For å fungere effektivt må alle organismer kunne samle opplysninger både fra det omgivende miljø og fra organismens eget indre miljø.
Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen, som gjennom en persepsjonprosess koder, organiserer, tolker og vurderer sanseinntrykket opp mot tidligere erfaringer og kunnskap for at sanseinntrykket skal gi oss en mening.
Reseptor
En reseptor er en “sansecelle” vi bruker til å registrere en irritasjon (stimuli) fra omgivelsene våre. Sansescellene, kalt reseptorene, er plassert både inni og utenpå kroppen for å fange opp disse irritasjonene for å gi oss informasjon om hva som skjer rundt oss.
Siden det finnes mange ulike former for irritasjoner (stimuli) trenger vi ulike former for reseptorer som er istand til å fange opp disse irritasjonene. Disse reseptorene (ulike sansecellene) kan deles inn i følgende grupper etter hva slags stimuli (irritamenter) de er mest følsomme for.
Hver gruppe reagerer best på bestemte stimuli:
- fotoreseptorer reagerer best på lysstimuli
- mekanoreseptorer reagerer best på mekaniske påvirkninger
- kjemoreseptorer reagerer best på bestemte kjemiske substanser
- termoreseptorer reagerer best på temperaturforandringer.’
Den typen av stimuli som mest effektivt aktiverer en gitt reseptor, kalles den adekvate stimulus (det adekvate irritament).
Selv en adekvat stimulus må imidlertid ha en viss minimal styrke eller intensitet for å aktivere reseptoren; en slik stimulus kalles terskelstimulus, og den gir et slags mål for reseptorens følsomhet. Sanseceller kan imidlertid også reagere på andre (inadekvate) stimuli, men deres intensitet må være mye kraftigere for å aktivere reseptorene.
Sansene
Signalene fra reseptorene formidles videre til sentralnervesystemet som sender signalene til hjernen for behandles. Prosessen hvor sanseorganene konverterer energi fra miljøet til nevral aktivitet (sanseinntrykk) som sendes til hjernen for tolkning kalles transduksjon.
Klikk på en av linkene under for å lese nærmere om våre sanser:
- Sanser, nervesystemet og hjernen
- Syns sans (øyet – Fotoreseptorer)
- Luktesans (nesa – Kjemoreseptorer)
- Høresans (øret – Fotoreseptorer)
- Smakssans (tunga – Kjemoreseptorer)
- Følesans (huden – Mekanoreseptorer)
- Likevektsans (balansesans) og stillingsans
I tillegg har vi reseptorer for å fange opp temperaturfølelse, ubehag og smerte:
