agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 14 av 14 artikler om Påvirkning

Annonse

digitale-skillerHva er en informasjonskløft?

I de aller fleste samfunn vil kunnskap og informasjon være skjevt fordelt. Noen er velinformerte, andre har ikke kunnskapen som er nødvendig for å kunne utnytte de ressursene de har. Dette blir populært kalt informasjonskløfter.

Øystein Sande (1989) har sammenfattet hva som ligger i begrepet informasjonskløft slik:

  • “Samfunnet er delt mellom “noen som vet” og “noen som ikke vet”, og denne ulikheten er ikke tilfeldig fordelt, men henger sammen med generell sosial status, særlig utdannelse.
  • “De som vet” har bedre grunnlag, både for å ivareta sine egne interesser, og til å delta i samfunnsstyringen.
  • Denne kraften har en innebygd tendens til å øke snarere enn å minske. Nye kunnskaper og teknologier som spres i samfunnet, vil gjerne tilegnes først av dem som har gode kunnskaper fra før.

Hvorfor oppstår informasjonskløfter?

Årsaken til at det oppstår informasjonskløfter henger også sammen med hvordan samfunnets informasjonsnettverk er bygd opp. Med informasjonsnettverk mener vi kanaler for spredning av informasjon (massemedia, organisasjoner, venner o.l.). Mange informasjonsnettverk er bygd opp slik at bare spesielt utvalgte deler av folket blir fysisk knyttet til nettverket, eller så er tilknytningen og bruken av nettverket så kostbart at bare visse grupper har råd til å være tilknyttet. Dette skaper naturlig nok informasjonskløfter, da mange blir avhengig av å få informasjon sin fra andre kilder som har tilgang til informasjonen.

Siden flere massemedier i dag når ut til så og si hele folket, har de i teorien gode muligheter til å utjevne informasjonskløfter ved å spre den samme informasjonen til alle samfunnsmedlemmene. Det finnes mange eksempler hvor massemedia har hatt en avgjørende faktor i å utjevne informasjonskløfter, men det finnes minst like mange eksempler hvor de har vært med på å opprettholde og forsterke eksisterende informasjonskløfter. I dag ser vi f.eks. en økende trend mot en stadig større digital informasjonskløft (skille).

Folk med høy utdannelse og høyt kunnskapsnivå velger ofte media hvor de finner informasjon som ligger på en høyt akademisk nivå. De som har liten utdannelse og lavt kunnskapsnivå, velger lettere media med lavere informasjonstetthet. Høijer og Findahl (1984) har også vist at dess bedre forhånd kunnskaper man har, dess mer husker man av konkrete nyheter. De er også i bedre stand til å tolke budskapet. På disse måtene forsterkes mediene allerede eksisterende kløfter, istedenfor å redusere dem.

Årsaken til at media ofte ikke klarer å redusere informasjonskløftene i samfunnet, mener mange henger sammen med at bl.a. fjernsyn og radio ikke er egnet til å spre seriøs informasjon. De fleste som ser på fjernsyn eller hører på radio gjør det får å få underholdning i form av sport, filmer, konserter, komedier, scene show o.l. Problemet med å sende informative programmer i fjernsynet eller radion er at folk ofte lærer lite av de fordi de som regel ikke er motiverte for å lære. De lettest lar seg motivere til å lære noe om et emne, er som regel de som kan en del om emnet fra før, ikke de som er helt “blanke” på området. Dette gjør media lite egnet til å utjevne informasjonskløfter mener mange.

Som en oppsummering kan vi si at en rekke forhold fungerer som et “gitter“, ved at de stenger noen personen ute fra å lære av media. De viktigste faktorene er:

  • Valg av media
  • Valg av informasjon i media
  • Interesser og motivasjon
  • Språklig kompetanse
  • Bakgrunnskunnskaper (utdannelse og erfaring)
Annonse

Digitale skiller

De fleste i Norge bruker Internett, og mer enn 80 prosent har bredbånd hjemme. Det betyr at svært mange av oss har tilgang til den enorme mengden informasjon som finnes på nettet, og til selv å ytre seg i denne globale kanalen. SINTEF-forsker Petter Brandtzæg hevder at det å kunne betjene PC og Internett snart er like viktig som å kunne lese. Derfor er digital kompetanse nedfelt som en grunnleggende ferdighet i norske læreplaner. 

De nye mediene gir adgang til store mengder informasjon og gjør det enkelt å delta i samfunnsdebatten. Men ikke alle benytter seg av denne muligheten. Vi bruker mediene forskjellig, dermed oppstår det informasjonskløfter og digitale skiller mellom:

generasjoner, verdensdeler og mennesker med ulik kulturell kapital.

Tidligere ble begrepet digitale skiller brukt for å peke på forskjellene mellom dem som hadde tilgang på datautstyr og nettforbindelse, og dem som ikke hadde det. Både utstyr og oppkobling kostet en god del penger og krevde et minimum av teknisk innsikt. Dessuten var det først og fremst større byer som hadde rask nettforbindelse. Det var altså en skeivfordeling der folk med god inntekt og utdanning hadde de store fordelene, særlig de som bodde i byene.

I dag er både datamaskiner og nettforbindelse billigere og enklere å betjene, og stort sett alle bebodde områder her i landet har brukbare oppkoblingsforhold. De som ikke har ordnet seg med utstyr hjemme, kan komme på nett på biblioteket eller på en nettkafé. I velferdsstaten Norge sørges det dessuten for at alle som går på skole, får tilgang til og opplæring i digital mediebruk.

Skillet mellom hvem som har tilgang til nettet og ikke, er altså nesten visket ut. Likevel er ikke betegnelsen digitale skiller lagt bort. Det viser seg nemlig at det oppstår systematiske forskjeller på hvordan folk klarer å dra nytte av tilgangen til Internett. Noen henter ut mengder med ny kunnskap, andre lar seg oftere spore av med underholdning. Noen kaster seg ut i blogging og lager egne nettsider, andre mangler kunnskap om hvordan dette gjøres – eller lyst til å gjøre det.

Globale skiller

Norge er et av verdens rikeste land, og utjevning av sosiale forskjeller er viktig for oss. Derfor har vi klart å redusere det tradisjonelle digitale skillet som handler om tilgang til datamaskiner og Internett. Men i store deler av verden er dette skillet fremdeles et problem. Det er mange fattige mennesker i verden, og få av dem er på nett. Det er også mange som lever under totalitære regimer. De rammes av sensur og opplever at de blir nektet adgang til store deler av nettet.

Både samfunnsutvikling og økonomisk utvikling er knyttet til det å være på nett. Her ligger muligheter for utdanning og læring, informasjon og nyheter om hva som foregår i verden. Og her ligger muligheten for å opprette kontakter og nettverk, og drive næringsutvikling og politisk arbeid. En FN-rapport slår fast at tilgang til Internett bør være en menneskerettighet. Dette er med andre ord et globalt fordelingsproblem.

For mer informasjon om emne viser jeg til min artikkel om “Digital kompetanse” som tar for seg hva digital kompetanse som skal eliminere de digitale skillene er.

Kilder:

  • http://ndla.no/nb/node/91434?fag=52222
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
        Andre artikler i serien er: 
  • Påvirkning
  • Påvirkning og manipulasjon
  • En dyktig manipulator og manipulatorens taktikker
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Medias plass i samfunnet
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller