Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Max-Weber-1894Den tredje ledelsesteorien som utgjør det vi i dag kaller den klassiske læren er byråkratiteorien, eller rettere sagt det rasjonelle byråkratiet, til Max Weber (1864 – 1920). Her ble mennesket sett på som et tannhjul i en stor maskin. Ved hjelp av formelle regler, kommunikasjonskanaler og -rapporter, og klart avgrenset ansvars og myndighetsområde mente han å kunne oppnå maksimal effektivitet i organisasjonen.

Kjennetegn

Max Weber bygde videre på Taylors teori. Han argumenterte for lignende prinsipper som Taylor. Weber mente at alle ledere måtte bygge kommandokjeder, og han argumenterte i likhet med Taylor for standardisering.

Weber fokuserte på å dele organisasjoner inn i hierarkier, og etablere sterke linjer for autoritet og kontroll. Hans oppfatning var at organisasjoner må utvikle omfattende og detaljerte standard driftsprosedyrer for alle rutinemessige oppgaver.

Spesialisering var et annet stikkord i hans teori. Regler og fagekspertise burde erstatte tidligere tiders og tradisjonelle samfunns mer løse strukturer, mente han. Beslutninger som angikk alle, skulle ikke tas ut fra hvem man kjente eller slektskap, men ut fra klare retningslinjer.

Weber og Taylor var forskjellige på et nøkkelområde. Weber innså at Taylors vitenskapelige teori ikke tok hensyn til følelser. Han hevdet at fremveksten av teknologi kan føre til en giftig arbeidsplasskultur. Han skiller seg fra mange ledelsesteoretikere på grunn av dette fokuset på det negative. For mye forandring kan påvirke moralen mente Weber.

Han mente det rasjonelle byråkratiet var en naturlig følge av den industrielle revolusjon og kapitalismen, og at metodikken hans ville ha klare fordeler i form av effektivisering, likebehandling, og formelle, tydelige regler i arbeidslivet. Byråkratiet gjenspeilte arbeidsdeling, siden ansatte var fagpersoner som fikk spesialiserte arbeidsoppgaver ut fra hvilken kunnskap og kompetanse de hadde.

Spesielt bemerker Weber tre aspekter som “utgjør essensen av byråkratisk administrasjon” i offentlig sektor, og “essensen av en byråkratisk ledelse av et privat selskap” i privat sektor (Wikipedia, 2022):

  • Det etableres en rigid arbeidsdeling som tydelig identifiserer vanlige oppgaver og plikter til det bestemte byråkratiske systemet.
  • Regelverket beskriver fast etablerte kommandokjeder og plikter og kapasitet til å tvinge andre til å følge det.
  • Å ansette personer med spesielle, sertifiserte kvalifikasjoner støtter regelmessig og kontinuerlig utførelse av de tildelte oppgavene.

Weber presenterte en idealmodell, en løsning for et industrisamfunn i rivende utvikling. Hvis alle virksomheter fulgte hans idealmodell ville det bli enklere for virksomhten å nå sine mål, mente han. Det rasjonelle byråkratiet lever i beste velgående i dagens samfunn, om enn i noe endret form fra Webers tid.


Ni hovedtrekk/prinsipper

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss