Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 16 artikler om Språklige virkemidler

Ordvalget forteller hvilke språklige virkemidler avsenderen benytter seg av. Ordvalget kan gi teksten troverdighet, inntrykk av autoritet eller plassere avsenderen sosialt ved bruk av språklige virkemidler som:

  • Fremmedord
  • Faguttrykk
  • Sleng
  • Dialekter og gammelt språk
  • Metaspråk

Denotasjon og konnotasjon

Konnotasjoner er de felles assosiasjonene eller forestillingene et tegn fremkaller hos de fleste som tilhører en bestemt sosial gruppe eller kultur. I tilegg kan vi ha helt private assosiasjoner, men disse gir mening bare for oss selv som enkeltindivider.

Ordet “vinter” gir nordmenn assosiasjoner om snø, kulde, ski, skøyter med mer. En innbygger fra det nordlige Australia vil neppe ha samme assosiasjoner, ettersom vinteren der er mye mildere og uten snø.

Vi kan tenke oss at det er mulig å fjerne alle følelsesmessige assosiasjoner knyttet til et tegn. Den grunnformen vi da sitter igjen med, kalles denotasjon. Når vi skal tolke et tegn, kan det være nyttig å starte med å beskrive det alle kan være enige om. En hest er et dyr med hode, hals, kropp, hale og fire bein. Men dersom vi sier at hesten symboliserer styrke og seksualdrift, har vi beveget oss inn i kulturelt betingede konnotasjoner.

  • Denotasjon:den vanlige og konkrete forståelsen av et ord
  • Konnotasjon: den betydningen som en gruppe mennesker innenfor den samme kulturkrets tillegger eller assosierer med et ord

Eksempler:

  • Vann: Noe du kan drikke eller bade i (denotasjon).

  • Dåpsvann: Det rennende vann er livets symbol (konnotasjon).

  • Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s (denotasjon).

  • Orkan: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet (konnotasjon).

Synonym og antosym

Et synonym er et ord med samme eller nesten samme betydning som et annet ord. Brukes for å variere språket i teksten og gjøre den mer spennende.

Et antonym er et ord som betyr det motsatte av et annet. Slike ord kan du ha bruk for når du for eksempel skal lage kontraster. F.eks.:

  • gammel – ung
  • lys – mørk
  • billig – dyrt
  • død – levende
  • foreldre – barn
  • tie – tale
  • sant – usant
  • glad – sur

Plussord og minusord

  • Vi kan velge ord ut fra de assosiasjonene vi ønsker å skape hos mottakeren
  • Ord som gir positive assosiasjoner kalles plussord (eks. menneskets beste venn)
  • Ord som gir negative assosiasjoner kalles minusord (eks. kjøter)
  • Ord som gir verken negative eller positive assosiasjoner kalles nullord (eks. hund)

Eufemismer og usikkerhetsord

  • Eufemismer er lette omskrivinger av ord for å mildne et utsagn. Vi bruker det på ord som kan virke harde, grove eller fordømmende i en situasjon eks. «saklig og nøktert» framfor «kjedelig og tørt», «kraftig» i stedet for «overvektig» eller «tykk»
  • Usikkerhetsord kan gjøre et utsagn mindre truende eller provoserende, men kan også svekke talerens autoritet. Vanlige usikkerhetsord er «kanskje», «på en måte», «litt» og «ikke sant» eks. «Det gjør du ikke» og «Det der tror jeg kanskje ikke er så veldig lurt»

Feedforward

  • Den evnen vi har til å forutse hvordan andre kommer til å reagere på de ordene og uttrykkene vi bruker
  • Mottakeren har med andre ord en innvirkning på senderen gjennom de signalene mottakeren sender tilbake
  • Valg av ord og uttrykksform er styrt av hvilken virkning vi ønsker hos mottakeren

Stemning

Ordvalget kan gi teksten stemning ved å bruke sleng, verdiladede ord, selvoppfunnede ord, dialekt og lignende virkemidler.

Likeledes kan vi si at gode rimord enten det er bokstav- eller enderim skaper en smitteeffekt og nye assosiasjoner. Rim må derfor anses som et stemningsskapende språklig virkemiddel. 

Valget av ord og ordrekkefølge gir teksten en rytme og er dermed også stemningsskapende.

Fyllord og slangord

Mange unge bruker småord som «liksom» eller «lissom», «ikke sant», «vet du», «bare», «og sånn». «Dere hør her vi dro dit ikke sant, så var det sånn så dro vi på en sånn stein og drakk og sånn, og fyra og smårta og (latter) nei jeg bare kødda, ja så møtte vi det var da vi møtte Lars og dem ikke sant, nei … sorry Tine for det at lissom, Asle for deg ikke sant, han er lissom så snill og god og, lissom, ja han virker lissom på en måte som du snakker…» (Hasund 2006:95).

Disse ordene er fyllord som ikke har noen funksjon i setningen, men som appellerer til andre ungdommer, med samme språkbruk. Også banneord som «faen», «helvete» og stygge ord som «dritt», «forpult», «ræva» kan ha en slik funksjon. Funksjonen er relasjonell, den knytter brukerne sammen.

Slangord er også ungdomsspråk. Slang er bevisste avvik fra normalspråket som for eksempel «helt konge», «fett», «snasent», «dødskult» i betydningen bra, og «dritt», «pyton», «på trynet» i betydningen dårlig. Vi har også tidligere omtalt kebabnorsk (asfaltnorsk) og salsanorsk slang. Eksempel: «kæbe» for jente og «gerro» for sigarett (NDLA, 2015).

Homofoner

Noen ord har lik uttale, men skrives forskjellig. Slike ord kaller vi homofoner, og er noe man alltid bør være bevist når man skal velge ordene til en tekst.

Ordvalg du burde tenke nøye gjennom

Under gjengir jeg noen gode skrive og tale råd og tips fra norsk timene på skolen som mange av oss ikke tenker så nøye på når vi skriver eller prater, men som allikevel legger sterke føringer for hvordan mottakeren oppfatter budskapet. Rådene og tipsene har jeg hentet fra sidene til Nettbladet.com som har tatt på seg jobben å sammenfatte disse nytte tipsene om valg og bruk av sentrale enkeltord i alle samtaler (budskap). 

Problem

«Problem» og «problemer» virker uløselige og burde erstattes med «utfordring» og «utfordringer». Dette er nok det mest kjente eksemplet på bevisst bruk av ordvalg, og trenger neppe mer utdyping.

Men

«Men» er mye misbrukt, og det er viktig å huske at ved binding av to setninger med «men», vil du fjerne viktigheten av den første setningen. Vi eksemplifiserer

Dårlig:

  1. «Innleveringen var godt skrevet, men i fremtiden håper jeg de blir kortere.»
  2. «Du er dyktig, men altfor ukonsentrert.»

Merk deg hvordan trykket endres fra å være positivt, for så å viske vekk det positive ved å påpeke noe i motsetning til.

Forsøk å strukturere ting annerledes. En god løsning kan være å begynne med det negative, og gå til det positive. Dette kan gjøres i to setninger, eller ved å binde dem sammen med «men» – slik:

Bra:

  1. «Innleveringen var noe lang, men Gud så godt den var skrevet!»
  2. «Du er ukonsentrert, men likevel ekstremt dyktig.»

Videre er det riktigere å bruke «og», dersom det ikke er snakk om to motsetninger.

Ikke

«Ikke» er et negativt ladet ord, og dessverre pleier vi mennesker å kommunisere hva vi ikke vil ha, fremfor å fortelle hva vi vil ha. La oss tenke oss en sjef som snakker med en av de ansatte.

Dårlig:

  1. «Jeg kan ikke akseptere at du kommer for sent igjen.»
  2. «Den neste rapporten din må ikke være så lang.»

Legg merke til hvordan disse to setningene fokuserer på hva vedkommende ikke vil ha – de er negativt ladet. Dessuten forteller de ikke eksplisitt hva sjefen vil ha, men overlater det til den ansatte å tolke hva han må gjøre, for å gjøre sjefen sin fornøyd. Dette skaper selvsagt rom for misforståelser, og derfor er det bedre å si hva man vil ha.

Bra:

  1. «Jeg vil gjerne at du kommer tidsnok på jobb.»
  2. «Den neste rapporten burde ligge på fire-fem sider – toppen seks. Kort ned språket, og presenter faktaene effektivt.»

Kanskje

«Kanskje» signaliserer usikkerhet, og burde derfor kun brukes når du vil fremstå som usikker. Dessuten levner også rom for misforståelser, fordi det igjen blir opp til mottaker å tolke det.

De av oss som har jobbet for større bedrifter, vet hvordan ordet ledelser som bruker «kanskje» kan skape store frustrasjoner, usikkerhet og tolkninger blant de ansatte.

Dårlig:

  1. «Bedriften går dårlig, så vi må kanskje nedbemanne og permittere.»

Setningen ovenfor vil få det til å koke under topplokket – nå er de ansatte usikre, og fokuset deres er rettet på egen jobbsikkerhet, fremfor jobben de skal gjøre for bedriften.

Men det skal være sagt at dette kan være lurt like før lokale lønnsforhandlinger. Dersom det eksisterer tvil om jobbsikkerheten, vil nok de ansatte være mer moderate med sine krav.

Aldri og Alltid

«Aldri» og «alltid» er generaliseringer, og burde derfor ikke forekomme. De fleste skjønner at dette kun er en måte å snakke på, men tro meg, noen tolker det direkte og blir hardt affektert av det. Hvis kontektsten er negativ, så er det smart å trå varsomt.

Negativ kontekst:

  1. «Du kommer aldri tidsnok til jobb.»
  2. «Du kommer alltid for sent til jobb.»

Det er neppe morsomt å få en slik beskjed av verken sjefer eller kollegaer. Dog er det som sagt bedre å nytte dem i positiv kontekst.

Positiv kontekst:

  1. «Du kommer aldri for sent til jobb.»
  2. «Du kommer alltid tidsnok til jobb.»

Prøve og Forsøke

«Prøve» og «forsøke» gir, i likhet med «kanskje», signaler om usikkerhet. Det er bedre å bytte ut disse ordene med tydeligere ord. Nedenfor er et par eksempler med inspirasjon fra «Hotel Cæsar», hehe

Dårlig:

  1. «Vi skal forsøke å bli verdens største hotellkjede.»
  2. «Vi skal prøve å bli verdens største hotellkjede.»

«Kanskje klarer vi det, kanskje klarer vi det ikke, men vi skal i allefall forsøke!» – slik tolker jeg disse utsagnene, og mener at dette hadde vært mye bedre:

Bra:

  1. «Vi skal bli verdens største hotellkjede.»
  2. «Målet vårt er å bli verdens største hotellkjede.»

Tydeligere målsetning enn dette er det vel vanskelig å finne – bra, Juni!

Gjør ditt beste for å erstatte «må» med ord som «vil», «burde» og «ønsker». Det høres mindre bombastisk ut, og lar mottakeren sitte igjen med litt større følelse av handlingsrom.

Dårlig:

  1. «Vi bli bedre på salg, for dette nytter ikke.»

Bra:

  1. «Vi vil bli bedre på salg, og det er vår utfordring nå.»

Man

«Man» høres oppkonstruert og høytidelig ut, og det er bedre å bruke «jeg» og «du», dersom situasjonen tillater det. Dette gjelder særlig i taler, og er ikke like relevant på skrevet form.

Ved å snakke (eller skrive) mer direkte, vil tilhørere (eller lesere) føle at du snakker direkte til dem – slik jeg gjør med deg i denne artikkelen

Du leser nå artikkelserien: Språklige virkemidler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbildeSlang og sjargong >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Språklige virkemidler
  • Stereotypier
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Ordvalg
  • Slang og sjargong
  • Allusjon og intertekst
  • Gjentakelse
  • Humor
  • Ironi og sarkasme
  • Klisjé
  • Metafor
  • Sammenligning
  • Kontrast
  • Personifikasjon
  • Rim
  • Allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.