Observasjoner (Observasjonsmetoden)
Observasjon innebærer at:
vi ser på hva mennesker gjør i ulike situasjoner på en særlig oppmerksom måte.
Det ligger i ordet hva observasjonsmetoden går ut på: Vi observerer atferden til dem vi ønsker å studere. For eksempel kan vi observere kundene for å finne ut hva de kjøper, hvor, når og hvor ofte de kjøper, hvor mye penger de bruker på et kjøp o.s.v.
Bruksområder
Observasjonsmetoden er godt egnet når undersøkeren er interessert i:
- Å registrere hva mennesker faktisk gjør, og ikke hva de sier de gjør
- Å registrere atferd i en kontekst
Observasjonsmetoden blir som regel brukt når man ønsker å kartlegge atferd. Årsaken til dette ligger i at mange forskere mener at vi får mer pålitelige atferdsdata gjennom observasjoner, enn ved å foreta intervjuer. Dette fordi observasjoner ikke stiller krav til undersøkelsesenhetenes hukommelse eller samarbeidsvilje.
Metoden er fleksibel og er egnet til å skaffe en helhetsforståelse av fenomenet, men er i sin alminnelighet lite brukt da det er tidkrevende å gjennomføre mange observasjoner og vanskelig å dokumentere resultatene vi får (ved unntak av rene tellinger o.l.). At metoden krever at forskeren har grundig innsikt i både problemstillingen og bruk av observasjoner som forskningsmetode gjør dessuten at det er få som mestrer teknikken fullt ut.
Pilotundersøkelse eller hovedstudie
Observasjoner kan benyttes som en pilotundersøkelse, dvs. som en forundersøkelse, hvor vi observerer atferden til dem som skal studeres for å få informasjonen vi trenger for å utføre hovedundersøkelsen, eller den kan benyttes som den eneste metoden for våre studier.
Direkte og indirekte observasjon
Når vi snakker om observasjoner må vi skille mellom:
- Direkte observasjon – vi observerer deltakerne direkte ved åpen eller skjult, deltakende eller ikke-deltakende observasjon.
- Indirekte observasjon – vi observerer ikke deltakerne direkte, men indirekte. Vi kan f.eks. gå igjennom en husstands søppel for å finne ut hva de har forbrukt de siste 48 timene.
Åpen og skjult observasjon
Videre må vi skille mellom åpen og skjult observasjon. Forskjellen ligger i om deltakerne i studiet vet at de blir observert eller ikke.
- Åpen observasjon – deltakeren vet at de observeres
- Skjult observasjon – deltakeren vet ikke at de blir observert
Skult observasjon gir de mest pålitelige dataene ved at deltakerne ikke vet at de blir observert. Vet de at de bli observert kan vi oppleve at de endrer atferden sin til det de tror er den mest sosialt aksepterte atferden.
Skjulte observasjoner gir forskeren imidlertid et etisk dilemma ved at deltakerne ikke vet at de blir observert og at deres atferd blir registrert og dratt nytte av. God praksis tilsier at de som blir observert alltid skal vite om at de blir observert og de skal ha gitt et informert samtykke. Skjult observasjon anbefales derfor ikke i de fleste tilfeller.
