Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 1 av 9 artikler om Organisering av økonomien

    Denne artikkelen er del 10 av 12 artikler om Samfunnsutvikling

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonomi.

Forskjellene kan forenklet fremstilles slik:

Organisering av økonomien

Den grunnleggende forskjellen mellom de ulike økonomiske systemene går på om beslutningene fattes sentralt eller dessentralt. Forskjellene er vist i illustrasjonen under.

MarkedsøkonomiBlandingsøkonomiPlanøkonomi
Desentraliserte beslutningerPlan og marked beslutningerSentraliserte beslutninger

Planøkonomi er det motsatte av markedsøkonomi. Alle land fører i praksis en blanding av de to økonomiske modellene, vanligvis med en hovedvekt på en av delene. Dette kalles «blandingsøkonomi». Dikotomien planøkonomi/markedsøkonomi oppfattes som idealtyper som en kan bruke for å sammenligne økonomiske systemer.

De ulike måtene å organisere økonomien på kan kort forklares slik:

Markedsøkonomi

I en rendyrket markedsøkonomi er det ingen offentlig innblanding. Utviklingen av økonomien overlates utelukkende til markedet slik at det er markedsbehovene, dvs. hva kundene etterspør, som avgjør hvordan økonomien utvikler seg. Med det mener vi at det er markedet selv som avgjør hva som produseres, hvor mye som produseres, fordelingen av goder og forbruket av godene. Her er det hva Adam Smith kalte den “usynlige hånd” som styrer utviklingen, uten noen offentlig innblanding av noe slag.


Planøkonomi

Planøkonomi er det motsatte av markedsøkonomi. Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne. 

I motsetning til markedsøkonomien som baserer seg på dessentrale beslutninger, forutsetter planøkonomien et sterkt «kommandosenter» hvor alle viktige beslutninger blir tatt (sentraliserte beslutninger). Denne formen for økonomisk styring kalles ofte for Marxistiske økonomi, da den bygger på de økonomiske teoriene til Karl Marx.

Blandingsøkonomi

Blandingsøkonomien vokste frem i tiden etter 2. verdenskrig, og et økonomisk styringssystem som er en blanding mellom markeds- og planøkonomi. En økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi) industri. De private virksomhetene opererer her innenfor rammebetingelsene som det offentlige bestemmer. Dette er den styringsformen som de fleste land idag benytter. 

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

I de påfølgende artiklene vil vi gå igjennom forskjellen mellom disse økonomiske styringsformene.

Du leser nå artikkelserien: Organisering av økonomien

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Markedsøkonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Organisering av økonomien
  • Markedsøkonomi
  • Planøkonomi
  • Blandingsøkonomi
  • Forhandlingsøkonomi
  • Styringssystemer i økonomien
  • Uønsket fordeling av produksjon og inntekt
  • Markedssvikt
  • Arbeidsledighet
  • Du leser nå artikkelserien: Samfunnsutvikling

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteoriFire industrielle revolusjoner >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Fra preindustrielt til postindustrielt samfunn
  • Jeger og sankesamfunn
  • Jordbrukssamfunn
  • Industrisamfunn
  • Informasjon – og kunnskapssamfunn
  • Nettverkssamfunn
  • Utviklingssamfunn ( utviklingsland )
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Organisering av økonomien
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000