Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 8 av 14 artikler om Budskap >> Typografi

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

leselighetLesing er å ta imot og dekode et kodet budskap. Kodene består av ulike symboler (bokstaver) som vi dekoder for å forstå budskapet (innholdet).

Leseprosessen består av fiksering, sakkadiske bevegelser, tibakevisninger og regresjoner.

Lesingen blir imidlertid påvirket av mange faktorer; faktorer som har med leseren å gjøre, med lesesituasjonen, med selve budskapet og med typografi og produksjon.

Sakkadiske bevegelser og fiksering

Når man leser, beveger øyet seg med små, uregelmessige rykk som vi kaller sakkadiske bevegelser. Selve lesingen foregår i det korte øyeblikket da øyeeplet står stille, og blikket hviler på et bestemt punkt. Vi kaller dette fiksering. Fikseringspausen kan vare fra noen hundredels sekund til ca ett sekund – gjennomsnittlig ca ¼ sekund. Under lesingen bruker vi ca. 90% av tiden til fikseringen, resten av tiden bruker vi til å flytte blikket. Mens øyet beveger seg fra en fiksering til en annen, er det blindt.

Tilbakesving

Når vi har lest en linje ferdig, søker øyet neste linje ved å gå tilbake til venstre og litt ned. Denne bevegelsen kalles tilbakesving. En perfekt gjennomføring av denne bevegelsen er avhengig av faktorer som linjelengde, linjeavstand og formen på venstre satskant.

Regresjon

Lesingen foregår sjelden uten feil eller misforståelser, og det hender at vi ikke straks får med oss innholdet i teksten. Da gjør øyet et hopp tilbake på linjen for å plukke opp det vi ikke fikk med oss, eller for å kontrollere noe som kan være misforstått. Slike tilbakehopp kalles regresjoner.

Leseretning

Den leseretningen vi bruker – fra venstre mot høyre og linje for linje ovenfra og nedover – er noe mer enn en praktisk og grei “trafikkregel” som forhindrer kaos for typograf og leser. Leseretningen er dypt innarbeidet i oss som leser. Den er blitt en sterk tilbøyelighet som styrer mye av det vi ellers foretar oss: pusse vinduer, male vegger, tegne på tavlen, plassere bøker i bokhyllen osv.

Leslighet

Leselighet handler om lesing av en enhetlig tekst av en viss lengde. Det er mange ting som påvirker leseligheten, ting som typografen og designeren har kontroll over, og ting de ikke har kontroll over. Leserens lesesituasjon – lys, sittestilling, leserens bakgrunn osv. har selvfølgelig betydning, men er utenfor typografens kontroll. (En annen sak er at han i mange tilfeller kan forutse lesesituasjonen og ta høyde for den.)

Det som typografen og designeren kan påvirke, er slike ting som skriftform og skriftstørrelse, bokstavform, linjeavstand, linjelengde, linjejustering osv. Også slike ting som bokstavmellomrom, ordmellomrom osv. har betydning for leseligheten av en tekst.

Helt fra 1920-tallet er det utført mye forskning om leselighet. Det meste er utført av kognitive psykologer uten stor innsikt i de finere nyansene i skriftdesign og andre typografiske finesser. Mye av denne forskningen har vist seg å være mindre verdifull.

Det lever en del myter om hva som er leselig og hva som er mindre leselig, bl.a. om optimal linjelengde, om løs høyrekant og om antikva versus grotesk.

  • Antikva- og groteskskrifter med normal grunnform er omtrent like leselige
  • Skriftstørrelsene rundt 10, 11 og 12 pkt. er de mest leselige (forutsatt normal optisk størrelse)
  • Ekstra linjeavstand på 2–3 punkter gir best leselighet (varierer med skriftens form og størrelse på kegelen)
  • Løs høyrekant er omtrent like leselig som rett
  • Løs venstrekant og sentrert tekst er vesentlig mindre leselig enn løs høyrekant og blokkform
  • Linjelengder mellom ca. 16 pica og ca. 27 pica er omtrent like leselige
  • Versaler er minst 10–12 %, kanskje opptil 20 % mindre leselig enn minuskler
  • Kursiv er 15–20 % mindre leselig enn rett
  • Halvfet er ikke svært mye mindre leselig enn normal, men vær forsiktig med mager i store tekstmengder

LIX- tall

Det finnes en spesiell metode for å måle hvor lett/vanskelig innholde i en tekst er å lese. Denne metoden kalles LIX (lesbarhetsinndeks), og det LIX -tallet som forekommer angir vanskelig-hetsgraden i teksten.

Liks beregnes etter formelen:

LIX = PL + LO-%

der PL er periodelengde, dvs. den gjennomsnittlige setningslengden (fra punktum til punktum) i teksten angitt i antall ord, og LO-% er prosenten av lange ord (sju bokstaver eller mer) i setningen.

Utregningen foregår ved at en først regner ut antall ord i gjennomsnitt pr. setning. Deretter teller enn de vanskelige ordene. Vanskelige ord er definert som ord på mer enn seks bokstaver.

Prosenten av vanskelige ord og legges til antall ord i gjennomsnitt pr. setning, og en får på den måten frem LIX – tallet. For barn og ungdom bør LIX være ca. 20 og for voksne ca. 30.

Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LinjejusteringOrddeling >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Typografi
  • Bokstav og skriftsystemer
  • Skrift og skrifttyper
  • Skriftstørrelse (skriftgrad)
  • Marger
  • Linjeavstand
  • Linjejustering
  • Leselighet og leseprosessen
  • Orddeling
  • Linjelengde
  • Bildetekst
  • Skrifteffekter
  • Ingress
  • Sitat
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.