Lightspeed webhotell

tmDet fremgår av patentloven §1 at meddelelse av patent gir patentets innehaver en enerett til å utnytte oppfinnelsen i næring- eller driftsøyemed og i §3 presiseres det at eneretten innebærer at andre enn patenthaveren ikke på utnytte oppfinnelsen uten patenthavers samtykke.

Det girs derimot ingen rett til å utnytte oppfinnelsen, da det f.eks. kan være forbud mot det i annen lovgivning. Det forekommer også relativt ofte at yngre patenter helt eller delvis vil ligge innenfor beskyttelsesområdet til et eldre, mer omfattende patent.

Det yngste patentet er i slike tilfeller et avhengighetspatent – dvs. at utnyttelse vil være avhengig av samtykke fra innehaveren av det eldre patentet.

Patentkravene er utgangspunktet både ved patenterbarhetsvurderingen i søknadsprosessen og ved en eventuell inngrepsvurdering. Kravenes innhold fastsetter ved tolkning hvor blant annet patentbeskrivelsen tas i betraktning. Beskyttelsesomfanget dreier seg ikke bare om det som følger direkte av kravenes ordlyd, men også varianter som er likeverdige med patentert oppfinnelse. Dette for at det ikke skal være mulig å omgå ethvert patent ved å gjøre en nærliggende modifikasjon.

Hvis det dreier seg om patentkrenkelse (patentinngrep) så er spørsmålet om en tredjepart har utnyttet oppfinnelsen uten patenthavers tillatelse og denne utnyttelsen kan knytte seg til et produkt eller til en fremgangsmåte. «Hvis den angivelige inngrepsgjenstanden faller direkte under patentkravenes meningsinnhold, vil søkeren normalt ha gjort seg skyldig i patentinngrep» (A. Stenvik, 2013, s.339)

Når det gjelder inngrep så ser man bare på de selvstendige kravene fordi det vil aldri kunne forekomme en krenkelse av det uselvstendige kravet uten at også det selvstendige kravet er krenket. 

Fra ens eget standpunktså må man være klar over at det er selvfølgelig mulig å krenke patenter uten at man er klar over det. Dette er like fullt og helt en patentkrenkelse og igjen viser dette viktigheten av å kartlegge teknikkens stand og 3dje parts IP for å unngå å «tråkke i salaten».

Hva gjør man?

Dersom man mistenker at noen krenker ens patentrettigheter så er første steget å kartlegge/få klarhet i om et patentinngrep faktisk foreligger. Dette er typisk noe man vil kunne få assistanse til fra et patentbyrå. Dersom det etter nærmere undersøkelser fremdeles tilsynelatende foreligger et patentinngrep så vil neste steg være å varsle den som krenker patentet om situasjonen og gjerne be om en redegjørelse fra deres side/diskusjon. Svar fra 3dje part vil typisk være av 2 typer.

Kategorisk nektelse (som oftest) eller sjeldnere en innrømmelse av krenkelsen. I det siste tilfellet vil veien videre typisk være å diskutere en lisensieringsavtale for eget patent dersom 3dje part er forretningsmodell er å fortsette å lage, selge og bruke oppfinnelsen du har patent på. 


Rettsprosesser

Dersom 3dje part kategorisk nekter for at de krenker ditt patent så blir man egentlig tvunget til å ta rettslige skritt. Som nevnt tidligere så har et patent eller en patentportefølje eid av et selskap som ikke håndhever sine rettigheter liten eller ingen verdi. 

Alternative løsningsmetoder

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg