Innholdsfortegnelse
Hva er materialgjenvinning?
Materialgjenvinning er tredje nivå i avfallshierarkiet som viser hvordan vi bør behandle avfall for å minimalisere verdens ressursbruk.
Materialgjenvinning vil si å resirkulere avfall for å hente ut de råstoffene som avfallet består av, slik at disse råstoffene kan brukes til å lage nye produkter. Vi utnytter her avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis.
Normalt tenker folk på materialgjenvinning som resirkulering av papir, plast, metaller og mineraler. Begrepet er langt mer omfattende enn som så. Også biologisk behandling av organisk avfall, f.eks. biogassproduksjon og kompostering, regnes som materialgjenvinning når bioresten fra prosessene utnyttes.
Materialgjenvinning gjør at vi kan produsere mer med bruk av mindre naturressurser
En tom plastflaske kan f.eks. brukes til å lage nye plastflasker eller andre plastprodukter, mens en ødelagt smarttelefon inneholder en mengde ulike metaller vi har brukt for i en mengde produkter. Noen av dem er dessuten svært sjeldne. Ved å resirkulere disse smarttelefonene kan vi bruke disse metallene på nytt igjen i andre produkter, uten å måtte hente ut nye jomfruelige naturressurser fra naturen vi alle er avhengig av. Dette reduserer omløpshastigheten til naturressursene betraktelig.
Istedenfor å hente ut 1 kilo kobber fra naturen hver gang vi trenger 1 kilo kobber, kan vi resirkulere alt avfall som inneholder kobber og bruke dette resirkulerte kobberet istedenfor å hente ut mere kobber fra naturens begrensede ressurser.
Materialgjenvinning reduserer energibruken
Materialgjenvinning sparer oss ikke bare for å hente ut nye jomfruelige råstoffer, men det kreves også langt mindre energi å resirkulere avfall enn å utvinne nye råstoffer gjennom gruvedrift. Å smelte en makrell i tomat boks til aluminium igjen krever bare 5% av energien som skreves for å utvinne ny aluminium gjennom gruvedrift. I tillegg unngår vi det store klimagassutslippet som utvinning av aluminium krever.
Lite resirkuleres i dag
Selv om mange feilaktig tror at Norge er flinke til å resirkulere materialene i avfallet sitt, er sannheten at Norge ligger langt etter gjennomsnittet i den vestlige verden når det gjelder materialgjenvinning. Gjennvinningsgraden i verden vil i 2023 bli rundt 7,2 prosent, mens kun 2,4 prosent av produktene i Norge resirkuleres gjennom materialgjenvinning.
En viktig del av fremtidens sirkulære økonomi
Ettersom det er dokumentert at vi trenger minst 3 jordkloder innen 2050 hvis verdensbefolkningen skal opprettholde sitt eksisterende forbruk av naturressurser sier det seg selv at vi må begynne å resirkulere mer og begynne å produsere mere med bruk av mindre naturressurser.
Det viktigste og raskeste virkemiddelet vi kan benytte er å transformere dagens lineære økonomi til å bli en sirkulær økonomi, hvor produktene designes for å vare så lenge som mulig, samtidig som de kan repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen.
Når produktene ikke kan brukes om igjen, må avfallet materialgjenvinnes og brukes som råstoffer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. Vi har her fortsatt en lang vei å gå.
Kildekortering
Kildesortering vil si å dele avfallet inn i ulike kategorier og komponenter, f.eks. glass, tre, plast, papp/papir, matavfall, metall og spesialavfall (batterier o.l. produkter), slik at vi kan kaste avfallet i riktig avfallsdunk etter hvert som avfallet oppstår. Dette gjør det mulig å gjenvinne materialene i avfallet, og bruke disse til å lage nye produkter igjen og igjen, uten å måtte bruke nye jomfruelige ressurser. Uten at avfallet kildesorteres er det også umulig å gjenvinne materialene i avfallet.
I Norge er det kommunene som har ansvaret for husholdningenes kildesortering. I de fleste norske kommuner er det mulig å levere glass og metall, elektrisk og elektronisk avfall, papp, papir, kartong, plastemballasje, matavfall og avløpsvann hver for seg.
Restavfall
Det avfallet vi ikke kan resirkulere gjennom materialgjenvinning kaller vi for restavfall. Dette avfallet må dumpe på en søppelfylling som fyllmasse eller brenne for å oppnå en energigjenvinning. I dag blir mye avfall som kunne ha blitt resirkulert som ikke blir det. For eksempel har vi i dag ikke noe krav eller system om kildesortering av forbrukerelektronikk. Noe som gjør at svært lite forbrukerelektronikk blir gjenvunnet.
Hvor mange ganger kan vi gjenvinne et materiale?
Normalt vil kvaliteten på det resirkulerte materialet gå ned hver gang vi resirkulerer et produkt. Av den grunn er det en grense for hvor mange ganger vi kan resirkulere et materiale før det blir restavfall.
Hvorfor resirkulerer vi ikke mer?
Årsaken til at vi ikke resirkulerer mer enn det vi gjør i dag skyldes at vi ikke har noen fungerende marked for materialgjenvinning. Først i 2023 ble det et krav at alle anlegg for avfallsmottak skal ha et system for materialgjenvinning i Norge.
For at et marked skal fungere må vi ha en etterspørsel- og tilbudsside som har muligheten til å møtes på marked for å tilfredsstille hverandres behov. Det var vi ikke i dag. Ikke har vi et felles system hvor næringslivet og husstandene kan gå for å få levert sitt avfall for materialgjenvinning, og ikke har vi et fungerende marked hvor produsentene kan gå for å få kjøpt de resirkulerte materialene de trenger til sin produksjon. Resultatet blir dermed at vi fortsatt har en lav gjenvinningsgrad. Ikke bare i Norge, men i hele verden.
Hva er årsaken til dette? La oss se litt nærmere på hvorfor så lite plast resirkuleres. Plast er et materiale som i utgangspunktet er godt egnet for resirkulering, men plast er også svært rimelig å produsere. Faktisk koster jomfruelig plastikk mindre enn resirkulert plass. De fleste produsentene finne det derfor ulønnsomt å resirkulere plastikken.
For at det skal være lønnsomt å resirkulere plastikk må plastikken være av enn viss kvalitet. Mesteparten av plastemballasjen vi bruker i dag er av for dårlig kvalitet til at plasten er resirkulerbar. At den resirkulerte plasten i seg selv også vil være av ulik kvalitet gjør at mange produsenter vegrer seg mot å bruke gjenvunnet plast.
Fremtidens produkter må kunne resirkuleres
EU og Norge har satt mål av seg om å gjøre EU og Norge til en sirkulær økonomi innen 2050. For å kunne nå dette målet må materialgjenvinning settes i fokus, slik at vi begynner å resirkulere alt som er lønnsomt å gjenvinne. Hva som er lønnsomt å resirkulere er igjen avhengig av myndighetenes skatte og avgiftspolitikk på området. Siden det er en sammenheng mellom hva vi resirkulerer og myndighetenes skatte og avgiftspolitikk må vi forvente at det vil komme en rekke nye skatter og avgifte i årene fremover som skal stimulerer næringslivet til å resirkulere mer og bruke mere resirkulerte materialer i deres produkter.
Gjør virksomhetens produkter resirkulerbare
Fremtiden vil være mer sirkulær enn i dag. Virksomheten bør ta konsekvensen av dette allerede i dag og begynne å redesigne sine produkter slik at de benytter materialer som lønnsomt kan resirkuleres. Dernest bør virksomheten se på muligheten til å benytte resirkulerte materialer istedenfor jomfruelige. Det vil virksomheten tjene mye på den dagen lovverket pålegger virksomheten til å gjøre dette. Før dette skjer kan virksomheten utnytte muligheten til å skaffe seg en grønt omdømme som gir dem et konkurransefortrinn.
Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi
