Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 6 av 23 artikler om Studieteknikk

    Denne artikkelen er del 8 av 46 artikler om Læring

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hva er lærenivå?

Lærenivå refererer til ulike stadier eller dybder av læring og forståelse som elever kan oppnå i en utdanningssituasjon. Disse nivåene er viktige for å strukturere læringsmål, undervisningsstrategier og evalueringen.

Georg Millers lærenivå modell

For at ny kunnskap skal å bli “matnyttig” informasjon som vi kan benytte oss av i det daglige arbeidet må kunnskapen gå igjennom ulike lærenivåer. Hvilke lærenivåer informasjonen må passere for å bli matnyttig er vist i Georg Millers lærenivå modell:

Georg Millers læringsmodell
Figur: Georg Millers læringsmodell

Modellen kan forklares slik:

Vet/kan nivå

All læring starter med data og informasjon som skal gi deg kunnskap om noe (vet/kan nivå). Hvordan denne kunnskapen tas inn og blir tolket gjennom persepsjonsprosessen varierer imidlertid fra individ til individ.

Vet hvordan nivå

Når vi har tilegnet oss denne basiskunnskapen, må vi fordøye denne kunnskapen og forstå sammenhengene mellom de ulike enheter, variabler og verdier. Vi går nå fra vag kjennskap til viten om hvordan ferdigheten kan læres (vet hvordan nivå).

For å komme til dette “vet hvordan nivået” må vi stoppe opp hver gang vi har lært noe vesentlig og tenke igjennom:

  • Hva har jeg egentlig lært akkurat nå?
  • Hva og hvordan kan denne kunnskapen brukes?
  • Hvilke forutsetninger bygger denne lærdommen på og hvilke sammenhenger til andre fenomen og teorier finnes?

Sett denne kunnskapen inn i en tankekart og diskuter lærdommen med dine medstudenter, lærere og andre for å skjønne hvordan denne lærdommen kan brukes i praksis.

Utfører nivå

Når vi har forstått den nye kunnskapen og vet hvordan kunnskapen kan brukes, går vi videre til selvstendig utførelser (utfører nivå) for å skaffe oss egne erfaringer om kunnskapen. Dette gjør vi enklest gjennom å bruke lærdommen i praksis og i samtaler med andre.

Handling nivå

Etter hvert som vi får stadig større erfaring vil den nye kunnskapen og de nye ferdighetene som følger med den, begynne å inngå som en naturlig del av våre daglige handlinger (handling nivå). Det er dette lærenivået vi ønsker å nå med vår læring.

Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Skal du lære noe nytt og huske det må du lese aktivt og være kritisk til alt du lærer.

Blooms taksonomi

En kjent modell for å beskrive lærenivåer er Blooms taksonomi, som deler læringsprosessen inn i seks nivåer av kognitiv kompleksitet.

Kunnskap

  • Beskrivelse: Huske fakta, begreper og grunnleggende informasjon.
  • Eksempler: Huske definisjoner, lister, datoer, og grunnleggende prinsipper.
  • Aktiviteter: Flashcards, memorisering, gjenkjenning av nøkkelbegreper.

Forståelse

  • Beskrivelse: Forstå og tolke informasjon.
  • Eksempler: Forklare begreper, oppsummere tekster, beskrive i egne ord.
  • Aktiviteter: Diskusjoner, forklarende essays, konseptkart.

Anvendelse

  • Beskrivelse: Bruke informasjon i nye situasjoner.
  • Eksempler: Løse problemer ved hjelp av lært teori, anvende konsepter til virkelige situasjoner.
  • Aktiviteter: Case-studier, simuleringer, praktiske øvelser.

Analyse

  • Beskrivelse: Dele opp informasjon i deler og forstå struktur og relasjoner.
  • Eksempler: Identifisere komponenter, forstå sammenhenger mellom ideer, finne bevis.
  • Aktiviteter: Analyse av tekster, sammenligne og kontrastere, SWOT-analyser.

Syntese (nå ofte referert til som “Opprettelse”)

  • Beskrivelse: Sette sammen elementer for å danne en ny helhet.
  • Eksempler: Utvikle en ny teori, skrive en novelle, designe et eksperiment.
  • Aktiviteter: Prosjektarbeid, kreative oppgaver, utvikling av nye ideer.

Evaluering

  • Beskrivelse: Bedømme verdien eller kvaliteten på noe basert på kriterier og standarder.
  • Eksempler: Kritisk vurdere et argument, gi tilbakemelding på arbeid, sammenligne ulike tilnærminger.
  • Aktiviteter: Debatter, peer-review, evaluering av prosjekter.

Bruk av lærenivåer i undervisning

  • Læringsmål: Klare læringsmål kan etableres for hver nivå, og hjelpe elevene å forstå hva som forventes av dem.
  • Undervisningsstrategier: Forskjellige undervisningsmetoder kan brukes for å støtte læring på hvert nivå, fra grunnleggende faktaformidling til komplekse problemløsningsaktiviteter.
  • Vurdering: Evalueringer kan designes for å teste forståelse på alle nivåer, fra multiple choice spørsmål som tester kunnskap, til essayoppgaver som krever syntese og evaluering.

Andre modeller og teorier om lærenivåer

  • Dale’s Cone of Experience: Visualiserer hvordan ulike typer læring fra konkrete erfaringer til abstrakt tenkning påvirker forståelsen.
  • Anderson og Krathwohl’s revisjon av Blooms taksonomi: Oppdaterer Blooms opprinnelige modell med moderne forståelse av kognitive prosesser.
  • Solo taksonomien: Beskriver fem nivåer av forståelse: prestrukturell, unistrukturell, multistrukturell, relasjonell, og utvidet abstrakt.

Viktigheten av å forstå lærenivåer

For lærere og pedagoger er det essensielt å forstå og bruke lærenivåer for å tilpasse undervisningen til elevenes behov og sikre en helhetlig utvikling av deres ferdigheter. Det hjelper også med å identifisere hvor elever trenger støtte og hvordan de kan utfordres til å nå høyere nivåer av tenkning og forståelse.

 

Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Skaff deg oversikt over pensumBevisst og ubevisst læring og hukommelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Forelesning
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Bruk av musikk og lyd i læring
  • Kosthold og læring
  • Task Force eksamen
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Læring-sirkelenLæringsarena >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Kompetanse
  • Modell for personlig læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Læring-sirkelen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Læringsteorier
  • Språk
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Behaviorisme
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering og sensitivering
  • Heuristikk og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Bruk av musikk og lyd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Kunnskap
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.