Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 9 av 26 artikler om Moral & etikk

    Denne artikkelen er del 19 av 32 artikler om Verdibasert ledelse

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hva er samvittighet?

Samvittighet er det overvåkende aspekteret av viljen vår og kalles ofte for etisk vilje. Samvittigheten kan beskrives som vår “indre stemme” som alltid snakker til oss når vi er i ferd med å gjøre noe vi anser som galt eller allerede har gjort noe som strider mot våre grunnverdier (verdigrunnlag). Hvis det å alltid snakke sant er en av våre grunnverdier vil vi få dårlig samvittighet hvis vi velger å lyve oss ut av en beklemt situasjon. Er det å snakke alltid sant ikke en grunnverdi for oss vil vi ikke få dårlig samvittighet. Så enkelt er det å forklare hva samvittighet er. Hvilken samvittighet vi har kommer dermed an på vårt verdigrunnlag og om vi velger å det er viktig for oss å følge våre egne grunnverdier.

I psykologien brukes samvittighet ofte om “det som leder til anger når en gjør noe som er imot ens moralske verdier, eller som leder til rettskaffenhet og integritet når våre handlinger er i overensstemmelse med disse normene“.

Vi kan si at samvittighet er en indre stemmen som alltid snakker til oss og som regulerer atferden vår, hvis vi velger å lytte til samvittigheten, slik at det vi sier og gjør alltid er i overenstemmelse med våre grunnverdier. I hvilken grad vi har en samvittighet kommer dermed til syne når vi setter våre uttalte grunnleggende verdier opp mot våre tanker, ord og gjerninger.

Samvittigheten er dermed den etiske viljen som gjør oss til moralske vesener. Samvittigheten kan være en intuisjon, følelse eller en intellektuell vurdering som bygger på moralske normer og grunnverdier.

Samvittighet er ikke det samme som skjeleevne

Mange setter likhetstegn mellom vår samvittighet og skjeleevne som er vår psykiske evne til å skille mellom handlinger som er riktige eller gale, gode eller dårlige, sunne eller usunne, kloke eller tåpelige osv. Dette blir galt. Vår samvittighet er ikke det samme som vår skjelevne, selv om begrepene er nært forbundet. Forskjellen kan forklares slik:

Mens vår skjeleevnen er vår opplyste, intuitive og beslutningstakende, evne som forteller oss ubevisst: ”Gjør sånn, ikke sånn,” ”Velg det, ikke dette,” osv., er samvittigheten vår varsler som sier klart og tydelig i fra når vi er i ferd med å gjøre eller har gjort noe som er i uoverensstemmelse med våre grunnverdier.

Hva kjennetegner samvittighetsfulle personer ?

Samvittighetsfulle personer er pliktoppfyllende og pålitelige, mens samvittighetsløse mennesker er uten anger og kan være psykopater eller narsissister. Dette er den vanligste oppfattelsen av hva som er forskjellen mellom en samvittighetsfull person og en person som mangler samvittighet. 

Hva skaper vår samvittighet ?

Hva som skaper vår samvittighet har vært gjenstand for debatt i flere tusen år. I kristendommen er samvittigheten en medfødt egenskap vi har fått fra Gud. Katolsk tenkning sier at samvittighet er når dømmekraft og fornuft smelter sammen for å gjøre godt fremfor ondt. Lignende forklarer finner vi i Hinduismen, Buddhismen og Islam. 

De som ikke har tatt en religiøst utgangspunkt for å forklare hva som skaper vår samvittighet har frem til nyere tid ment at samvittigheten er en medfødt egenskap uten tilknytning til Gud.

I dag er de fleste forskere og teoretikere enige om at samvittigheten er et produkt av sosial læring og oppdragelse. Det vil si at samvittigheten vår skapes av oppdragelsen vi får fra vår far, mor, familie, venner og skolen, i kombinasjon med sosialiseringsprosessen som gradvis former oss som individer som er tilpasset for å passe inn i kulturen og referansegruppene vi lever i.

I denne sammenheng må vi heller ikke glemme modningsprosessen vi alle går igjennom fra vi blir født. Vi kan si at en av konsekvensene av å bli eldre er at vi gradvis lærer å ta mer og mer ansvar for våre handlinger. Dette ved at “livets skole” gradvis gir oss mer og mer innsikt og bevisthet omkring hvilke valgmuligheter vi står ovenfor på vår vei fremover. Denne innsikten gir oss et valg om å lære eller unnlate å lære noe av denne innsikten. Velger vi å lære av denne økte innsikten blir resultatet at samvittigheten vår øker og gjør seg synlig satdig oftere. Velger vi å unngå å lære av innsikten “livets skole” gir vil samvittigheten ikke gjøre seg synlig.

Samvittigheten angir hvilke handlinger som er subjektivt riktige

Atferd (handlinger) som er i samsvar med vår samvittighet anses å være subjekt riktige i etikken, selv om de ikke er objektivt riktige eller i samsvar med allment vedtatte moralske eller religiøse normer og bud, jf. det kategoriske imperativ til Kant, hvor samvittigheten anses som fornuftvesenets bevissthet om den moralske lov.

Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Moralske normerPhronesis (klokskap) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag (kjerneverdier)
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
  • Moralske normer
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (metaetikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk (område etikk)
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Det sivile samfunn (Sivilsamfunn)
  • Forretningsetikk og samfunnsansvar
  • Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?Artefakter >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Artefakter
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment)