Totalkapitalmetoden (EBITDA)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 15 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 12 av 13 artikler om Investeringanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


totalkapitalmetoden

Totalkapitalmetoden, eller ”Enterprice Value” som er den engelske betegnelsen, er den mest brukte fundamentale verdsettelsesmetoden blant analytikere.

Siden vi her baserer oss på offisielle regnskaper er det naturlig å fokusere på såkalt EBITDA. Med EBITDA menes:

”earnings before interests, taxes, depreciation and amortization”

På norsk får vi tilsvarende fortjeneste før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger.

Metoden neddiskonterer de fremtidige kontantstrømmene vi som en investor har tilgang til. Med investorer menes da aksjonærer, långivere og alle andre former for investorer som har krav på tall for deler av kontantstrømmene. WACC skal her representere en vektet kapitalkostnad for disse investorene.

Ved bruk av totalkapitalmetoden verdsettes egenkapitalen indirekte. I denne metoden verdsettes først netto driftskapital eller sysselsatt kapital, og deretter trekkes finansiell gjeld og minoritetsinteresser fra. Prinsipielt kan dette uttrykkes slik:

  Netto driftskapital eller sysselsatt kapital
– Finansiell gjeld
– Minoritetsinteresser
= Totalkapital

Hvis sysselsatt kapitalmetoden benyttes blir verdiestimat ulikt verdiestimatet ved bruk av netto driftskapitalmetoden. Ved konsistent bruk vil totalkapitalmetoden gi samme verdiestimat som egenkapitalmetoden.

Når en benytter totalkapitalmetoden regner vi ut kontantoverskuddene som blir tilgjengelig til betjening av rentebærende gjeld og egenkapitalen. Kontantoverskuddet til totalkapitalen kan beregnes på følgende måte:

   Driftsresultat
– Skatt av driftsresultatet
= Driftsresultat etter skatt
+ Avskrivninger
– Anleggsinvesteringer
– Økning omsetningsavhengige omløpsmidler
+ Økning omsetningsavhengig kortsiktig gjeld
= Kontantoverskuddet til totalkapitalen

Vi ser her at utgangspunktet for beregningen er driftsresultatet etter skatt, til forskjell fra egenkapitalmodellen som benytter resultat etter skatt. En ser også bort ifra endring i rentebærende gjeld, og at rentekostnader reduserer skatten. Videre tas det hensyn til rentekostnader ved at lånerenten etter skatt blir beregnet.

Kontantstrømmene ignorer helt avskrivninger, renteinntekter, rentekostnader, utstedelse av gjeld og nedbetaling av gjeld, og uttrykker hva selskapet genererer av penger, illustrert i tabellen under.

mod22

totalkapital

Et alternativ til denne beregningen av kontantoverskuddene, er å trekke fra økning i egenkapital og rentebærende gjeld fra driftsresultat etter skatt. En skal da komme frem til samme kontantoverskudd. Eventuelle negative kontantoverskudd må dekkes gjennom betaling fra kapitalyterne. Dette kan skje for eksempel gjennom aksjeemisjon og låneopptak.

Det er vanlig å velge en budsjetteringshorisont på 5 – 20 år. Den matematiske formelen for neddiskontering av frie kontantstrømmer til totalkapitalmetoden er:

mod2 (1)

I tillegg til å beregne verdien av kontantoverskuddene i budsjettperioden, må en beregne verdien ved budsjettperiodens slutt. Siden det ofte er vanskelig å estimere et eksakt anslag for hva FCF (“Free Cash Flow“) er om 15-20 år er det vanlig å predikere FCF for et gitt antall år fremover (alt fra 3-10år, avhengig av bedrift/bransje), for så å anslå restverdien med en evigvarende ved å anta selskapet fra dette tidspunktet har en konstant vekst. Dette leddet kalles terminalverdi.

De metodene som oftest brukes til å beregne sluttverdi er (Boye & Meyer, 2008):

  • konstant-vekst-modellen (Gordons formel)
  • en resultatmodell
  • å ta utgangspunkt i bokført verdi for verdistørrelsen ved utløpet av budsjettperioden

Boye og Meyer (2008) anbefaler å benytte konstant-vekst-modellen, også kjent som Gordons formel. Årsaken til at konstantvekstmodellen foretrekkes er fordi at en må ta eksplisitte forutsetninger i forhold til utviklingen i fremtidig inntjening etter budsjettperioden. Svakheten med resultatmodellen mener de er at en ikke får frem hvilke forutsetninger verdiberegningen bygger på.

For beregning av sluttverdi kan denne formelen benyttes (Koller-2010):

sluttverdi

Formelen ovenfor benyttes for sluttverdiberegninger når en benytter fri kontantstrøm som verdsettingsmetode. Vi ender på denne måten opp med en formel bestående av to ledd.

Ved å benytte evig vekst og nettonåverdiformelen kan vår opprinnelige formel settes sammen til denne todelte formelen:

mod3

I følge Koller (2010) må veksten i den andre perioden være mindre enn WACC for at formelen skal være valid. RONIC representerer som en ser overfor forventet vekst i avkastning på investert kapital etter prognoseperioden. I følge Koller et al. (2010) kan denne settes lik WACC om en forventer at konkurranse etter hvert vil eliminere unormale overskudd. Men for selskaper med konkurransefortrinn foreslår forfatterne at RONIC kan settes lik det en prognostiserer selskapet kan tjene etter prognoseperioden.

4 trinns modell

Verdsettelse av egenkapital ved hjelp av totalkapitalmodellen er en firedelt prosess hvor man må (Koller et.al., 2010, s.105):

  • Verdsette operasjonelle aktiviteter ved å neddiskontere selskapets frie kontantstrøm med WACC.
  • Identifisere og verdsette driftsuavhengige eiendeler som unødvendige verdipapirer, driftsuavhengige datterselskaper, og andre aksjeinvesteringer. Ved å summere verdien av de operasjonelle aktivitetene og de driftsuavhengige eiendelene finner man selskapets verdi.
  • Identifisere og verdsette all gjeld og andre former for krav mot egenkapitalen. Dette innebærer blant annet gjeld med både fast og flytende rente, differanse i forventede pensjonsforpliktelser, opsjoner og preferanse aksjer.
  • Trekk verdien av gjeld fra selskapsverdien for å estimere egenkapitalverdien. For å estimere pris per aksje, deles egenkapitalverdien på antall utstede aksjer

Kilder:

  • Penman, Stephen H. (2004): Financial statement analysis and security valuation. 2nd edition. McGraw-Hill/Irwin, New York

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << EgenkapitalmetodenDividendemodellen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Investeringanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << EgenkapitalmetodenØkonomisk levetid >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Investeringskalkyle
  • Kontantstrømanalyse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Annuitetsmetoden
  • Tilbakebetalingsmetoden
  • Kapitalrasjonering
  • Avkastningskrav
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Økonomisk levetid