi foretar oss i løpet av en dag. F.eks. alle former for fysisk, sosial, politisk, kulturell, religiøs, konstruktiv, uproduktiv og destruktiv aktivitet.

Når vi refererer til mentale prosesser mener vi alle former for skjult atferd. Det vil si de indre tilstandene og aktivitetene som skjer i vår sinn som som skaper observerbar atferd. Mentale prosesser inkluderer også evnen til å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper og ikke minst evnen til å tolke og forstå andres atferd.

Studie av menneske som enkeltindivid

Som det går frem av definisjonen er psykologi vitenskapen om atferd og sinn, inkludert bevisste og ubevisste fenomener, tanker og følelser. I motsetning til sosiologien som studerer mennesket som et gruppemedlem og sosialantropologien som studerer kulturens innflytelse på vår atferd, studerer psykologien mennesket som enkeltindivid. Psykologiens mål er å prøve å forklare hvordan individuelle påvirkningsvariabler påvirker og styrer atferden vår.

Psykologer forsøker å forstå rollen til mentale funksjoner i individuell og sosial atferd, og de fysiologiske og biologiske prosessene som ligger til grunn for kognitive funksjoner og atferd.

Psykologer utforsker atferd og mentale prosesser, inkludert persepsjon, erkjennelse, oppmerksomhet, følelser, intelligens, fenomenologi, motivasjon, hjernens funksjon og personlighet.

Psykologiens utgangspunkt er at alle mennesker er selvstendige individ, med medfødte egenskaper og talenter, og individuelle behov og interesser som styrer atferden.

Sentrale atferdsretninger

Sentrale atferdsretninger innen psykologien er:

• Behaviorisme : En psykologisk retning som definerer psykologi som det vitenskapelige studiet av atferd hos dyr og mennesker. John B. Watson (1878–1958)  regnes som opphavsmannen til behaviorismen. I 1923 publiserte han artikkelen «Psychology as the Behaviorist views it», hvor han definerte psykologi som en «objektiv del av naturvitenskapen», hvor hensikten er å forutsi og kontrollere atferd. Kun det som kan observeres av andre kan gi slik kunnskap, mente Watson. Sentralt i behaviorismen står hvordan vi lærer og hvordan denne læringen påvirker vår atferd. 
• Atferdspsykologi : Atferdspsykologi har sine røtter i behaviorismen og forklarer menneskers handlinger som et komplekst resultat av et samspill mellom biologiske predisposisjoner, læring og situasjonen. I atferdspsykologi anses ikke tanker og følelser som primære årsaker til atferd, men disse faktorene avvises heller ikke. Atferdsanalysen snur tanker og følelser fra substantiv til verb – å tenke og føle – slik at de kan observeres på samme måte som ytre stimuli som alle kan observere. I atferdsperspektivet står læring sentralt, da vår atferd er et resultat av ulike former for læring.

En evolusjonær prosess

Når det gjelder hva som påvirker og styrer vår atferd har det innen psykologien vært en evolusjonær prosess de siste 100-150 årene. En utvikling som har gått fra:

1. Individet er styrt av ubevisste drifter – Vår drifter kan forklare mange av våre handlinger. Vi blir alle tørste og sultne, vi trenger hvilke og vi har alle en kjønnsdrift. Alt dette medfører en atferd som styres av våre biologiske drifter. Drifter som vi ofte selv ikke er klar over. Denne form for atferd trenger vi ikke å lære oss. Den er instinktiv, mente Sigmund Freud (1856–1939). Vi kan gå rundt med en rekke ønsker, drømmer og fantasier som vi ikke er klar over, men som likevel påvirker atferden vår, brukte Freud å si. Freud sin strukturmodell av personligheten, teori om det ubevisste sjeleliv og psykoanalyse var de første dominerende teoriene innen psykologien. Freuds teorier har imidlertid vært kritisert fra mange hold, særlig på grunn av sin vektlegging av seksualitet og sin vanskelige etterprøvbarhet. Hans teorier støttes ikke av nyere forskning, men de var toneangivende i mange tiår. I nyere utgaver av psykodynamisk teori står objektrelasjonsteori, som fokuserer på hvordan individer formes i barndommen slik at man utviser ubevisste konflikter i voksen alder, sentralt. Erik Eriksons teori om åtte utviklingstrinn, som legger vekt på hvordan psykososiale konflikter kan få heldige og mindre heldige utfall i ulike faser av livet, bygger blant annet på psykodynamisk teori. 
2. Individet er styrt utenfra – Etter hvert begynte vi å skjønne at vi ikke går rundt som en forhåndsprogrammert robot som styres av drifter. Vi påvirkes og styres også utenfra  og denne påvirkningen fra miljøet har større betydning for atferden enn våre drifter. Individet ble nå sett på som en maskin som reagerer på ytre påvirkninger. Viktige begreper innenfor den retningen som omtales som behaviorisme, er stimuli (påvirkning) og respons (svar). Psykologene mente nå at vår atferd kunne formes gjennom bevisst bruk av belønning og straff. Kun noen reflekser er medfødte egenskaper, mente behavioristene. Resten av atferden vår kommer fra kunnskap og erfaring, det vil si læring, mente de. Denne oppmerksomheten på observerbar atferd var inspirert av funn fra klassisk betinging formulert av Ivan Pavlov (1849-1936) og Edward Thorndikes (1874-1949) studier av hvordan individer kan lære fra erfaring om konsekvenser av egen atferd (kalt instrumentell betinging). Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA.
3. Individet har en fri vilje – På 1950-tallet fikk vi en motreaksjon mot både psykodynamisk psykologi og behaviorismen som la vekt på individers frie vilje, personlige vekst og muligheten til å finne mening i egen tilværelse. I stedet for å vektlegge ubevisste drifter, sjeleliv eller miljøbasert læring, fokuserte humanistisk psykologi på at individet er aktivt og styres av en fri vilje, hvor individet selv er ansvarlig for sine handlinger. Behovsteorien til Abraham Maslow (1907–70) bygger f.eks. på dette synet.

4. Kognitiv adferdsterapi – På 2000-talet oppsto det vi kaller tredje grad psykologisk terapi, med terapiformer som acceptance and commitment therapy (ACT) og dialektisk adferdsterapi (DAT). Her forsøker vi å forandre vårt forhold til vårt tankemønster. Fokuset er her rettet mot hvordan vi prosesserer informasjon, det vil si hvordan vi tenker, tar beslutninger og persiperer våre omgivelser. Gestaltpsykologi er en av de tidlige retningene i kognitiv psykologi og vektlegger at helheten er mer enn summen av delene, noe som vil si at man ofte oppfatter ting som et hele først i stedet for å fokusere på delene som helheten kan være bygget opp av. To viktige bidrag finner man i Jean Piagets (1896-1980) og Lev Semenovich Vygotskys (1886-1934) teorier om menneskelig tankeutvikling. Piaget var opptatt av at menneskelig tenkning ble mer abstrakt ettersom individet fikk erfaring med den matierielle verden, mens Vygotsky vektla at sosiale påvirkninger måtte til for å utvikle menneskelig tenkning, særlig gjennom språk og hans begrep om den nærmeste utviklingssonen.