Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 23 av 31 artikler om Barneoppdragelse

Mamma og pappa er alltid helten!

Barn sier: “Min far er bedre enn faren din” eller “Pappen min sier at…“. Foreldre er alltid sterke rollemodeller for barn, enten foreldrene ønsker det eller ikke. Og dette gjelder på både godt og vondt. For barnet er foreldrene alltid helten og de tar aldri feil i øyne til barnet. Ihvertfall ikke før barnet når tenårene, da mener de kanskje (uten å mene det) at foreldrene alltid tar feil.


Barnet kopierer alltid foreldrene

Det som kanskje ikke er like kjent er at barna ALLTID tar etter måten foreldrene opptrer på i større eller mindre grad. Hvis forelderen sniker i køen når barna er med, vil barnet snike i køen senere. Når foreldrene skriker og roper når de diskuterer med hverandre, vil barnet også begynne å skrike og rope i sine diskusjoner med sine venner og omgivelser senere i livet. Klager mamma eller pappa over utseendet sitt, lærer vi barna å kritisere seg selv og ikke være fornøyd med sitt utseende. Dette er en psykologisk kjensgjerning og har sammenheng med måten barn lærer på.

Voksne er alltid forbilder for barna rundt dem i kraft av at de er voksne. Barn ser instinktivt opp til voksne og lærer av alt de gjør. For selv om det ikke virker slik, suger barn til seg inntrykk hele tiden og prøver konstant å imitere det voksne gjør, spesielt hva foreldrene gjør.

Forskning viser at når barnet blir ungdom og voksen og kommer i situasjoner de ikke har vært i før og som de ikke vet hvordan de skal håndtere vil de normalt kopiere den atferden og de holdningene de har sett foreldrene utvist i en lignende situasjon før i livet sitt.

Du må være en god rollemodell for barnet

Tenk derfor nøye gjennom:

Hva slags rollemodell ønsker du å være for ditt barn?

Det vil si: – Hvilke verdier og holdninger ønsker du å utvise i din hverdag når du er sammen med ditt barn?


Barn gjør som du gjør – ikke som du sier

Husk i denne sammenheng at barnet ikke hører på hva du sier, men ser på hva du gjør!

Prøver vi å lære barnet vårt at de skal være rause, inkluderende og snille mot andre, vil ikke barnet begynne å prøve å vær rause, inkluderende og snille mot andre dersom vi som foreldre samtidig sitter rundt middagsbordet og baksnakker eller fordømmer, kolleger, venner og naboer på grunn av uenigheter eller annerledeshet.

Er du et vanemenneske som liker å ta deg noen øl om kvelden etter jobb for å slappe av etter en hard dag, hjelper det lite at du sier til barnet ditt at øl er farlig. Selv om de hører det du sier, ser de at du selv drikker øl regelmessig uten at noe galt skjer deg. De tenker da at dette ikke er så farlig, slik du sier. De vil derfor ikke begynne å gjøre som du sier. Istedenfor vil de kopiere din atferd, da din adferd har lært dem at det er helt greit å drikke øl om kvelden etter jobb, så lenge du offisielt sier at dette er farlig. Lærdommen er derfor:

Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier

At dette alltid gjelder er grundig dokumentert i forskningen. Spør vi voksne personer som er hjelpsomme og generøse overfor andre om hvem som har lært dem å være slik, vil vi normalt få til svar at de selv har foreldre som er hjelpsomme og generøse personer. Eplet faller med andre ord sjelden så langt fra stammen.

For å kunne være en god rollemodell for våre barn må vi derfor praktisere en atferd hvor det er en klar sammenheng mellom liv og lære. Skal vi få barn til å kopiere oss må vi gå foran som gode rollemodeller for dem gjennom å aktivt praktisere disse verdiene, holdningene, vanene og rutinene selv. Kun da får vi troverdighet og kun da vil barnet starte å kopiere oss ved at de forstår at slik skal det være.

Vær bevisst din egen bagasje og temperament

For å kunne være en god rollemodell er det viktig at man er bevist sin egen bagasje (forhistorie) og temperament, slik at man forstår at alt man selv har lært og opplevd i livet også vil påvirke hvordan man selv reagerer på barnet i ulike situasjoner og hvordan vi opptrer som en rollemodell for barnet. Barn som blir møtt med sympati vil med stor sannsynlighet også utvikle evnen til sympati selv.

Tenk også over at alt er en vane og at vi alltid utvikler ulike psykologiske forsvarsmekanismer for å forsvare oss mot uønskede og forstyrrende stimuli. Det gjør også barnet. Kjefting er her et klassisk eksempel på dette. Kjefter du på barnet ditt med en høy stemme hver gang du ønsker å stoppe en uønsket handling hos barnet vil barnet gradvis bli vant til kjeftingen hvis det blir for mye av den og ikke lenger bry seg om den. Kjeftingen blir istedenfor den nye omgangstonen i hjemmet.

“Kjefter ikke mamma på pappa på en hel dag, vet jeg at mamma er syk”

…sa en god venninne til meg for noen år siden. Kjeftingen var i dette hjemmet blitt den nye normen, ikke unntaket.


Trygge foreldre får trygge barn

Det er derfor viktig at vi ikke glemmer at du er barnets viktigste forbilde, og at måten du behandler barnet ditt på vil direkte påvirke hvordan barnet behandler andre.

Foreldre som er sensitive for barnets behov, og som utøver omsorgsrollen med varme og godhet – samt faste og trygge grenser, vil antagelig få barn som blir trygge og våger å være seg selv. Vi kan dermed si at trygge foreldre får trygge barn, og motsatt.

Hva kjennetegner en god rollemodell?

Dårlige rollemodeller er voksne som er oppfarende, utålmodig, irritabel og hissig, eller som mobber og forskjellsbehandler andre. Dette setter negative avtrykk i barnets identitet. Å fokusere på dette er viktig, da aggressiv og asosial atferd lett blir en del av barnets modellæring. En læring barnet ubevisst vil prøve å etterligne i de situasjonen hvor de har lært at denne atferden er den rette. Dette vil de ikke bare gjøre når de er små, men også fortsette å gjøre når de blir voksne og får sin egen familie. Spesielt hvis dette er lært fra fra personer barnet opplever som autoriteter, f.eks. sine foreldre.

Hva er så en god rollemodell? Kort fortalt kan vi si at gode rollemodeller er personer som oppfører seg pent, er høflig, omsorgfulle, viser respekt for andre, skaper tillit og har gode sosiale evner. Gode rollemodeller (foreldre) er personer som lærer oss hvordan vi skal håndtere konflikter, utøver samspill og hvordan vi skal kommunisere med og om andre mennesker.

Dette kan utdypes litt på følgende måte:

Empatiske: Gode rollemodeller har gode empatiske evner slik at de er istand til å leve seg inn i barnets situasjon og følelser for å forstå dem. Gode rollemodeller er varme mennesker som man føler man kan stole på.

Gode lyttere: Gode rollemodeller er flinke til å lytte til barnet for å kunne forstå det.

Rolige og tålmodige: Å lytte til barnet og forstå deres behov og følelser kan være en tidkrevende jobb, spesielt når man blir avbrudd i et stresset øyeblikk. Det gjelder da å beholde roen og gi barnet anledningen til å uttrykke seg ferdig. Gode rollemodeller er derfor rolige og tålmodige personer.

Tillitsfulle: Gode rollemodeller er tillitsfulle og har en atferd som gjør at barnet får tillit til dem. Tillit er selve grunnmuren for at barnet skal føle seg trygg. Troverdige voksne inspirerer barn og unge til tillit og beundring. Hykleri gjør barn desillusjonerte, og sender dem på jakt etter andre de kan beundre og følge. 

Grensesettere: Gode rollemodeller setter klare og tydelige grenser for barnet, slik at de alltid vet hva de får lov til og ikke lov til. Disse grensene håndheves konsekvent og barnet vet hva konsekvensene blir hvis de brytes. De er til for å ikke brytes. Unntak gis aldri, ihvertfall svært sjeldent. Dette gir barnet trygghet og frihet til å utforske seg selv og omgivelsene innenfor de grensene som er satt.

Snille omsorgspersoner: Gode rollemodeller er omsorgspersoner som er snille og hjelpsomme. De er flinke til å se barnets behov og lese deres følelser som er selve utgangspunktet for deres omsorgsarbeid. 

Gjør som de sier: Gode rollemodeller går foran som gode rollemodeller gjennom å vise i praksis hva de mener med sine ord. Det er alltid en klar sammenheng mellom hva de sier og hva de gjør.

Flinke til å motivere: Ingen får til det de ønsker første gangen, men øvelse gjør mester. En god rollemodell må derfor være flink til å motivere sitt barn slik at de ikke gir opp men ønsker å fortsette til de får det til.

Gode veiledere: Gode rollemodeller er flinke til å fortelle sine barn hva de gjør rett og galt og forklare dem hvorfor dette er det rett eller galt. De setter ikke bare grenser, men får også barnet til å skjønne hvorfor vi har denne grensen og hvorfor den aldri må brytes.

Presser ikke barnet: En god rollemodell presser ikke barnet til å gjøre noe de ikke vil. De lar heller barnet få leke og utvikle seg på sine egne premisser, under deres oversyn og veiledning.

Positive: Gode rollemodeller snakke ikke negativt om andre barn eller venner av barna, i alle fall ikke mens ungene dine hører på. De er generelt forsiktig med hva de sier foran barna. De snakker heller positivt om andre barn og deres foreldre. Formidle omtanke og forståelse når andre har problemer. De undrer seg, fremfor å anta og fastslå sannheter.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!


Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Grensesetting i barneoppdragelseRos og belønning i barneoppdragelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder