agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 8 av 13 artikler om Norsk økonomi

Annonse

Børskrakk og bankkrise

Festen fra slutten av 1920-tallet varte ikke lenge denne gangen heller. I 1930 slo de internasjonale konjunkturene om til nedgang etter sammenbruddet på New York-børsen oktober 1929. Utpå høsten 1930 begynte krisen å slå inn i norsk økonomi. Det som skjedde, var veldig likt utviklingen ti år tidligere. Eksporten og investeringene ble kraftig redusert. Salgsvansker for treforedlingsprodukter slo ut i en kraftig reduksjon i hogsten, og dette bidro til å forsterke problemene for landbruksbefolkningen som fremdeles slet med å betale renter og avdrag etter perioden med deflasjon. Det var også omfattende arbeidskamper med et rekordstort tap av arbeidsdager (SSB, 2008).

Depresjon og rekordhøy arbeidsledighet

I 1931 falt BNP i volum med nær 8 prosent. Målt som avviket i BNP fra trend, var lavkonjunkturen ikke så voldsom, men arbeidsløsheten ble rekordhøy, over 10 prosent ifølge Grytten (1995). Depresjonen i USA medførte at det nesten ikke var noe utvandring på 1930-tallet, så en tidligere viktig sikkerhetsventil var nå ute av funksjon. Ifølge SSB (1955) var det over 100 000 arbeidsledige i 1933, nær en tredobling på 10 år.

Annonse

Kronen forlater gullstandarden

Gullstandarden ble forlatt i 1931, noe som åpnet for en kraftig devaluering, og dette bidro til å stimulere norsk eksportvirksomhet. Lavkonjunkturen varte i fire-fem år, men med unntak for 1931 var BNP-veksten slett ikke lav. Dermed ble BNP i disse årene bare liggende litt under trendnivået (SSB, 2008).

Sterk vekst fra 1935

Sterk vekst i 1935 og 1936 og stabil moderat høy vekst deretter medførte at norsk økonomi i annen halvdel av 1930-årene var i høykonjunktur. Selv om det ikke ble ført noen motkonjunkturpolitikk fra myndighetenes side fikk Norge i perioden fra 1933 en oppgangskonjunktur med relativt jevn stigning i både industriproduksjonen og i industrisysselsettingen (SSB, 2008).

Den årlige veksten i industrisysselsettingen var i perioden 1933 – 1939 på 6,7%. Veksten skyldtes ikke at Norge fikk ny forskningsbasert industri, snarere tvert imot. Veksten skyldes først og fremst at den innenlandske småindustrien begynte å vokste sterkt (SSB, 2008).

Arbeidsledigheten falt klart og var i 1939 nede på det samme nivået som i 1930. Igjen var et oppsving i investeringene en viktig drivkraft. Den økonomiske politikken ble lagt om, og ga klare stimulanser til investeringer. Fagbevegelsen bidro ved å begrense lønnskravene. Internasjonal opprustning bidro til en sterk bedring i de globale konjunkturene, og dette ledet til å øke både investeringene og eksporten (SSB, 2008).

Årsaken til at den innenlandske småindustrien fikk så stor vekst er flere. De viktigste årsakene er imidlertid:

  • Småindustrien fornyet seg teknologisk. De satser på elektrisk kraft og gikk til anskaffelse av moderne produksjonsteknologi som de kjøpte fra utlandet. Resultatet ble bedre konkurransekraft.
  • Småindustrien hang seg til på mellomkrigstidens rasjonaliseringbevegelse. Gjennom nye måter å organisere virksomheten på klarte man å øke skape høyere produktivitet. Sentralt i denne perioden var Taylors «Scientific managment»/vitenskaplig ledelse og Webers byråkrati teorier. Samlebåndet ble innført og arbeiderne fikk i stadig større grad akkordlønn. Gjennom tidsstudier hvor man forsøkte å rutinere flest mulig arbeidsoppgaver skulle man oppnå rasjonaliseringsgevinster som forbedret konkurranseevnen og førte til økonomisk vekst.
  • Småindustrien klarte å tilpasse seg på en smidig måte det nye forbruksmønstret, ved utviklingen ble tilpasset de lokale markedene.
  • Kredittformidling systemet var bedre tilpasset den lokale småindustrien enn sentralisert storindustri.
  • Norge manglet et storborgerskap som kunne ta initiativ i økonomien. Ansvaret ble derfor pålagt småborgerskapet, som kontrollerte småindustrien.
  • Det ble iverksatt offentlige tiltak for å støtte småindustrien. F.eks. Statens teknologiske institutt og de offentlige småindustrikontorene.

Enkelte har hevdet at det var arbeiderpartiets keynesiansk inspirerte motkonjunkturpolitikk som førte Norge ut mellomkrigstidens krise. Dette stemmer med andre ord ikke. En gjennomgang av statsregnskapet fra perioden viser at Norge hadde et overskudd i skatsregnskapet. Det var heller ikke den generelle konjunkturbedringen i internasjonal økonomi som var den direkte årsaken til at Norge kom ut av denne krisen. Vi kan si at Norge kom ut av 30 – års krisen gjennom å lykkes å etabler et produksjonssystem for fleksibel spesialisering.

Når det offentlige først kom på banen etter den 2. verdenskrig, valgte de å følge den «store strategi». Dvs. at vitenskapen skulle skape et nytt grunnlag for industrien. Klarest kom dette til uttrykk gjennom de store midlene som ble tildelt atomforskningen.

Annonse

Arbeiderpartiet blir landets største parti

Innenfor politikken ble Arbeiderpartiet på 1930-tallet det største norske partiet. Partiet forlot nå ugjenkallelig det revolusjonære programmet og innledet samarbeid med Bondepartiet gjennom det såkalte «kriseforliket» fra 1935. Statlig initiativ i næringslivet økte gjennom bevilgninger til jordbruk, sysselsettingstiltak og ulike trygdeordninger. Forsvaret ble imidlertid lavt prioritert, og Norge fortsatte sin nøytralitetslinje fra (Store Norske).

Kilde:

  • https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/det-svinger-i-norsk-okonomi
  • https://snl.no/Norges_historie
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Norsk økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Norsk økonomi 1900 – 1930Norsk økonomi 1940 – tallet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Norsk økonomi før 1350
  • Norsk økonomi 1350 – 1537
  • Norsk økonomi 1537 – 1800
  • Norsk økonomi 1800 – 1850
  • Norsk økonomi 1850 – 1900
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Norsk økonomi 1900 – 1930
  • Norsk økonomi 1930 – tallet
  • Norsk økonomi 1940 – tallet
  • Norsk økonomi 1950 – 1960
  • Norsk økonomi 1970 – tallet
  • Norsk økonomi 1980 – tallet
  • Norsk økonomi 1990 – tallet