Bacheloroppgaven sin oppbygning

Selv om det ikke bare er en bestemt måte å bygge opp en oppgave på, er det en viss logisk struktur som alle oppgaver må ha. Dette gjelder også for Bacheloroppgavene.

De følgende retningslinjene følger en relativt klassisk oppgavestruktur, og skal være en hjelp til å gi det faglige arbeidet en best mulig presentasjon.

TITTELSIDE/FORSIDE

Denne siden skal ha med følgende:

• Tittel på oppgaven
• Navn eller kandidatnummer til forfatter
• Type oppgave (bacheloroppgave, fordypningsoppgave, videreutdanningsoppgave eller annet)
• Utdanningsinstitusjon (inklusive avdeling)
• Årstall, eventuelt dato og semester
• Navn på veileder
• Antall ord

SAMMENDRAG (ABSTRACT)

En kort oppsummering av oppgaven. Bør ikke overskride 150-250 ord (sjekk med din skole om omfanget av sammendraget). Hensikten er å gi leseren nok informasjon til å vurdere om oppgaven er av interesse. Sammendraget plasseres etter tittelsiden/forsiden.

Sammendraget blir av enkelte sett på som den viktigste delen av oppgaven, og mange vil bare lese denne delen av oppgaven senere. Et godt sammendrag inneholder den nødvendige bakgrunnsinformasjonen og de viktigste resultatene og konklusjonene i undersøkelsen til oppgaven. Sammendraget er i realiteten en konsentrert versjon av hele rapporten.

Talere og skribenter har lenge kjent til følgende fremgangsmåte: Først sier du hva du kommer til å si – så sier du det – for til slutt å si hva du nettopp har sagt. Sammendraget fyller den første oppgaven – å si hva du kommer til å si. Etter å ha lest denne delen av rapporten bør vedkommende vite hovedinnholdet i rapporten.

Sammendraget bør inneholde tittel, hensikt, problemstilling/er, metode, resultat og konklusjon. Dessuten angis viktige nøkkelord (keywords). Sammendraget kan og bør skrives både på norsk og engelsk.

INNHOLDSFORTEGNELSE

Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse. Dette er en oversikt over kapitteloverskrifter i
oppgaven, og viser hvordan oppgaven er strukturert og bygd opp. Alle kapitteloverskrifter
skal ha sideangivelse. Det skal ikke brukes mer enn tre inndelinger: hovedkapittel,
underkapittel og avsnitt (titler på hovedavsnitt i underkapitlene).

Innholdsfortegnelsen skal stå etter tittelside/forside og sammendrag.

INNLEDNING

Innledningen skaper leserens forventninger til teksten gjennom å beskrive temaet for oppgaven. Innledningen skal gi svar på:

1. Hovedproblemstilling: – Hva er formålet med din undersøkelse/oppgave?
2. Begrunnelse: – Hvorfor er dette et viktig/samfunnsaktuelt tema?
3. Avgrensninger: – Hvilke avgrensninger har oppgaven tatt og hvorfor er disse avgrensningene tatt?
4. Bruksområde: –  Hva kan denne oppgaven bidra med, hva er nytten av den og hvorfor er dette av betydning?

I innledningen presenteres bakgrunnen for valg av tema, hvorfor du er interessert i temaet og hvilke erfaringer som finnes i forhold til dette temaet. I tillegg forventes det at du kort angir hvilke teorier og forskning om temaet som finnes i dag og hva som følger av nyere forskning, før du kommer inn hvilken kunnskap som idag mangler på området.

Innledningen skal bidra til å skjerpe leserens interesse. Hvor detaljert man bør være er avhengig av problemstillingen. Jo mindre kjennskap sensor og andre lesere har til stoffet i undersøkelsen, desto mer omstendig bør introduksjonen være.

Siden innledningen skal være kort er det ikke plass til å gjennomgå alt som er gjort tidligere. Det holder å nevne eventuelle ”klassiske” arbeider på området, før du kort gjør rede for hvordan denne oppgaven forholder seg til det som er gjort tidligere.

Formålet skal være kortfattet, realistisk, avgrenset og beskrive hva som skal studeres med ambisjonsnivå å beskrive, forstå eller forklare noe.

Problemstilling/ene presiseres ut fra oppgavens formål. Mens problemstillingen er det
spørsmålet en gjerne vil ha svar på, er formålet det en ønsker å oppnå med oppgaven.
Det er viktig at det er sammenheng mellom formål og problemstilling/ene da denne/disse også danner utgangspunkt for valg av metode.

Videre i innledningen gjøres det rede for avgrensninger som er gjort og det gis en begrunnelse for disse.

Til slutt i innledningen gir du en kort presentasjon av innholdet, og i hvilken
rekkefølge det kommer i oppgaven (disposisjonen).

TEORETISK REFERANSERAMME

Oppgaven bør starte med å beskrive:

• Hvilke(t) teoretiske perspektiv tar du utgangspunkt i? Hvilke teoretikere eller teoretiske begreper tar du i bruk i oppgaven din?
• Hva sier tidligere litteratur om temaet?
• Er forskere enige/uenige om konklusjonene de har trukket? Hva er de uenige om?
• Har tidligere forskning oversett enkelte faktorer som kan være med på å forklare dette fenomenet/sammenhengen mellom de forhold du er interessert i?
• Diskuter/plasser problemstillinga dim i forhold til tidligere litteratur og forskning på dette feltet.
• Hva belyser problemstillinga din som tidligere forskning ikke har fokusert på?
• Ser du på samme problematikk som tidligere forskning, men i en ny kontekst(sammenheng)? Innhenter du empiri i en ny kontekst? Tester du begreper eller teori i en ny kontekst?

Her angir du teoriene som danner grunnlaget for oppgaven og studiene dine, samtidig som du klargjør sentrale begreper, teorier og tidligere forskning som belyser problemstillingen. Denne redegjørelsen danner utgangspunkt for metodevalget.

Hensikten er å vise sammenhengen mellom det som tas opp i oppgaven og det arbeidet som andre allerede har gjort på området. Den teoretiske referanserammen har i hovedsak to funksjoner.

For det første fungerer teorier som redskaper som brukes til å utvikle innsikt og til å angi hvilket perspektiv en arbeider innenfor. For det andre skal teoriene belyse problemområdet i tillegg til at de skal fungere som utgangspunkt for de metodene en benytter for å samle inn data for å besvare problemstillingen. På den måten skapes en sammenheng mellom problemstilling, teori og undersøkelsesmetode.

Det er viktig at den teoretiske referanserammen gjenspeiles i drøftingen, da det er opp mot
denne drøftingen vurderingen av oppgaven skjer.

PROBLEMSTILLING

Hvilken problemstilling har du valg å studere, hvilke avgrensninger er gjort og hvorfor har du tatt disse avgrensningene.

Mens du i innledningen anga oppgaven hovedproblem, starter du her med å angi oppgavens beslutningsproblem. Før du avslutter med ditt konkrete undersøkelseproblem og en angivelse av hvilke avgrensninger du har tatt og hvorfor du har tatt disse avgrensningene.

Definer samtidig alle nøkkelbegreper i forskningproblemet, slik at det aldri er noen tvil om hvordan dette nøkkelbegrepet skal oppfattes. Dette kalles operasjonelle definisjoner. 

METODE

Valg av metode styres av formål, problemstillingens formulering og kunnskapsbehov, etisk
forsvarlighet og praktiske muligheter for å få svar på problemstillingen som for eksempel tid, økonomi og studentens faglige forutsetninger.

Hensikten med dette kapitlet er å beskrive valgt metode på en slik måte at andre skal kunne gjenta fremgangsmåten, og eventuelt finne det samme resultatet, og slik at leseren selv skal kunne vurdere eventuelle feilkilder eller begrensninger, ved fremgangsmåten.

Her angir du:

• Hvilke paradigme betraktninger oppgaven bygger på?
• Hvilket forskningperspektiv har du valg?
• Hvilket forskningsdesign har du valgt?
• Hvilken datainnsamlingmetode har du valgt (kvalitativ eller kvantitativ)? Beskriv her den metoden du har valgt, og hvorfor denne metoden er best egnet til å belyse din problemstilling.
• Hvilken utvalgmetode, utvalgskriterier og utvalgsstørrelse har du valgt? Beskriv datasettet/utvalget ditt hvis du har valgt et deskriptivt design. Hvor representativt er utvalget i forhold til den gruppen eller det miljø du ønsker å uttale deg om?
• Hvilke analysemetoder og -teknikker har du brukt og hvorfor har du valgt disse analyseteknikkene?
• Hvilke etiske spørsmål gjelder for oppgaven? Hvordan beskytter du f.eks. dine informanter? Gjennom anonymitet?
• Hvilke potensielle feilkilder har resultatene?

ANALYSE

Før du presenterer resultatene av studiene dine kommer et kapittel om dataanalysen din.

Kvalitativ metode (f.eks. intervju):

• Hvilke tema går igjen i dine intervju? Hvordan fremstilles disse tema av dineinformanter?
• Finner du variasjon i intervjuene? Er variasjonen avhengig av kjønn, alder ellerandre bakgrunnsvariabler?
• Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler og sitater fraintervju for å belyse dine funn.

Kvantitativ metode:

• Hvilke uavhengige variabler er signifikante?
• Finner du sammenhenger som framstår som ekte årsak-virkning-forhold, mensom ikke er det (spuriøse sammenhenger)?
• I hvilken grad har dine analyser fanget opp variasjon?
• Hvor stor del av variasjonen er forklart av de variabler du har inkludert i dineanalyser?

Dokumentanalyse:

• Hvilke tema går igjen i tekstkildene? Hvordan fremstilles disse av de ulike tekstkildene?
• Hvilke kontekstuelle rammer presenteres temaet innenfor i de ulike tekstene (historisk, kulturelt)?
• Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler (og utdrag) fra dine kilder for å belyse dine funn.

Oppsummering av dine funn

RESULTAT

Dette skal utgjøre hoveddelen av oppgaven og er en beskrivelse av funnene studiene og analysene dine har kommet frem til. Det er en fordel om resultatene presenteres i samme rekkefølge som problemstillingene/forskningspørsmålene (en logisk struktur i fremstillingen).

Resultatene skal presenteres så klart og kortfattet som mulig. I kvantitative studier presenteres resultatene ofte i form av figurer eller tabeller. I kvalitative studier derimot presenteres resultatene i løpende tekst, ofte også med en modell som inneholder sub- og hovedkategorier.

Det bør lages en oppsummering tabell som gir informasjon om referanse, problemstilling, metode, utvalg og resultat.

Kommenterende tekst struktureres fortrinnsvis slik at den fremhever likheter og ulikheter mellom de inkluderte studiene.

Resultatene skal presenteres så omfattende og detaljert at leseren selv kan vurdere, om de konklusjoner forfatteren senere trekker, er holdbare. Ved resultatpresentasjonen er kravet om ærlighet og redelighet absolutt. En skal fortelle den hele og fulle sannhet og ikke unnlate å redegjøre for funn som går i motsatt retning, av hva som er forventet.

DISKUSJON

Hensikten med diskusjonen er å redegjøre for hva de funnene en har gjort, betyr i forhold til etablert teori og praksis. En begynner gjerne diskusjonen med å fremheve de viktigste/nyeste funnene som er gjort, og hvilke implikasjoner disse har. Hovedfunnene skal diskuteres i relasjon til hensikten og den teoretisk referanseramme som det er redegjort for tidligere i oppgaven. Dette utgjør resultatdiskusjonen.

Vi går her tilbake til problemstillingen og forskningspørsmålene/hypotesene dine:

• I hvilken grad belyser dine funn problemstillingen?
• I hvilken grad kan dine funn hjelpe oss å besvare dine forskningsspørsmål/bekrefte eller
  avkrefte dine hypoteser?
• Har dine funn gitt oss ny teoretisk innsikt?

Diskusjonen skal også inneholde en kritisk metodediskusjon (med refleksjon om dette var den beste metoden, andre tenkbare metoder, oppgavens og metodens eventuelle begrensninger, mulighet å anvende resultatet eller om større studie må gjøres først o s v.).

Metodens validitet (måler det den har tenkt å måle) og reliabilitet (pålitelighet) må diskuteres. Alle studier har sine svakheter og det er viktig å avklare om evt. feilkilder kan ha påvirket resultatet. Svakhetene må få konsekvenser for de konklusjonene som en tillater seg å trekke.

Kritikk av dine funn i lys av metode:

• Hva er svakheter med den metoden du har valgt? Kunne en annen type data/en annen
  metode hjulpet deg med å besvare problemstillinga di?
• Hvor pålitelige er dine data og dine funn?
• Hvor generaliserbare er dine funn?

KONKLUSJON

Konklusjonen er en oppsummering av oppgaven og bør inneholde en oppsummering av hovedfunn i relasjon til hensikt og problemstilling, implikasjoner for praksis og forslag til videre forskning.

• Oppsummering av undersøkelsen og svar på problemstillingen.
• Spørsmål til videre forskning: Hvilke spørsmål/tema kunne du forsket mer på hadde du hatt mer tid og ressurser til rådighet?
• Personlige refleksjoner.

ETTERORD (eventuelt)

Eventuelt takk for bidrag til de som har bidratt til å gjøre gjennomføringen av studien mulig.

LITTERATURLISTE

En oversikt over hvilke bøker, artikler, nettsider og andre referanser som er brukt, også kalt litteraturliste Sjekk med din skole for hvilke krav som stilles til kildehenvisningen og referansene, da dette varierer fra skole til skole og fra studieretning til studieretning.

VEDLEGG

Her samles tilleggsmateriale som må med for å gjøre dokumentasjonen komplett, men som ikke passer i den løpende teksten, for eksempel søknader for tilgang til forskningsfeltet, spørreskjema, intervjuguider, sjekklister for kritisk vurdering av studier med ulike design, søkehistorikk, artikkelmatriser m.m.