Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 14 av 29 artikler om Beslutningsprosess

Lese tid (240 ord/min): 5 minutter
Fremtidens yrker
Photo by Magnet.me

Selv om det ikke finnes en beslutningsprosess vil vil passe i alle situasjoner, bør beslutningsprosessen allikevel følge disse 11 beslutningstrinnene som tilsammen utgjør beslutningsprosessen.

11 trinns beslutningsprosess

Selve beslutningsprosessen kan deles opp i 11 trinn:

  1. Forberedelse.
  2. Kartlegg beslutningssituasjonen, også kalt behovsanalyse (hva er dagens problem og behov?)
  3. Definer beslutningsproblemet, også kalt målformulering (hva ønsker vi å oppnå?)
  4. Informasjonsøking (hvilken beslutninginformasjon trenger du for å treffe en beslutning?)
  5. Finn beslutningalternativer, også kalt løsningsalternativer (Finn alternative valg)
  6. Konsekvensanalyse (Fastsett konsekvensene av forskjellige valg).
  7. Velg beslutningskriterier (kriterier for beslutningen).
  8. Evaluer beslutningsalternativene: Vurder de forskjellige konsekvensene opp mot kriteriene og mot hverandre.
  9. Valg av den beste løsningen på problemet
  10. Gjennomføring av beslutningen (valget)
  11. Etterprøving og evaluering av beslutningen

En del av grunnlaget for de øvrige trinnene vil være lagt i forberedelsene.

Vi skal nå se nærmere på hvert av trinnene.

1. Forberedelse

Dette trinnet består av målrettet og motivert leting etter relevant informasjon. Letingen fortsetter til vi synes vi har et tilstrekkelig godt grunnlag for beslutningen.

Letingen følger til å begynne med enkle forutbestemte regler.

Hvis ikke dette fører fram, prøver vi å lete ved hjelp av andre midler og metoder, og på andre steder enn der vi først har lett. Hvis vi ikke finner de opplysningene vi er ute etter i et leksikon, går vi for eksempel på biblioteket eller internett for å lete etter informasjon.

Letingen er preget av skjevhet. En ingeniør vil ofte legge vekt på og se etter andre ting enn en teolog. Disse skjevhetene i oppmerksomhet og i vurderinger i forberedelsene vil forplante seg til beslutningen og gjennomføringen.

For å unngå alvorlige skjevheter av denne typen, må vi bruke arbeidsformer som tar hensyn til slike problemer. Dette kan for eksempel være å sørge for at forskjellige oppfatninger, vurderinger og meninger kommer fram.

Målet for eller hensikten med beslutningen er en viktig del av grunnlaget for beslutningen, og bør klargjøres tidlig i forberedelsesfasen.

2. Beslutningsituasjon

For at vi skal kunne treffe en beslutning må vi ha et behov eller et problem som er så stort at vi er villig til å bruke tid og ressurser på å løse det. Prosessen må derfor starte med å kartlegge beslutningsituasjonen. Det vil si finne ut hva som er problemet og hvilke behov vi har og som beslutningen skal løse.

For at dette skal kunne gjøres må det finnes beslutningalternativer, da det ellers er umulig å treffe noen beslutninger. Beslutningalternativene må derfor identifiseres samtidig som beslutningsituasjonen kartlegges.

3. Definer beslutningsproblemet

Målformulering går ut på å finne ut hva man ønsker å oppnå med beslutningen på kort og lang sikt. Disse forventningene bør skrives opp, slik at vi kan vurdere konsekvensene av beslutningalternativene opp mot målformuleringen i beslutningsproblemet.

4. Informasjonsøking/beslutningsinformasjon

Hvilken informasjon om beslutningsproblemet og beslutningalternativene har du og hvilken informasjon mangler du? Hvordan kan du skaffe den? Siden ingen beslutning blir bedre enn informasjonen den bygger på, er det essensielt viktig at du har skaffet deg all relevant beslutninginformasjon før du begynne evalueringen og treffer en beslutning.

5. Finn beslutningalternativene

Vi må finne de mulighetene vi har å velge mellom.

Hvis en venneflokk skal finne på noe å gjøre en kveld, kan de gå på kino, spille ludo, sitte og prate eller gå en tur.

Allerede her har vi innført begrensninger i beslutningsprosessen. Vi har sjelden oversikt over alle muligheter, og det er begrenset hva vi greier å finne på.

En kreativ prosess kan brukes til å finne valgmulighetene.

6. Konsekvensanalyse

Dette betyr at vi forsøker å forestille oss hva som skjer for hvert av de foreslåtte valgene.

Forberedelsene skal gi tilstrekkelig grunnlag for denne vurderingen.

Hvis ikke, må vi få mer eller bedre informasjon.

Konsekvensen av å gå på kino, kan være at vi får en hyggelig opplevelse, og at vi ikke rekker siste bussen hjem.

7. Beslutningskriterier

Når vi foretar et valg, ligger det alltid kriterier til grunn for valget.

Det at vi skal ha det hyggelig, kan være et kriterium både for å velge kinotur og ludo.

Kriteriene er det som gjør at vi velger eller forkaster en mulig løsning.

Noen av de viktigste kriteriene for beslutningene får vi fra målet for og hensikten med beslutningen.

Alle beslutninger er tatt på grunnlag av verdier.

Hvilke kriterier som ligger til grunn for beslutningen, vil variere fra beslutning til beslutning. I mange tilfeller vil kriterier berøre:

  • Kostnader
  • Arbeidsinnsats
  • I hvilken grad målet nås
  • Reaksjonene til mennesker som blir berørt av gjennomføringen

8. Evaluer beslutningsalternativene

Vi kan ta for oss de mulige valgene ett for ett, og vurdere konsekvensene opp mot de kriteriene vi har funnet.

Etter dette kan vi vurdere konsekvensene opp mot hverandre.

En slik prosess er sjelden en ren utregning av hva som er den beste løsning.

Den er mer en bevisstgjøring som sørger for at vi tar beslutningen på bedre grunnlag enn vi ellers ville gjøre. Vi må i de fleste beslutningsprosesser også bruke sunn fornuft. Det kan være viktig å ta hensyn både til logikk, intuisjon og følelser.

9. Valg av løsning

Når vi tar en beslutning, er den alltid tatt på grunnlag av et mangelfullt bilde av virkeligheten.

Hvis vi har gjort et godt grunnlagsarbeid, vil det forenklede bildet vi har av situasjonen, inneholde de viktigste faktorene vi trenger for å ta en beslutning. Vi trenger ikke kjenne hver stein i veien og hvert gresstrå langs den for å velge hvor vi skal gå tur.

For å kunne velge den beste løsningen, må vi ofte ha et svært godt bilde av situasjonen, noe som kan kreve mye arbeid. Vi trenger vanligvis ikke finne den beste løsningen. Det holder at løsningen er bedre enn et visst minimumskrav. I så fall bør vi ha klargjort hvor høy denne minimumsterskelen er.

I grupper vil de enkelte deltakerne ofte ha forskjellige mål, valgkriterier og forskjellig vurderingsgrunnlag. Én tenker på markedsføring, én på kvalitet og en annen har kanskje ansvaret for produksjon. Mange beslutninger blir derfor forhandlingsbeslutninger, der løsningen er et kompromiss.

Den beste beslutningen er den som gir best resultat når den er gjennomført.

Derfor er det viktig å ta tilstrekkelig godt hensyn til gjennomføringen når vi tar en beslutning.

10. Gjennomføring

Beslutningen må settes ut i livet og gjennomføres, noe som krever innsats på flere områder. Deriblant opplæring, trening, bruk og vedlikehold.

11. Etterprøving/evaluering

Beslutningen vil skape et resultat. Når beslutningen er satt ut i livet må vi derfor avslutte beslutningsprosessen med å evaluere den slik at vi kan se i hvilken grad problemet ble løst og behovene dekket på en tilfredsstillende måte og lære av feilene og suksessene vi gjør underveis.

Kilder:

  • http://www.kreativtnorge.no/KreativeMetoder/Beslutningsprosess.htm
Du leser nå artikkelserien: Beslutningsprosess

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << 10 årsaker til at vi tar dårlige beslutningerBeslutningsituasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Beslutning
  • Beslutningmodeller
  • Den rasjonelle beslutningsmodellen (economic man)
  • Deskriptiv beslutningmodell (administrative man )
  • Organisatoriske beslutningsmodeller
  • Beslutningsfaser (den problemløsende metoden)
  • Heuristikk og Biaser
  • Beslutningstre
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Beslutningstiler
  • Beslutninger under usikkerhet (feilkilder)
  • Beslutningsfeller
  • 10 årsaker til at vi tar dårlige beslutninger
  • Anbefalt beslutningsprosess
  • Beslutningsituasjon
  • Beslutningsproblem
  • Krav til en god problemstilling
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Evaluering av alternativer
  • Ekspertvurderinger
  • Konsekvensanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Alternativkostnad – en metode for å beregne lønnsomhet
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Beslutningsregler
  • Ikke utsett beslutninger du kan ta idag
  • Implementeringstrategi og implementeringsprogram
  • Resultat
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.