Domene og webhotell fra OnNet.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 17 artikler om Dataanalyse

    Denne artikkelen er del 24 av 32 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 7 av 7 artikler om Forskningsperspektiv

Lese tid: 5 minutter

Innenfor kvalitativ metode snakker man gjerne om den hermeneutiske spiral. En beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.

«Hvordan delene skal fortolkes, avhenger av hvordan helheten fortolkes, og hvordan helheten fortolkes, avhenger av hvordan konteksten fortolkes og omvendt» (Johannessen et.al 2010:365)

Johannessen et.al (2010) beskriver dette med å ta utgangspunkt i fortolkning av tekster. For å begrunne fortolkning av eksempelvis et sitat i en tekst, må forskeren vise til fortolkning av hele teksten. For å begrunne fortolkning av hele teksten, må forskeren ta utgangspunkt i fortolkning av eksempelvis enkeltsitater.

den-hermeneutiske-spiral

Vi kan aldri bli kvitt vår bakgrunn og våre erfaringer, og ingen forståelse kan starte helt objektivt. Forståelse har sammenheng med den konteksten det skal forstås innenfor. I arbeidet med for eksempel en tekst, et dikt eller artikkel vil leseren alltid ha en viss forutgående forståelse med seg. Den hermeneutiske sirkelen handler nettopp om at leserens forståelse forutsetter en annen forutgående forståelse, kalt fordom. Fordommer er i følge Gadamer m.fl. et positivt begrep fordi fordommer ikke er noen hindring, men kan heller betraktes som positive forutsetninger for forståelse og innsikt. Forståelse er umulig uten fordommer, fordi vi blant annet tar utgangspunkt i den forståelse vår egen periode gir.

Å forske kan ses på som å prøve å nærme seg en annen horisont. Med dette menes at vi alltid har en horisont rundt oss, en horisont som vi ikke kan bryte ut av. Men selv om vi bestandig er innenfor en horisont, er vi likevel ikke fanget av horisonten. Vår forståelseshorisont er dynamisk og endres etter hvert som vår forståelse beveger seg. Gadamer skildrer forståelsens horisont som ”det synsfelt, der omfatter og omslutter alt det, som er synligt fra et bestemt punkt.”

Mellom to forståelseshorisonter, leserens horisont og tekstens horisont, blir en hermeneutisk sirkel etablert, idet man forstår det nye ut fra sin egen situasjon, mens man samtidig modifiserer oppfatningen av ens egen situasjon ut fra tolkningen av det fremmede.

Forståelseshorisontene (med hvert sitt opphav) nærmer seg hverandre og smelter sammen slik at full forståelse oppnås. Det resultatet man kommer fram til er ikke reproduksjon, men et produkt av en skapende handling. Dette kan kalles for horisontsammensmeltning, og det er en slik tilnærming mellom leserens og verkets horisont som er det endelige resultatet av den hermeneutiske sirkelen.

Modell av den hermeneutiske sirkel:

Videre i den hermeneutiske forståelsesprosessen legges det vekt på at all forståelse ved tekstanalyse innebærer at man aksepterer en eller annen form for autoritet som er overordnet en selv. Det handler om å anerkjenne og erkjenne en annens oppfatning og innsikt.

Betydningen av ordet ”autoritet” oppfattes ofte negativt. Men Gadamer skriver selv at autoritet ikke handler om lydighet overfor et annet menneske, men heller om erkjennelse. Han hevder i ”Sannhet og metode” at ”en persons autoritet har ikke sit ultimative grunnlag i en underkastelse og et avkall på fornuften, men i en annerkjenelse- og erkjennelseakt”. Vår innsikt må bygge på en annens kunnskap fordi enhver forståelse forutsetter en annens forståelse. Autoritet handler altså ikke om underkastelse, men heller om at det finnes andre mennesker som besitter mer kunnskap og innsikt i et tema enn hva vi selv gjør. Vår innsikt må bygge på en annens bedre kunnskap.

Tre forståelsesformer

Det å ”lese” kan i mange sammenhenger bety å tolke og forstå. Når vi leser, plukker vi ut et utvalg av tekstens element. Utvalget knyttes sammen til en meningsbærende helhet med bakgrunn i hvilke forventninger og den forforståelse vi har til teksten.

Vi leser med forståelse, som betyr at vi danner en oppfatning av innholdet, og det blir skapt en mening med det vi leser. Det er flere måter å lese et verk på, og forventninger og lesemåte vil ha betydning for hva hver enkelt leser får ut av et verk.

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Atle Kittang, skiller i boken ”Litteraturkritiske problem” mellom tre ulike lesemåter eller forståelsesformer i litteraturforskning. De tre forståelsesformene Kittang beskriver, er den:

  1. sympatiske forståelsesformen
  2. objektiverende forståelsesformen
  3. symptomale forståelsesformen

Den sympatiske lesemåten forutsetter at en tekst har et budskap fra forfatteren til leseren. Formen oppfatter teksten som et ekspressivt uttrykk for dikterens originale budskap. På grunnlag av at forfatteren har autoritet, baserer lesemåten seg på enveiskommunikasjon: Dikter – tekst – leser. Fordi forfatteren er i sentrum og har autoritet, skjer lesingen alltid på forfatterens egne premisser. Ut fra den sympatiske forståelsesformen er vi altså opptatt av forfatterens intensjon, og vi bøyer oss for den. Vi stiller oss ”sympatiske”, ved at vi forsøker å være på samme nivå eller bølgelengde som forfatteren.

Ifølge den objektiverende lesemåten er ikke teksten lenger et produkt av menneskelig praksis. Dette er en tekstanalytisk forståelsesform som blir sett på som en motreaksjon til den sympatiske lesemåten, ved at man ser på teksten som et objekt. ”Objektiverende” betyr at teksten får objektstatus. Teksten, i stedet for forfatteren, blir satt i sentrum, og hvem som har produsert teksten har derfor liten relevans. Det er leserens opplevelse av teksten som er av  betydning, og tolkning av verket baseres ikke på forfatterens intensjoner. På denne måten blir det en interesseforskyvning fra dikteren til verket, og det er leserens (og ikke forfatterens) opplevelser som blir utgangspunktet for forståelsen av teksten. Teksten er en selvstendig verbal gjenstand som løsrives fra alle sine litterære omgivelser. Med lite fokus på forfatterens intensjoner, kan man si at teksten ikke lenger er et produkt, men heller et objekt.

Den tredje forståelsesformen er den symptomale forståelsesformen. Denne formen ser teksten som et resultat av en kompleks produksjonsprosess som omfatter flere forskjellige faktorer. Den franske filosofen og vitenskapsteoretikeren Louis Althusser har influert denne formen, ved å vise til hvordan leseren kan ha andre stemmer enn forfatterens og stille spørsmål som teksten ikke stiller. I motsetning til den sympatiske formen hvor leseren skal lese med forfatteren, skal leseren etter den symptomale formen heller stille spørsmål og være i opposisjon til forfatterens intensjon. Med dette som utgangspunkt er den symptomale lesemåten kritisk og opptatt av andres stemmer. Det er mange stemmer i en tekst, blant annet fordi leseren har ulike forventninger til det som leses.

Oppsummert kan den sympatiske forståelsesformen karakteriseres som en monologisk diskurs, hvor forfatteren er tekstens siste betydningsinstans, og leserne er underlagt forfatterens manipulasjoner. Den symptomale forståelsesmåten er i motsetning en dialogisk diskurs, og leseren er ikke underlagt forfatterens stemme. Ved den objektiverende lesemåten blir det ikke vektlagt at teksten er et produkt av menneskelig aktivitet. Teksten blir i stedet sett på som et objekt, uavhengig av forfatterens intensjoner, da det er selve leseropplevelsen som er av betydning.

Du leser nå artikkelserien: Dataanalyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fenomenologisk hermeneutisk analyseDiskursanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Dataanalyse
  • Kvantitativ dataanalyse
  • Observasjonsprotokoll
  • Transkripsjon og transkribering
  • Kategorisering, koding og indekseringsspråk
  • Synkron og diakron analyse
  • Analyseteknikker for dataanalysen
  • Univariat analyse og deskriptiv statistikk
  • Bivariat analyse – analyse av to variabler
  • Multivariat analyse
  • Generalisering og estimering av en stikkprøve
  • Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Hermeneutiske spiral
  • Diskursanalyse
  • Narrativ metode og analyse
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LæringsarenaKunnskapsdeling >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Epistemologi
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Hermeneutiske spiral
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetanseutvikling
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Evaluering av kompetanseutvikling
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Forskningsperspektiv

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hermeneutikk
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Positivisme
  • Hermeneutikk
  • Hermeneutiske spiral