Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 9 av 10 artikler om Personlighet

big-five-personality

Hva er femfaktormodellen?

De Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er en personlighetteori som i dag er nærmest enerådende innen personlighetforskning.

Femfaktormodellen er en trekkteori innen personlighetspsykologien som er basert på en kombinasjon av:

  • Den leksikalske hypotese
  • Den statistiske hypotese

Femfaktormodellens hypotese går ut på at dersom det eksisterer noe vi kan betegne som personlighet, vil beskrivelser av personlighet finnes i språket som har utviklet seg parallelt med menneskets utvikling fra tusener av år tilbake i tid.

Den leksikalske hypotesen sier at “alle viktige individuelle forskjeller har blitt innbakt i det naturlige språket“. Det vil si at måten vi snakker om oss selv og andre på forteller oss hvilke trekk som går igjen som viktige i språket vårt. Trekk som igjen angir hvilke personlighetstrekk som er viktige for vår personlighet.

Den statistiske hypotese innebærer at vi lar mange mennesker gi seg selv en skåre på hvorvidt et ord beskriver dem selv, for deretter å kunne se hvilke ord som tenderer til å opptre sammen.

Femfaktormodellen antar at alle mennesker grunnleggende deler noen bestemte felles egenskaper (trekk) som vi kan ha i større eller mindre grad. Et trekk innenfor teorien forstås som en egenskap ved individet som får det til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner som er relativt stabilt over lengre tid.

Femfaktormodellens historie

Allport og Odbert gjennomgikk i 1930-årene ordbøker og fant cirka 150.000 oppføringer av ulike adjektiver for menneskelige trekk, som de reduserte til 17.953 unike beskrivende ord i det engelske språket. Disse adjektivene ble igjen inndelt i Stabile trekk kategorier som sikker og intelligent, Forbigående tilstander, aktiviteter og humør som handlingsrettet og glad, Sosiale evalueringer som sjarmerende og irriterende og Metaforiske, fysiske og tvilsomme beskrivelser som produktiv og å lene seg på andre.

Catell videreutviklet Stabile trekk-delen av taksonomien til Allport og Odbert ved å redusere alle adjektivene til 171 grupper av ord han mente hørte naturlig sammen. Deretter fortsatte han å ekskludere og inkludere ord som hørte sammen slik at han endte opp med 35 grupper.

Fiske fulgte opp med å kjøre en faktoranalyse på 22 av Catells grupper hvor han fant en femfaktorstruktur for vår personlighet. Disse fem faktorene utgjør idag femfaktormodellen.

Femfaktormodellens gyldighet

Mange har etterprøvd Fiske sin faktoranalyse av Catells grupper og funnet støtte for denne teorien. Det vil si at de ikke har klart å bevise at den er feil, uten at dette er et bevis på at den er rett heller.

Strukturen til femfaktormodellen (De Fem Store) er funnet gyldig på tvers av kulturer, for ulike grupper og over tid. Det betyr ikke at kun fem faktorer får frem alle nyansene i beskrivelsen av folk. De fleste personlighetsmodeller nyanserer de fem hovedfaktorene med underliggende fasetter (undergrupper). Men de fem store ser ut til å få frem den variasjonen mellom folk som det er stor enighet om og tilbyr således en felles referanseramme for all praksis og forskning relatert til personlighet.

Ulike grader av 5 personlighetstrekk

Femfaktormodellen hevder at menneskers personlighet kan beskrives med ulike grader av (høy-middels-lav) fem personlighetstrekk. Disse er vist i modellen under.

femkomponent-modellen

Foruten å beskrive personligheten vår ved å angi i hvilken grad 5 ulike hoveddimensjoner (domener) kjennetegner oss, beskriver femfaktormodellen vår personlighet gjennom å dele disse 5 hovedkategoriene (domenene) inn i 30 underliggende personlighetstrekk (fasetter/underkategorier) som gir en mer detaljert beskrivelse av vår personlighet.

De fem domene (hovedkategoriene) i femfaktormodellen er:

  1. Ekstroversjon
  2. Åpenhet
  3. Omgjengelig/medmenneskelig
  4. Planmessighet/samvittighetsfull
  5. Følelsesmessig stabilitet/lav nevrotisisme

Trekk 1: Ekstroversjon: 

Tendens til å være “sosialt anlagt” og å oppsøke/skape muligheter for følelsesmessig stimulerende aktiviteter. Er forbundet med endringsorientert og relasjonsorientert ledelse. Introversjon (i andre enden) beskriver at man har mindre behov for dette. 

Dette domene opererer normalt med følgende fasetter (underkategorier): 

  • Varme (warmth) : Varme personer er vennlige og hyggelige, de er flinke til å være ”nær” andre. De liker mennesker og knytter gjerne personlige bånd. De som skårer lavt er ikke fiendtlige, men de er mer forbeholdne og reserverte i møte med andre mennesker.
  • Sosiabilitet (gregariousness) : Høy Sosiabilitet betyr sterkt behov for og ønske om samvær med mennesker, gjerne mange mennesker, dess flere dess bedre og morsommere er det. De som skårer lavt søker ikke sterk sosial stimulering, de trives best uten mye sosial ståhei.
  • Selvmarkering (assertiveness) : Dette handler om så stå frem, å kunne dominere og være sosialt modig. De som skårer høyt snakker gjerne og overbevisende; de blir ofte gruppeledere. De som skårer lavt foretrekker å være mer anonyme, holde seg i bakgrunnen og overlate snakkingen til andre.
  • Aktivitet (activity) : Høy Aktivitet betyr mye energiutfoldelse, høyt tempo og travelhet. De som skårer høyt kan være rastløse, de skyr passivitet. De som skårer lavt er ikke nødvendigvis late, men de holder et mer avslappet tempo til daglig og på langs i livet.
  • Spenningssøking (excitemeny seeking) : De som skårer høyt liker spenning og sterke opplevelser. De liker sterk og varierende stimulering; de kan ha lett for å kjede seg når det skjer for lite. De som skårer lavt har lite behov for spenning og kan trives der hvor de spenningssøkende kjeder seg.
  • Positive følelser (positive emotions) : Denne fasetten dreier seg om tilbøyelighet til å sprudlende av lykke og glede. De som skårer høyt ler gjerne og ofte; de er oppstemte og entusiastiske. De som skårer lavt er ikke nødvendigvis ulykkelige; de er flatere og mindre sprudlende i sitt følelsesliv.

Trekk 2: Åpenhet for erfaring/opplevelser

Tilbøyelighet til fantasi, å søke nye opplevelser, å ha et liberalt syn på livet. Er forbundet med endringsorientert ledelse.  I “den andre enden” finner vi tendens til å foretrekke regler, systemer, at man er mer praktisk orientert og konservativt anlagt.

Dette domene opererer normalt med følgende fasetter (underkategorier): 

  • Fantasi (fantasy) : Individer som er åpne for fantasier har et aktivt og livlig forestillings- og fantasiliv. De dagdrømmer, ikke for å flykte unna realiteter, men for å skape seg en interessant indre verden. De utbroderer og utvikler sine fantasier og skaper med det et rikere og mer kreativt liv. De som skårer lavt er mer prosaiske og foretrekker å konsentrere seg om det praktiske og nærliggende.
  • Estetikk (aesthetics) : De som skårer høyt verdsetter kunst og skjønnhet. De blir grepet av poesi, musikk og annen kunst. De behøver ikke ha kunstnerisk talent eller ”god smak”, men deres kunstneriske interesse fører gjerne til at de får bredere kunnskaper om kunst enn folk flest. De som skårer lavt er relativt likegyldige i forhold til kunst og skjønnhet.
  • Følelser (feelings) : Åpenhet for følelser betyr at man er klar over sine følelser og verdsetter dem som en viktig del av livet. De som skårer høyt opplever dype og differensierte emosjonelle tilstander opplever både gode og vonde følelser sterkere enn andre; de er følelsesmennesker”. De som skårer lavt har er mer ”avkortet” i sine følelser og opplever ikke følelser som noe viktig.
  • Handlinger (actions) : Denne form for åpenhet dreier seg om å gjøre noe nytt, dra til nye steder, prøve ny mat, nye hobbier osv. De som skårer høyt foretrekker nyhet og variasjon fremfor det tilvante og rutinepregete. De som skårer lavt har vansker med forandring og foretrekker å holde seg til det tilvante og velprøvde.
  • Ideer (ideas) : Denne fasetten handler om intellektuell nysgjerrighet og interesse for å tenke igjennom og forfølge nye og ukonvensjonelle ideer. De som skårer høyt er gjerne interessert i filosofi og teori og liker å løse ”tankenøtter”. De som skårer lavt er lite opptatt av nye ideer; når de er intelligente bruker de sin intelligens på sterkt avgrensete områder.
  • Verdier (values) : Denne fasetten står for en tilbøyelighet til å være åpen for og å analysere sosiale, politiske og religiøse verdier. De som skårer lavt er tilbøyelige til å akseptere autoriteter og tradisjoner og er generelt konservative, uansett hvilket politisk parti de sokner til. Åpenhet er det motsatte av dogmatisme.

Trekk 3: Omgjengelig/medmenneskelig

Tilbøyelighet til å ville glede og hjelpe andre, man er menneskekjærlig anlagt og empatisk av natur. Er forbundet med relasjonsorientert ledelse. I motsatt ende finner man mer egennyttige, “tøffere”, konkurranseorienterte mennesker som er opptatt av å få ting på sin måte. 

Dette domene opererer normalt med følgende fasetter (underkategorier): 

  • Tillit (trust) : De som skårer høyt på Tillit er tilbøyelige til å anta at andre mennesker er ærlige og har gode hensikter. Lav skåre betyr at man er kynisk og skeptisk og er tilbøyelig til å anta at andre kan være uærlige og ha mindre gode hensikter.
  • Rettfremhet (straightforwardness) : De som skårer høyt er ”rett på sak”, ufordekte og ekte. De som skårer lavt er mer tilbøyelige til å manipulere, smigre og forstille seg. De ser på dette som nødvendige sosiale ferdigheter og opplever de rettfremme som enkle og naive. Denne skalaen må ikke betraktes som en løgnskala, den sier ikke noe om hvorvidt en person er en upålitelig løgner, den dreier seg om å si eller ikke si den fulle og hele sannhet i enhver sammenheng. De som skårer lavt er tilbøyelige til å ”snu kappa etter vinden” og anser det for å være nødvendig i det sosiale samspillet mellom mennesker.
  • Altruisme (altruism) : De som skårer høyt er aktivt opptatt av andres velferd; de er sjenerøse, omtenksomme og villige til å hjelpe når det trengs. De som skårer lavt er mer selvsentrerte og motvillige mot å bli involvert i andres problemer.
  • Føyelighet (compliance) : Denne fasetten handler om reaksjoner i konfliktsituasjoner. De høytskårende er tilbøyelige til gi etter for andre, reagere lite aggressivt, tilgi og glemme. De er myke og milde. De lavtskårende er aggressive, tilbøyelige til å konkurrere i stedet for å samarbeide og nøler ikke med å uttrykke sinne når det er nødvendig.
  • Beskjedenhet (modesty) : De som skårer høyt er underdanige, beskjedne og selvutslettende, uten at de derved mangler selvtillit eller selvrespekt, men de skryter ikke av seg selv. De lavtskårende er skrytende, dominerende, tror gjerne de er bedre enn andre og blir ofte opplevd som arrogante og innbilske. Mangel på beskjedenhet er sentralt i det kliniske begrepet narcissisme.
  • Følsomhet (tender-mindedness) : Denne fasetten handler om sympati og medfølelse. De som skårer høyt blir lett rørt av andres lidelse og de er gjerne opptatt av sosialpolitikk. Lavtskårende er hardere og blir ikke så lett påvirket til å føle med og hjelpe. De betrakter seg gjerne som realister som handler og tar beslutninger basert på kjølig logikk uten innblanding av følelser.

Trekk 4: Planmessighet/samvittighetsfull: 

Beskriver tendens til å være målorientert, pliktoppfyllende, grundig og gjennomtenkt. Er forbundet med styrende og oppgaveorientert ledelse. I andre enden av dette trekket finner vi folk som er mer tilbakelente og mindre “ordnede”. 

Dette domene opererer normalt med følgende fasetter (underkategorier): 

  • Kompetanse (compentence) : Fasetten handler om hvorvidt man opplever seg selv som kapabel, fornuftig og effektiv. De som skårer høyt anser seg selv som godt i stand til å hanskes med livet. De som skårer lavt har mindre tro på egne forutsetninger og opplever at de er lite forberedt og uskikket til å møte vanskeligheter.. Kompetanse er nærmest synonymt med selvfølelse, selvrespekt og indre kontroll, dvs. at man selv har kontroll og ikke blir kontrollert utenfra.
  • Orden (order) : De som skårer høyt er ryddige og velorganiserte. De holder orden og plasserer ting der de hører hjemme. De lavtskårende er uryddige og har mindre styring på det de holder på med. I ekstrem form kan Orden bli til det kliniske trekket Tvangsmessig personlighetsforstyrrelse, dvs. at ordensbehovet utvikler seg til tvangsritualer som hemmer normal fungering.
  • Plikttroskap (dutifulness) : Høy skåre betyr at man holder seg strengt til etiske prinsipper, og fullfører alle forpliktelser og lovnader; man er samvittighhetsfull og til å stole på. De som skårer lavt tar det ikke så nøye med moral og lovnader og er mindre til å stole på.
  • Prestasjonstreben (achievement-striving) : De som skårer høyt har høye aspirasjoner og arbeider hardt for å nå sine høye mål. De er målrettete og har gjerne en følelse av ”retning i livet”. I ekstreme tilfelle kan de bli arbeidsnarkomane, ute av stand til å slappe av. De lavtskårende er mer likeglade, har små ambisjoner og kan bli oppfattet som late og giddeløse; de drives ikke av behov for suksess. De mangler ambisjoner og kan virke umotiverte, men de kan være komplett tilfredse med det.
  • Selvdisiplin (self-dicipline) : Fasetten dreier seg om evne til å begynne på oppgaver og holde på til de er løst, på tvers av forstyrrelser og kjedsomhet. De som skårer høyt er i stand til å motivere seg selv for å få jobben gjort. De som skårer lavt har vansker med å komme i gang og de blir lett avsporet og gir ofte opp lenge før oppgaven er utført. Dette må ikke forveksles med Impulsivitet, som betyr at man ikke klarer å motstå fristelsen til å gjøre noe man ikke ønsker å gjøre. Manglende Selvdisiplin betyr at man ikke klarer å motivere seg til å gjøre noe man ønsker å gjøre. Det første er mangel på emosjonell stabilitet, det siste mangel på motivasjon.
  • Betenksomhet (deliberation) : Handler om tilbøyelighet til å tenke før man handler. De som skårer høyt er forsiktige og tenker grundig; de ønsker ikke å ta unødvendige sjanser. De som skårer lavt er raske til å handle uten tanke på konsekvensene; på sitt beste er de spontane og i stand til å ta raske avgjørelser når det er nødvendig.

Trekk 5: Følelsesmessig stabilitet/lav nevrotisisme

Beskriver tendens til å tåle stress og usikkerhet uten sterk bekymring og engstelse. Er forbundet med å tåle presset i lederrollen. I motsatt ende finner vi de som har sterkere tendens til å oppleve slike negative følelser også uten at det nødvendigvis har skjedd noe konkret som utløser slike følelser. 

Dette domene opererer normalt med følgende fasetter (underkategorier): 

  • Angst (anxiety) : Beskriver personer som er nervøse, anspente og fryktsomme. Skalaen måler ikke spesifikke fobier eller redsel for bestemte ting, men de som skårer høyt har oftere fobier så vel som generell angst enn de som skårer lavt. Lav skåre betyr å være rolig og avslappet og lite opptatt av hva som kan gå galt.
  • Fiendtlighet (angry hostility) : Denne fasetten dreier seg om en tilbøyelighet til å ”tenne”, bli irritert, sint, bitter og frustrert. Hvor sterkt dette uttrykkes, kan være avhengig av personens Medmenneskelighet. De som skårer lavt på fasetten er uforstyrrelig og sjelden sinte.
  • Depresjon (depression) :  Skalaen måler individuelle forskjeller i tilbøyelighet til depresjon hos normale mennesker. Høy skåre er knyttet til å føle skyld, håpløshet og ensomhet, å være nedtrykt, motløs og tappet for energi. De som skårer lavt opplever sjelden slike følelser, men de er ikke nødvendigvis lystige og glade.
  • Selvbevissthet (self-consciousness) : Kjernen i denne fasetten er skyhet, sjenerthet, skam og negativ selvfokusering i sosiale situasjoner. Selvbevisste personer er lite komfortable med samvær med andre, de er svært sensitive overfor kritikk og negativ oppmerksomhet, de føler seg lett mindreverdige og har angst for sosiale situasjoner, de føler seg lett utilpass. De som skårer lavt har ikke nødvendigvis gode sosiale ferdigheter; de bryr seg bare mindre om hvordan de ter seg og er lite opptatt av hva andre måtte synes.
  • Impulsivitet (impulsiveness) : Denne fasetten handler om svak evne til å kontrollere egne impulser som man ønsker å kontrollere, om å styre sine lyster. Det kan dreie seg om mat, røyking, alkohol, sex m.m. Personer som stadig vekk gjør ting de angrer på, ting de synes var dumt, skårer høyt på Impulsivitet. De som skårer lavt er i stand til å motstå fristelser”.  Fasetten må ikke forveksles med spontanitet, risikovillighet og høyt tempo.
  • Sårbarhet (vulnerability) : Fasetten handler om sårbarhet overfor stress i vid forstand av dette begrepet. De som skårer høyt føler seg lett hjelpeløse, avhengige og får lett panikk når det står overfor krevende situasjoner. De som skårer lavt har ikke nervene så langt ute i huden og er mer robuste i stress og møte med vanskelige situasjoner.

For å få en personlighetsprofil som skal oppsummere ens personlighet, tar man gjennomsnittet av alle skårene på fasettene for å få skåren på domenene.

Hvert trekk påvirker vår tenkning, våre følelser og ofte også vår atferd. For eksempel er ekstroverte tilbøyelige til å være sosiale, prate mye og til å foretrekke aktivitet som virker stimulerende. Imidlertid er det ikke slik at ekstroversjon “tvinger” folk til å oppføre seg på en bestemt måte. Selv de mest utadvendte holder munn i begravelser og under eksamen.

Lett å observere

Personlighet defineres som kombinasjoner av de fem trekkene. Det er ikke noe mystisk, men en naturlig del av oss. Personlighet er lett å observere i dagliglivet og internasjonal forskning tyder for eksempel på at personlighet som kommer til uttrykk i folks medieprofiler enkelt kan identifiseres av folk med grunnleggende kunnskaper om femfaktor modellen.

Annen forskning tyder på at de fem trekkene er delvis genetisk betinget (40-50%), og at de er relativt stabile i voksen alder. Man finner i hovedsak de samme trekkene i alle kulturer. Det finnes ingen kjent metode for å endre personlighet på en rask og enkel måte. Derimot antas det at man kan tilpasse sin væremåte i noen grad ut fra kunnskap om egen personlighet (forstått som tilbøyeligheter) og forståelse av situasjoners krav og muligheter.

NEO-PI-R

McCrae & Costa har utviklet en målemetode, NEO-PI-R (The neuroticism-extraversion-openness personality inventory reversed), for å kunne undersøke personligheten til et individ basert på Femfaktormodellen. NEO-PI-R består av en rekke utsagn man skal si hvor godt passer på en selv for å kunne måle ens personlighet på de fem oppsummerende domenene som representerer dimensjoner det er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. Til sammen skal NEO-PI-R gi et bilde av hvordan personligheten til et individ ser ut på de ulike domenene.

Hvert enkelt domene i Femfaktormodellen har seks underliggende fasetter som det med NEO-PI-R er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. For å få en personlighetsprofil som skal oppsummere ens personlighet, tar man gjennomsnittet av alle skårene på fasettene for å få skåren på domenene.

Kritikk mot Femfaktormodellen

En kritikk mot Femfaktormodellen er at den mangler et teoretisk fundament. Den er med andre ord ateoretisk. Vi vet at modellen beskrive folks ulike personlighetstrekk noenlunde konsistent over tid og grenser, men vi vet ikke hvorfor.

Selv om Femfaktormodellen er den taxonomien som har mottatt mer konsensus gjennom solid empirisk støtte enn noe andre personlighetsmodeller, har den også generert andre former for kritikk. Det er fortsatt uenighet om hvor mange trekk og hvilke trekk som bør være inkludert i en slik taxonomi.

Til tross for at 4 av 5 faktorer i modellen har vist seg svært replikerbare over språk og kultur, er det fortsatt usikkerhet rundt innholdet, navngivingen og replikerbarheten til den siste faktoren; openness (åpenhet).  Åpenhet for erfaring. Åpenhet for erfaring har blant annet blitt kalt forstand, kultur, intelligens, forestillingevne, følsomhet, åpenhet og åpenhjertig innstilling. Det ser ut til at man ender opp så forskjellig på grunn av at man bruker ulike utvalg av ord og enten benytter den leksikalske eller den statistiske tilnærming for å utforske hvilken faktor man ender opp med.

Fem-faktor-modellen er også kritisert for å utelukke viktige aspekt ved personligheten, og har mottatt metodisk kritikk for å ikke ivareta de individuelle dimensjonene. Flere forskere har funnet flere enn fem faktorer. Men tilhengere av denne modellen mener evidensene ikke er overbevisende nok for å inkludere en sjette faktor.

Generelt har også kritikken vært rettet mot at modellen tar lite hensyn til situasjonbestemte forhold. Trekkteoretikere (og følgelig målinger av fem-faktor modellen) tar ikke i betraktning at personlighet synes å variere fra situasjon til situasjon. I tillegg er trekkteoretikere generelt kritisert for å beskrive personligheten istedenfor å forstå den.

Tilhengere av Fem-faktor modellen mener nytteverdien til modellen gjør opp for kritikken rettet mot den. Den er billig og enkel å administrere. I tillegg er den nyttig og nøyaktig til å finne forskjeller på de fem faktorene. Kritikk som Block svarer på dette at modellen nok kan være nyttig til allment bruk, men den feiler i å forklare de årsakssammenhenger som forskere virkelig er interessert i.

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Femfaktormodellen
  • https://hjernebark.atlassian.net/wiki/spaces/PSYK/pages/6193189/Artikkel+-+FFM+Femfaktormodellen
  • Costa, P. T., Jr., & McCrae R. R. (1992). NEO PI-R Professional manual. Odessa, FL: Psychological Assessment Resources.
  • Engvik, H. (1993). «Big Five» på norsk. Tidsskrift for Norsk Psykologforening
  • Martinsen, Ø., Nordvik, H., & Østbø. L. E. (2003). Norsk utgave av Revised NEO Personality Inventory (NEO PI-R).Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Martinsen, Ø. L., Nordvik, H., & Østbø. L. E. (2005). Norske versjoner av NEO PI-R og NEO FFI. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
  • McCrae, R. R., & Costa Jr., P. T. (1995). Trait explanation in personality psychology. European Journal of Personality.
  • McCrae, R. R., & Costa Jr., P. T. (1997). Personality trait structure as a human universal. American Psychologist.
  • McCrae, R. R., & John, O. P. (1992). An introduction to the five-factor model and its applications. Journal of Personality.
  • Ostendorf, F., & Angleitner, A. (1994). A comparison of different instruments proposed to measure the big five. European Review of Applied Psychology
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Personlighet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferdPersonlighet og ledelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
  • Personlighet basert på sosial læring teori
  • Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet
  • Personlighet og ledelse